Det er Time Magazine som skriver om justisdepartementets hardere linje mot kriminelle innvandrere som allerede er i besittelse av amerikansk statsborgerskap. De skal, dersom justisdepartementet får det som de vil, fratas statsborgerskapet.
Justisdepartementet kunngjorde det siste tiltaket mandag, og anklaget de 17 amerikanerne for «alvorlige lovbrudd – inkludert seksuelt misbruk av mindreårige, banksvindel og engrosdistribusjon av narkotika uten lisens». Gruppen inkluderer blant annet personer fra land som Cuba, Haiti, Colombia, Mexico og Jamaica.
Myndighetene hevder at flere av dem ga falske eller villedende opplysninger, samt at de ikke oppfyller kravet om «god moral» som kreves for å være amerikansk borger.
Lovlig grunnlag og prosedyre
Den juridiske hjemmelen er Immigration and Nationality Act. Loven åpner for at statsborgerskap kan tilbakekalles dersom det ble oppnådd gjennom svindel, fortielse av vesentlige opplysninger eller vilkårlig feilaktig fremstilling. Justisdepartementet understreker at statsborgerskap er et privilegium, ikke en rettighet, og at misbruk skal ha konsekvenser.
Fungerende justisminister Todd Blanche uttalte ifølge Time Magazine at administrasjonen fører en «zero-tolerance»-politikk: «Når kriminelle utlendinger utnytter statsborgerprosessen ved å bryte loven, skal det få konsekvenser». Samme Blanche ble forøvrig formelt nominert av Trump som justisminister i går.
Dette er den andre runden med tilbakekalling av statsborgerskap på kort tid. For bare en måned siden ble det varslet liknende tiltak mot 12 andre amerikanske statsborgere, blant annet for terrorstøtte, krigsforbrytelser og seksuelt misbruk av barn. Til sammen utgjør dette en markant opptrapping sammenlignet med tidligere år.
Historisk kontekst
Å bli fratatt statsborgerskap har tradisjonelt blitt gjort svært sjeldent i USA. Eksperter har tidligere pekt på at terskelen er høy, fordi det kreves bevis for bevisst bedrag under søknadsprosessen. Ifølge U.S. Citizenship and Immigration Services (USCIS) må det foreligge klar dokumentasjon på at søkeren bevisst skjulte eller løy om vesentlige forhold.
Saker som omhandler tilbaketrekking av statsborgerskap økte også under Trumps første administrasjon, med et gjennomsnitt på 42 slike saker årlig – høyere enn det tidligere gjennomsnittet på 11 årlig mellom 1990 og 2017, ifølge National Immigration Forum, skriver Time Magazine.
Nå ser det ut til at administrasjonen ikke bare vil fortsette, men også forsterke denne linjen.
I et internt skriv fra justisdepartementet i fjor ble det prioritert saker mot personer som utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet, eller som har begått alvorlige forbrytelser de ikke opplyste om under søknadsprosessen for å bli statsborger, opplyses det videre.
Trumps bredere innvandringspolitikk
Tiltakene kommer som en del av Trumps omfattende løfte om massedeportasjoner og strengere kontroll med både ulovlig og lovlig innvandring. Allerede under valgkampen i 2024 lovet han en hard linje, og i andre periode har han fulgt opp med konkrete aksjoner i flere byer.
Presidenten har tidligere uttalt at han vil se på muligheten for å frata statsborgerskap fra personer som «fortjener» å miste det. Uttalelsen utløste bekymring blant immigrasjonsforkjempere og juridiske eksperter, som frykter at ordningen kan utvides og brukes mer vilkårlig, skriver Time Magazine, og slik sett er ikke amerikansk politikk annerledes enn europeisk.
Det står alltid en rekke organisasjoner og tilknyttede advokater klare til å peke på diverse sårbarhetsfaktorer eller farer i de kriminelles opprinnelsesland.
Det bør likevel være åpenbart at å frata statsborgerskap fra grovt kriminelle er nødvendig for å beskytte integriteten i selve statsborgerskapssystemet. Mange av dem som nå rammes, har begått alvorlige forbrytelser etter at de ble formelle borgere av USA. Dette er forbrytelser som, om de hadde vært kjent, ville hindret dem i å få statsborgerskap i utgangspunktet. Å frata borgerskap fra personer som misbruker systemet, er også en beskyttelse av lovlydige innvandrere og amerikanske skattebetalere. Det er naivt å late som alle som får statsborgerskap automatisk blir lojale og lovlydige borgere.
Det velgerne ville ha
Denne nye bølgen med tilbakekalling av statsborgerskap er et signal om at Trump-administrasjonen ikke bare fokuserer på ulovlig innvandring og grensekontroll, men også vil rydde opp blant dem som allerede har fått lovlig opphold og statsborgerskap. Det handler om å gjenopprette tillit til systemet og sende et tydelig budskap om at amerikansk statsborgerskap er ikke en blankofullmakt til kriminalitet.
Samtidig reiser sakene spørsmål om balansen mellom rettssikkerhet og effektiv immigrasjonskontroll. Hvor langt skal myndighetene gå for å tilbakekalle et statsborgerskap som en gang er gitt? Og hvordan påvirker dette integreringen av lovlydige innvandrere som har gjort alt riktig?
For mange amerikanere som støtter Trump, er dette en nødvendig korreksjon etter år med løssluppen immigrasjonspolitikk under tidligere administrasjoner. For motstandere er det et skritt mot en mer autoritær og ekskluderende stat.
Uavhengig av synspunkt markerer den pågående innsatsen et skifte i amerikansk innvandringspolitikk. Der tidligere administrasjoner i liten grad brukte tilbakekallingsverktøyet, gjør Trump det til et aktivt politisk virkemiddel. Med fortsatt fokus på nasjonal sikkerhet, kriminalitet og ressursbruk, tyder mye på at flere saker vil følge, og dette er utvilsomt den delen av Trumps politikk velgerne stemte ja til.