Man får hva man velger. Selvfølgelig er det slik. Den nye danske regjeringen er nettopp et tydelig produkt av hva velgerne ønsket seg: Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne i samme regjering med Enhedslisten og Alternativet som støttepartier.
Man kan velge å tro at den nye konstellasjonen ikke vil overleve når høststormene blåser gjennom Folketinget. Men ferden videre vet ingen noe særlig om – annet enn at på innvandringsfeltet nå virker svært mye høyst usikkert. Ikke minst tildeling av statsborgerskap.
I den forutgående regjeringen, også ledet av sosialdemokratenes Mette Frederiksen, ble reglene for statsborgerskap strammet betydelig inn, og Danmark ble med dette det strengeste landet i Vest-Europa for tildeling av statsborgerskap.
Før valget satte endog Frederiksens mannskap ned et ekspertutvalg. Oppdraget som ble gitt var at statsborgerskap skal forbeholdes «… de utlendinger som bidrar positivt til det danske samfunnet og som har tatt Danmark og de grunnleggende verdiene og frihetsrettighetene til seg». Altså skal det ikke deles ut statsborgerskap til dem man ikke er sikre på vil støtte opp om det danske demokratiets verdier fullt og helt.
Egentlig helt logisk. Man slipper ikke inn reven i hønsegården.
Konkret lød oppdraget videre slik: å undersøke «om det er juridisk, teknisk og praktisk mulig å innføre en screening for antidemokratiske uttrykk og holdninger, og hvilke parametere en slik screening om nødvendig måtte baseres på».
«Kommer tilbake til» innvandringsspørsmål
Før valget var Frederiksen og hennes kollega, daværende innvandrings- og integreringsminister, Kaare Dybvad særdeles tydelig. Dybvad erklærte at det er «helt naturlig at utlendinger som får dansk statsborgerskap deler våre demokratiske verdier. Vi må gjøre alt i vår makt for å sikre det». Frederiksen sa på sin side dette: «Og derfor vil jeg også være helt ærlig og si at vi ikke kommer til å lette på mulighetene for å bli dansk statsborger.»
Så hva står i det nye regjeringsgrunnlaget om dette avgjørende spørsmålet for dansk fremtid? Statsborgerskap er ikke nevnt med ett ord (ei heller en rekke av de andre utfordringene som følger med en ikke-bærekraftig innvandring, som for eksempel utreise-/asylsenter i tredjeland).
Hva gjør så den nye innvandringsministeren Morten Bødskov (S), som har en utpreget rød, verdipolitisk profil i motsetning til sin forgjenger, når han blir konfrontert med dette faktum og spørsmålet: «Bør det være enklere eller vanskeligere å bli dansk statsborger?»
Bødskov leverer svaret regjeringen nå leverer på alt innen innvandringens konsekvenser: regjeringen «har ikke tatt stilling til» dette ennå. Vel så interessant: Bødskov sier at man ikke tar stilling før det lages en ny statsborgeravtale. Han vedgår at dette er en sentral politisk sak som «(vi) kommer tilbake til».
Av dette kan man med rette utlede at ytre venstre flanke i regjeringen kan få mer enn en hånd på rattet i det spørsmålet som mer enn noe annet avgjør Danmarks fremtid: den demografiske utviklingen. For samtlige partier i regjering, utenom Socialdemokratet, og de to støttespillerne av regjeringen, ønsker å sette Danmarks dører mer enn på gløtt.
Det ligger med andre ord an til at den ideologiske screeningen som borgerlig side ønsker seg, og som S var tilhenger av før valget, skrotes, til fordel for de ytterliggående Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti (SF), Enhedslisten og Alternativet – de som ikke ser ut til å bry seg om Danmark skal forbli et hjem for danskene. Når det gjelder Løkkes Moderaterne er han som alltid der egen makt er.
Derfor er verken «statsborgerskap» eller «nasjonalitet» nevnt med ett eneste ord i regjeringsgrunnlaget. Og dette vekker politisk oppsikt, skriver Berlingske, fordi innvandringspolitikk ble ansett som en av de vanskeligste kampene for en regjering med med deltakelse fra ytre venstre flanke.
For statsborgerskap berører selve kjernen i den danske identiteten: «hva vil det si å være dansk?»
«Veldig bekymret», sier Støjberg
Ikke minst er den nye politiske situasjonen etter valget spesiell fordi både Socialdemokratiet og hele den borgerlige side – altså et betydelig flertall i dansk politikk – ønsker å stramme inn muligheten for å få det røde danske passet. Det ligger med andre ord an til at et ytterliggående mindretall skal få avgjøre hvem som blir dansk statsborger i årene som ligger foran oss. Kan Frederiksen virkelig klare å svelge denne kamelen eller fører den rett ut i regjeringskrise allerede til høsten?
Forrige innvandringsminister, Rasmus Stoklund, var for en screening. Dagens minister Bødskov holder kortene tett til brystet, men gitt hans radikale verdimessige ståsted kan man vel anta hvilken vei det går: slusene åpens for statsborgerskap.
14.300 personer står i kø i Danmark for å få statsborgerskap, det er med andre ord en hel mindre by.
Inger Støjberg i Danmarksdemokraterne ønsker at Socialdemokratiet lager en ny avtale om statsborgerskap med flertallet i Folketinget,
«Jeg er veldig bekymret for hva som vil skje hvis Mette Frederiksen inngår en statsborgerskapsavtale med partiene hun for tiden forhandler med på Marienborg. Tiden er inne for å stramme inn, ikke å slappe av», sier Støjberg.
Derfor ønsker hun en «garanti» for at Mette Frederiksen ikke vil inngå en ny avtale om statsborgerskap med venstresiden.
En slik avtale vil få store og irreversible konsekvenser for Danmark, lyder advarselen.
Vi er i dag i 2026, altså nøyaktig et kvart århundre etter at statsminister Anders Fogh Rasmussen (Venstre) og hans kollega Bertel Haarder la om dansk innvandringspolitikk radikalt og med det ble det mest restriktive partiet i hele Vest-Europa. Med alle de åpenbare problemene som innvandringen fra det utvidede Midtøsten skaper, er det mildt sagt forstemmende at så mange politikere fremdeles nekter å ta innover seg denne innvandringens dypt negative konsekvenser, men fortsetter å kjøre sitt eget land nærmere et stup ingen av oss vet hvor bringer oss.
Men vi vet at vi bringes til et sted som ikke ligner det trygge, harmoniske og velfungerende samfunnet vi en gang kjente.
Hvor langt ute ideologisk alt for mange politikere faktisk er, beviser eksempelvis regjeringspartiet SF med følgende standpunkt: Alle flyktninger og migranter som er oppvokst i Danmark skal automatisk fa dansk statsborgerskap når de fyller 18 år Ikke ett eneste krav til hvilke verdier man innehar, og det dertil i et Vest-Europa som får flere og flere unge fra det utvidede Midtøsten som avviser demokratiet vårt og som rett og slett bekjenner seg til barbariske sharialover.
Illustrasjon: HRS