I går fortalte en svært fornøyd Kaja Kallas, EUs utenrikssjef, at Canada er en slags del av Europa. Europa handler om verdier og prinsipper,
fastslo Kallas, og slo en strek over geografien.
Kommentarfeltet på X lot seg ikke begeistre nevneverdig av Kallas’ verdiposering, der det gjennomgående spørsmålet til EUs utenrikssjef var «hvilke verdier?» og forargelse over masseinnvandring, dyrtid og en udemokratisk utvalgt elite som beriker seg selv.
Men når EU inviterer Canada og landets statsminister Mike Carney promoterer et sterkere forsvarssamarbeid mellom EU og Canada, sier begge parter unektelig at det handler om verdier. Det er inkludering og en ny verdensorden og mange store ord som ytres.
At kritiske stemmer på X har et poeng eller tre, er likevel tydelig når man ser på hva som parallelt har lekket ut i kanadiske medier.
Sjokkrapporten
Det er Juno News som har fått tak i en rapport fra det kanadiske forsvaret som hittil har vært holdt utenfor offentlighet. Rapporten er skrevet av oberstløytnant Marc R. Kieley, kommandant for Canadian Forces Leadership and Recruit School (CFLRS). Rapporten belyser hvor vanskelig det er å overføre felles verdier fra festtaler til felten, så å si. Juno News innleder saken sin slik:
CAF-treningstropp med 83 % ikke-statsborgere som har havnet i etniske interne stridigheter – En eksplosiv intern CAF-rapport avslører at en offiserstropp fra Quebec er dominert av ikke-statsborgere som har havnet i etniske interne stridigheter, mangel på «respekt for kvinner» fra jevnaldrende og elendige eksamensrater.
CAF er som leserne antakelig allerede har forstått, en forkortelse for Canadian Armed Forces.
Rekrutteringspress og politiske endringer
Canada har slitt med personellmangel i forsvaret i flere år. For å løse dette åpnet myndighetene i 2022 for at permanent residents, altså fastboende uten statsborgerskap, kunne rekrutteres til forsvaret. Reglene ble ytterligere lempet på i 2024, med redusert screening, fjerning av egnethetstester og lavere fysiske krav.
De nedsatte kravene gjorde at CAF fra i fjor til i år rekrutterte rundt 1.400 personer uten kanadisk statsborgerskap, noe som var en kraftig økning fra tidligere år. Regjeringen feiret dette som en stor seier og viste til at det var den største rekrutteringen til forsvaret på 30 år.
Problemet var bare at mange av de nye rekruttene knapt hadde bodd i Canada – noen bare i tre måneder – da de startet opplæring.
Resultatet var, slik Juno News belyser, at det ga helt håpløse utslag, eksempelvis kadettskoler så å si blottet for kanadiere.
Konkrete problemer belyst i rapporten
Uintegrerte innvandrere med bakgrunn i konfliktområder tok med seg konfliktene fra hjemlandene inn i forsvaret. Dette har gitt sterke konflikter mellom ulike kulturelle grupper, spesielt mellom rekrutter fra Kamerun og Elfenbenskysten, som angrep hverandre. Det kom i tillegg anklager om rasisme både mellom kandidatene og mot instruktører, for rasisme er selvsagt ikke noe enestående vestlig fenomen.
Deretter belyses kultursjokket. Mange hadde ikke tilpasset seg kanadisk samfunn eller militærkultur. Noen så militærtjeneste som en vanlig offentlig jobb og forventet å dra hjem etter grunnopplæring.
Språk og kommunikasjon var gjennomgående vanskelig, der de nyankomne naturlig nok hadde svake muntlige ferdigheter i engelsk og fransk.
Rapporten belyser også holdninger til kvinner. Flere rekrutter hadde aldri tidligere bodd sammen med det motsatte kjønn eller vært forventet å behandle kvinner som likestilte. Manglende respekt for kvinnelige troppsmedlemmer var et gjennomgående problem.
Rapporten retter også kritikk mot kanadiske rekrutter, som jevnt skårer dårlig på fysisk form og mental helse. Lavere fysisk form blant engelskspråklige grupper der hovedvekten er kanadiere, samt en dramatisk økning i mentale helseproblemer som angst, trekkes fram som problemer det haster å gjøre noe med.
Likevel er det instruktører i franskspråklige enheter som beskrives som hardest rammet av de slappe opptakskravene, der mange stilte spørsmål ved om det var riktig å gi offisersutdanning til personer som ennå ikke var kanadiske statsborgere.
Anbefalinger i rapporten
Oberstløytnant Marc R. Kieley, som har skrevet rapporten, har klare anbefalinger til landets inkluderende politikere når det gjelder å bygge et fungerende forsvar. Oppsummert er dette hva han anbefaler:
- Gjeninnføring av offisielle språktester.
- Begrensning av andelen uten statsborgerskap i forfremmelser til 20–25 %.
- Strengere fysiske tester, egnethetstester og screening for psykiske helseproblemer.
- Bedre vurdering av om ikke-statsborgere bør få offisersroller.
Myndighetene har senere strammet inn noe og krever nå minst tre års opphold i Canada før man kan søke seg til rekruttskolen, men Kieleys poeng blir stående. Et moderne forsvar krever disiplin, tillit, felles verdier, høy teknisk kompetanse og evne til å fungere under ekstremt press. Når man senker terskelen dramatisk for å fylle kvoter – drevet av ønsket om «synlige minoriteter» og rask vekst – risikerer man å undergrave selve kjernen i en slagkraftig styrke.
Forsvaret fordrer ekte verdier
Etniske spenninger mellom ulike innvandrergrupper, problemer med likestilling og svak integrering, er ikke overraskende når man har mennesker med svært kort botid og ulike kulturelle forutsetninger. Militæret er ikke en vanlig arbeidsplass, det er en institusjon der lojalitet mot nasjonen, enhet og – enten man liker det eller ei – evne til å drepe og dø sammen, er avgjørende. Lav tillit og interne konflikter kan i verste fall koste liv i en reell krisesituasjon.
Et sterkt forsvar trenger rekrutter som identifiserer seg med landet de skal forsvare, har tilstrekkelig kompetanse og deler grunnleggende verdier. De løse reglene ser ut til å ha gitt motsatt effekt. De har flere kropper, men svekket samhold og operativ evne. Det bør være en advarsel ikke bare for Canada, men for alle vestlige land som eksperimenterer med lignende tilnærming, Norge inkludert.
Verdier er tross alt mer enn et ord på glossy papir.
Hovedillustrasjon: Kanadiske styrker får våpentrening i Ottawa. Wikimedia Commons.