Hva som har foregått i korridorene i forkant av utnevnelsen av Peter Mandelson som ambassadør til USA, blir stadig bedre opplyst, og det framstår hevet over enhver tvil at Labours statsminister Keir Starmer bevisst har villedet Underhuset. De pågående høringene i Underhusets utenrikskomité har avdekket at Starmer jobbet hardt i kulissene for at Mandelson skulle utnevnes, til tross for advarsler om hans forbindelser, og før den fulle sikkerhetssjekken var ferdig.
Tirsdag var det UD-toppen Sir Olly Robbins (Permanent Under-Secretary) som avga sin forklaring. Robbins fikk sparken av Starmer etter at det framkom at Mandelson ikke fikk sikkerhetsklarering, men det er Robbins vitnemål som har fått den konservative partilederen Kemi Badenoch til å se rødt.
Robbins beskrev et «konstant press» og en «dismissive attitude» fra Downing Street mot sikkerhetsprosessen. Han sa det var en «atmosfære av konstant jag» for å få Mandelson på plass så raskt som mulig, spesielt i forkant av Donald Trumps andre presidentperiode. Robbins understreket at Foreign Office likevel gjennomførte prosessen etter «normal høy standard», men at Starmer bare var opptatt av «når», ikke «om» utnevnelsen kunne skje.
Epstein-forbindelsen
Peter Mandelsons forbindelser til Jeffrey Epstein er en av de mest omtalte delene av den pågående britiske politiske skandalen. Forholdet mellom den tidligere Labour-ministeren, EU-kommissæren og ambassadøren Peter Mandelson og den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein strakte seg fra minst 2002 til minst 2011 – altså både før og etter Epsteins første domfellelse i 2008.
Mandelson skal ha besøkt Epsteins leilighet i New York mens Epstein satt i fengsel. I e-poster uttrykte Mandelson sterk støtte. «I think the world of you» og oppfordret Epstein til å kjempe for å bli løslatt tidlig. Han skrev også at han følte seg «hopeless and furious» over det som hadde skjedd.
Mens Mandelson var Business Secretary i Gordon Browns regjering under finanskrisen, skal han ha sendt konfidensiell regjeringinformasjon til Epstein. Dette inkluderer interne notater om britiske tiltak etter krisen, planer om en engangsskatt på bankbonuser, og informasjon om EUs planlagte redningspakke på 500 milliarder euro. Epstein hadde tilknytning til finansmiljøet. Dette er den alvorligste anklagen mot Mandelson.
Forholdet fortsatte tilsynelatende inn i 2011 og senere og det finnes kontakt så sent som 2016. Det har også blitt avdekket pengeoverføringer fra Epstein til Mandelson, og i Epstein-filene ligger det bilder av Mandelson hos Epstein, inkludert bilder der han står sammen med en ung kvinne med sladdet ansikt.
Spørsmålet er altså hvor mye Starmer visste, og hvor mye han så gjennom fingrene på Mandelsons aktiviteter.
Andre avsløringer
Robbins’ vitnemål brakte også frem en ny dimensjon. I mars i fjor ba Starmer Robbins om å se på mulige «head of mission»-stillinger (ambassadørposter) for Starmer’s daværende kommunikasjonssjef, Robbins ble instruert om å holde dette hemmelig, til og med for utenriksministeren, noe han beskrev som «uncomfortable», ifølge The Guardian.
Robbins beskrev samtalene som en del av et mer generelt press fra folk på toppen av regjeringen for å plassere høytstående politiske skikkelser i ledende diplomatiske stillinger. Han kom med avsløringen mens han vitnet for komiteen om utnevnelsen av Peter Mandelson til Washington-ambassadør.
«Det var flere diskusjoner initiert av Downing Street 10 med meg om potensielt å finne en ny stilling for Matthew Doyle, som da var statsministerens kommunikasjonsdirektør», sa han. «Jeg fikk streng instruksjon om ikke å diskutere det med den daværende utenriksministeren.»
Doyle ble senere suspendert fra Labour etter avsløringer om at han hadde støttet en tidligere Labour-rådgiver, Sean Morton, som ble dømt for besittelse av barnepornografi.
Dette har forsterket inntrykket av at Downing Street forsøkte å plassere nære medarbeidere i høye stillinger uten noen form for åpenhet. Vennskap, kjennskap og faenskap, der altså.
Press for Starmers avgang
Nå vokser presset mot Starmer etter intens debatt om dømmekraft, sikkerhetsklarering og transparens i britisk politikk. Det er ingen som lenger har tiltro til at han ikke visste at Mandelson utgjorde en sikkerhetsrisiko. Starmer har innrømmet at han tok feil i utnevnelsen og anklaget Mandelson for å ha løyet om omfanget av vennskapet, men vitnemålene i Underhuset svekker Starmers troverdighet.
Skandalen har bidratt til politisk krise for Labour-regjeringen, med krav om Starmers avgang. Kemi Badenoch er ikke alene. Flere opposisjonspolitikere, inkludert Liberal Democrats’ Ed Davey, har sluttet seg til kravet.