For det må være nettopp å markere avstand som trigger The Bank of England til å fjerne historiske, britiske skikkelser fra pengesedler og erstatte dem med ufarlige, eller rettere sagt: uskyldige, skapninger fra dyrelivet.
Hvorfor skulle en ellers tolke og dømme fortidige hendelser, personer eller handlinger ut fra moderne standarder, verdier og kunnskap om det ikke var for å vise hvor inkluderende og human man er (blitt)? Og etter all sannsynlighet er det med England som med Tyskland: fortidens mørke skygger er ikke bare å bli kvitt. Det britiske imperiet var verdenshistoriens største kolonimakt, og det vil mange for alt i verden at man glemmer – selv om imperiets forsvarere prøver å minne om at alt ikke var helsvart, som for eksempel fremveksten av infrastruktur og institusjoner, samt handel og globalisering.
Det er nettopp dette som ligger i historisk presentisme. Man bruker nåtidens etiske briller for å fordømme historiske aktører, heller enn å forsøke å forstå deres beveggrunner i deres egen samtid. Dette sammen med å bygge opp en forventning om at folk i fortiden burde (!) ha visst eller handlet som oss i dag. Når denne «fordømmelsen» ikke ligger opp i dagen, er det alltids noen som trer frem og ikler seg den moralske kappen – ikke uvanlig kunstnere og politikere (som på mange måter er to sider av samme sak).
Sikkerhet, klynker sentralbanken
Nå hevder alltids The Bank of England at det ligger helt andre beveggrunner bak å skrote historiske personligheter til fordel for noen fra dyreriket som det er lite å laste for (i ettertid). Ifølge sentralbanken handler det nemlig om sikkerhet. Det heter at britiske sedler må endre sitt fysiske format for å ligge ett skritt foran svindlere, som har blitt mer og mer dyktige til å utvikle forfalskede sedler.
Denne debatten er langt fra ny. Tilbake til 2013 opprettet The Bank of England et såkalt uavhengig råd, Banknote Character Advisory Committee, som har levert rapporter og anbefalinger om hvem som skal pryde britiske pengesedler. I juli 2025 ble det avholdt en offentlig høring, der kriteriene blant annet var at det/de som skulle erstatte de historiske skikkelsene måtte:
- symbolisere Storbritannia
- resonnere med publikum
- ikke være splittende/støtende
- være varige
Hva av dette som kan kobles med sikkerhet får banken svare for. Og for virkelig å finne gehør hos publikum skal sentralbanken i oktober 2025 ha bestilt en undersøkelse fra et konsulentfirma (Savanta) om publikums oppfatning av motivene på de britiske sedlene.
Ifølge The Telegraph er det ikke bare rådets konklusjon om at de historiske skikkelsene på pengesedlene kan oppfattes som for «kontroversielle og ikke representative for Storbritannias kulturelle og naturlige mangfold», men at dette var «elitistiske og splittende» personer.
De historiske skikkelsene og sedlene dette handler om er Winston Churchill (£5), Jane Austen (£10), JMW Turner (£20) og Alan Turing (£50).
Tåker ikke nåtidenes lys
Det er å anta at de fleste kjenner til Winston Churchill (1874–1965), men selv valgte jeg å sjekke Jane Austen, JMW Turner og Alan Turing.
Kort fortalt er Jane Austen (1775–1817) en av Englands mest kjente forfattere som skrev en rekke romaner med det som omtales som skarp samfunnssatire, humor og treffende kvinneportretter. Hun døde som 41-åring (dødsårsaken er ukjent, men det antas sykdom).
JMW Turner, Joseph Mallord William Turner (1775–1851), maler som skal være kjent for sine romantiske landskapsmalerier, ekspressive fargebruk og dramatiske skildringer av lys og vær. Han giftet seg aldri, men hadde to barn med en elskerinne. Tyve år etter hans død, og etter krangel om testamentet hans, ble kunstverkene hans levert til British Museum.
Alan Turing (1912–1954) var en matematiker og informatiker som gjerne omtales som «datamaskinenes far». Under andre verdenskrig skal han blant annet ha avkodet de krypterte meldingene fra nazistene, som antas både å ha forkortet krigen med mange år og reddet millioner av menneskeliv. I 1936 skal han ha lansert en teoretisk modell for hvordan en generell datamaskin fungerer, som igjen dannet det matematiske fundamentet for all moderne programmering. I 1952 ble han dømt for homofili, tvunget til kjemisk kastrering, mistet sikkerhetsklareringen, og døde av cyanidforgiftning (41 år).
Hva er det så disse historiske skikkelsene ikke tåler av nåtidens lys?
Splittende og elitistiske – men ikke Kong Charles?
Ifølge Banknote Character Advisory Committees rapport var de aller fleste av dem som ble studert (de telte til sammen 119) historiske skikkelser på sedler som var «potensielt splittende, elitistiske og frakoblet deres egne erfaringer».
Så da vet vi det: Kompromissløs motstand mot nazismen, usedvanlig formidlingsevne og markant personlighet, som det kan tyde på at de fleste av disse hadde, lar seg ikke forene med «Storbritannias kulturelle og naturlige mangfold». Vi trenger ikke lengre lure på hvorfor det går den veien høna sparker med Vesten.
Men Kong Charles – som prøves gjøres mest kjent for sitt engasjement for miljøvern, men som er mest kjent for sitt utroskap til Diana med et parallelt forhold til Camilla Parker-Bowles – han skal fortsatt få lov å pryde forsiden til de britiske pengesedlene £5, £10, £20 og £50.
Men på baksiden skal altså en lundefugl, en mår, en havørn, en rødrev eller lignende i fremtiden kunne virke samlende. «Dyrtid» har med det fått en ny dimensjon.
Publikum har frem til 3. juli til å avgi stemmer – på opptil to dyr i hver kategori – for å redusere listen til topp fire. Men det er Bank of Englands sjef, Andrew Bailey, som ingen vel kan finne på å kalle elitist?, som har det siste ordet.