Like sikkert som at etter vinteren kommer våren, er det at politisk ledelse snakker om de samme problemene år etter år – uten at problemene løses.
«Nyheten» om at hele en av fem elever i Osloskolen må ha spesialundervisning i norsk, føyer seg inn i dette mønsteret. Liknende «nyheter» har vi blitt fôret med i minimum 20 år nå, og det kan ikke observeres en lysning i skogen.
Ikke lyttet til advarsler
I Osloskolen er det 151 kommunale barne- og ungdomsskoler. Disse skolene har til sammen 64.675 elever i skoleåret 2025/2026, heter det hos Oslo kommune.
7,3 prosent av elevene i grunnskolen i Oslo fikk individuelt tilrettelagt opplæring i 2025/2026, heter det videre, mens 22 prosent av elevmassen har rett til særskilt spåkopplæring. Det er det sistnevnte tallet som får Høyres byråd for utdanning, Julie Midtgarden Remen, til å karakterisere situasjonen som en «integreringskrise».
Disse elevene har større risiko for å få dårligere karakterer, falle ut av videregående skole og dermed «utdannes» til arbeidsledighet.
Remen konstatere følgende: – Det er alvorlig at Oslo har altfor mange elever som ikke kan språket godt nok.
En mer intetsigende kommentar er ikke lett å tenke seg til. Eller jo – men intetsigende er den uansett.
Advarslene har vært mange i årenes løp, virkelighetsbeskrivelsene like så. Forslag har også blitt fremmet som etter all sannsynlighet ville ha løst problemet for lengst:
- Foreldre som ikke har klart å lære barna sine norsk når barnet kommer til fireårs-kontrollen på helsestasjonen, skal selv betale for språkopplæring av barnet i barnehagen frem til skolestart.
- Innvandringsstopp til Oslo (og helst hele landet) inntil alle de ulike «integreringskrisene» er løst.
- Hjemsendelse av familier som aktivt fravelger det norske samfunnet, dertil forakter vår kultur.
Skattebetalerne igjen – hva med foreldrene?
Byrådet har nå sendt en temaplan på høring, «Like muligheter fra start».
Planen skal sikre tidlig og mer systematisk innsats i språk, lesing, skriving og regning – allerede fra barnehagealder.
Dette høres vel og bra ut, og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) kommenterer planen slik:
– Like muligheter fra start betyr at ingen barn skal stille bakerst i køen på grunn av et utgangspunkt de ikke selv har valgt. I Oslo i dag finnes det barn som sitter i et klasserom uten å forstå det som blir sagt. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere. Byrådets ambisjon er klinkende klar: Hvert eneste barn i Oslo skal kunne norsk godt nok til å følge undervisningen, og lære det de trenger for videre utdanning og jobb.
Resultatene av denne planen forventer politisk ledelse i hovedstaden vil gjøre seg gjeldende i neste styringsperiode. Hvordan man skal kunne få gode resultater av planen, er det grunn til å stille spørsmål ved, for det finnes mang en barnehage i Oslo der det knapt er norske barn. Og der også personalet strever med norskkunnskaper, all den tid barnehagen i flere år har vært brukt som «integreringstiltak» ved sysselsetting av ikke-vestlige som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet.
Man har virkelig skapt seg selv nær sagt uoverkommelige problemer i den neste generasjonen også – og vel så det. Nylig også kommet frem i Lillestrøm der en regningen kommunen har fått etter et stormøte på skolen for foreldre er på 15 tolker. Hvor mye bare dét koster skattebetalerne, opplyses ikke. Men tolkesatsen for skoler er på 600 – 1.000 kroner i timen, pluss tillegg for reising.
Tapt terreng kan gjenvinnes, sa president Roosevelt. Han fortsatte slik: Det kan ikke tapt tid.
At vi har en «integreringskrise» i 3. og 4. generasjon, også etter nå rundt 60 års innvandring fra Afrika og Asia, sier egentlig alt om den norske tilstanden. Sagt på en annen måte: Lykke til med den gamle ideen om integrering.