Lite synes å ha gjort så ondt for det svenske Socialdemokratiske arbeiderpartiet i nyere tid som da de tapte regjeringsmakten i 2022. Da hadde Magdalena Andersson sittet i statsministerstolen i knapt ett år, etter at Stefan Löfven trakk seg.
Inn kom den borgerlige Tidö-regjeringen, bestående av Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, med støtte fra Sverigedemokraterna. Nå kom virkelig Sverige til å gå «lukt åt helvete» var spådommen fra de rødgrønne – både før og etter valget.
Vi venter imidlertid ennå på dommedagen. Tidö-regjeringen har satt inn en enorm innsats på kriminalitetsbekjempelse, innstramning i asyl- og innvandringspolitikken og sikring av stabil energiforsyning.
Mye har lyktes for denne regjeringen, blant annet er det en voldsom nedgang i antallet dødsskytninger, men likevel er den ikke spesielt populær blant velgerne. I alle fall ikke hvis vi skal se på populæriteten til nettopp sosialdemokratene. På meningsmålingene ligger de typisk på rundt 32 prosent. Til sammenligning ligger Sverigedemokraterna (SD) på rundt 19 prosent, og Moderaterna, med statsminister Ulf Kristersson, et par prosentpoeng lavere.
Imidlertid har Magdalena Andersson skjønt at man ikke lengre vinner valg uten å ha en restriktiv innvandringspolitikk. Så da sier hun at sosialdemokratene har akkurat det.
Fnyser av samarbeidspartiene
Både SD og Moderaterna advarer mot økt innvandring ved et maktskifte ved valget i høst, og viser til at sosialdemokratenes støttepartier, enten i eller utenfor regjering, det sosialistiske og venstreradikale Vänsterpartiet (V) og Miljöpartiet de gröna (MP), blant annet vil ha såkalt «solidarisk fordeling» av asylsøkere og flyktninger i Europa.
Men det fnyser Magdalena Andersson av, for med henne ved rattet skal verken V eller MP få noen innflytelse på innvandringspolitikken.
Innvandringsminister Johan Forssell (M) har tallfestet endringen til minst 19.000 flere asylsøkere hvert år, ifølge Aftonbladet.
– MPs politikk er, punkt for punkt, en kopi av det som var gjeldende i 2015. V sier i debatten med meg her i riksdagen at flyktningkrisen ikke var en krise i det hele tatt, sier Forssell.
Det var riktig nok ingen «flyktningkrise» utløst i 2015, det var en folkevandringskrise, også bevist i ettertid ved at mange av dem som kom ikke var hjelpetrengende etter gjeldende regler og konvensjoner – og det gjør faktisk krisen enda større. Hvis man vil ta det innover seg.
Når Magdalena Andersson gjentatte ganger har hevdet at hun vil føre en streng innvandringspolitikk, så samsvarer ikke dette med virkeligheten, hevder Forssell.
Nå har også sosialdemokratene begynt å svinge. For eksempel vil de ikke lenger avskaffe permanent oppholdstillatelse, sier Forssell.
– Det er en åpenbar løgn. Du kan ikke si at du er for en streng asylpolitikk hvis du vil samarbeide med partier som ikke engang trodde at 2015 var en flyktningkrise, sier han og fortsetter:
– Integreringsproblemene vil øke radikalt, og det vil også koste penger. Hvor skal det komme fra? Bør helsevesenet få mindre penger? Bør det være færre lærere på skolene? Bør politibetjenter permitteres? Bør skattene økes?
Spørsmålene i Aftonbladet er berettiget, og man kan ikke annet enn å gi SD plusspoeng for å ha lært Moderaterna ett og annet om konsekvensene av mislykket innvandringspolitikk.
Falskt selvskryt
Ikke overraskende avfeier Andersson de borgerliges kritikk. Hun mener det handler om at «Tidö-partiene er under press på grunn av skandaler og dårlige meningsmålinger».
Politiske skandaler er det så mange av, og det i alle partier, at det i seg selv ikke lengre synes å være et godt argument. Dessuten blåses skandaler opp eller dempes ned, alt ettersom hva MSM mener er politisk formålstjenlig. For eksempel er det avdekket at Vänsterpartiet har tatt inn en rekke terrorfanatikere på sine valglister. Nå skal 25 av disse, av 25 undersøkte, være fjernet. Denne avsløringen i seg selv burde vært en enorm politisk skandale i svensk politikk, men den skaper ikke særlige krigsoverskrifter.
Andersson tar derfor «en Ap» og forteller at deres politikk er veldig t-y-d-e-l-i-g.
– Vi ønsker streng innvandring for folk som kommer til Sverige. Vi ønsker kravbasert integrering, vi vil utvise kriminelle, sier hun.
Med en viss avstand til svensk politikk kan en jo bare undre seg over hvorfor ikke sosialdemokratene har ført en slik politikk i posisjon. Men det har de visst, i alle fall i Anderssons verden:
– Da jeg satt i regjering, gjennomførte vi den største innstrammingen av svensk innvandringspolitikk som noensinne har skjedd, slår Andersson fast.
Det hun ikke så frivillig forteller er at dette skjedde fra høsten 2015 da alle innvandringsliberale måtte se i hvitøyet at deres åpne grenser ville medføre en enorm katastrofe. Derfor kastet alle regjeringer i Vest-Europa seg rundt og innførte tiltak som midlertidige oppholdstillatelser, strammere regler for familiegjenforening og innførte grensekontroller. Året etter, kanskje klokere av skade, ble det innført en strengere midlertidig utlendingslov i Sverige, blant annet med økte krav om selvforsørgelse og språkkunnskaper, som ble permanent fra 2021.
Som dau fisk
Hadde ikke også Sverige gjort slike innstramninger, skjønner vi jo hvor det ville endt. Men det er visst rimelig å villede velgerne ved å først føre en politikk som førte til folkevandringskrisen, for deretter å «ta æren» for en nødvendig snuoperasjon i politikken for å forhindre en enda større katastrofe.
Hvor håpløse de fremtidige samarbeidspartiene MP og V er, forteller også dette en del om: MPs Daniel Helldén gjentar at de skal kjempe for en mer «human innvandringspolitikk» med «solidarisk fordeling av asylsøkere». V-leder Nooshi Dadgostar vil kraftig redusere arbeidsinnvandringen (!) og er ellers åpen for asylsøkere og flyktninger.
Men aller mest viser Magdalena Andersson sitt sanne jeg i SVTs Aktuellt. I debatt med Jimmie Åkesson (SD) pekte hun på at det er «stor støtte i Riksdagen for en streng (innvandrings)politikk, så det er klart at den vil forbli».
Er det ikke søtt dere? Det er noen som har kjempet for å få inn en realitetsorientering i innvandrings- og integreringspolitikken over flere tiår og blitt uthengt og utskjelt som det verste i to sko, men nå når det er «stor støtte» for en stram politikk på området – da gjelder det å flyte med strømmen som dau fisk.
La oss håpe at Sveriges velgere gjennomskuer sosialdemokratenes enorme maktbegjær.