NRKs rapport har overskriften Bygda skal ta imot fleire hundre asylsøkjarar om nokre veker: – Omtrent umogleg. Den som påpeker at oppdraget blir nær umulig, er ordfører i Narvik kommune, Rune Edvardsen.
Ingen skal betvile at det skal bli litt av en utfordring. Den vesle bygda Håkvik har 700 innbyggere, men er hastepålagt av UD å ta imot 300 asylsøkere.
Edvardsen er ikke alene om å reagere. På nordsiden av Vestfjorden i Nordland kommune ligger bygda Lødingen.
Lødingen er ein liten kommune med i underkant av 2000 innbyggjarar.
Dei skal ta imot 150 asylsøkarar. Det same skal Fauske, Senja og Tjeldsund.
Lødingen hadde eit mottak, etablert i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina.
Men mottaket vart derimot lagt ned i fjor.
No er utfordringa å få tilbake dei som var tilsett der, seier ordførar Hugo Jacobsen (Ap) til NRK.
Problemet viser seg å være større enn å få tilbake de ansatte. Kommunen er oppført på Robek-lista og har dermed en svært trang økonomi. Ordføreren sier han har erfaring med at asylmottak ikke fullfinansieres av staten, og han bekymrer seg i likhet med bygdas innbyggere over hvordan kommunen skal være i stand til å gjennomføre asyloppdraget uten at det går ut over lokalbefolkningen.
– Mange av innbyggjarane er positive til eit asylmottak, men ikkje når kommunen ikkje klarer å handtere eigne utgifter. Folk fryktar at dette vil gå utover deira tilbod.
Enorme kostnader
Hvem de nye 3.600 asylsøkerne er, sier UDI ingenting om i NRKs sak, men det er ikke urimelig å anta at det er uroen i Midtøsten som gjør at departementet forventer en boost i antallet asylsøkere. Ikke minst er dette sannsynlig utfra opplysningene om at mottaket for ukrainere i Lødingen ble nedlagt i fjor.
Erfaringene fra tidligere bølger viser at asylsøkere fra MENApt ofte innebærer lengre saksbehandlingstid, større behov for tolketjenester, barnevern, helsehjelp og oppfølging av traumer og kulturkonflikter.
Kostnadene ved asylmottak er enorme. Boliger, helsetjenester, sikkerhet, tolker og langvarig integreringsarbeid koster skjorta. I tillegg kommer de sosiale kostnadene. Regjeringen skyver regningen over på kommunene, samtidig som den samme regjeringen tidligere har lovet å styrke velferden i distriktene. Resultatet blir mindre penger til skole og eldreomsorg, mens asylmottakene får prioritet.
Hvor mange asylsøkere tåler velferdsstaten og de små lokalsamfunnene før man kan si åpent at systemet kneler?
Dette skjer i en politisk tid der debattene i andre vesteuropeiske land handler om remigrasjon. Nettopp fordi den økende erkjennelsen er at asylsystemet har kollapset. Systemet tilhører en tid der politisk ledelse ikke forstod de uoverkommelige kulturelle og økonomiske barrierene denne formen for innvandring ville skape. Men for statsminister Støre og justisminister Aas-Hansen skal Norge fortsette i det gamle sporet og styre «Norge «trygt», som er regjeringens mantra hver eneste gang vi opplyste borgere selv kan konstatere at løypa som stakes ut er det motsatte av en god styring for landet.
«Trygg styring»
Støre-regjeringen har lagt frem «Regjeringens plan for Norge (2025–29)». Den presenteres slik:
Når vi skaper trygghet for fremtiden, åpnes muligheter for alle. Regjeringens plan for Norge bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt. Ved å gjøre vår plikt før vi krever vår rett, og ved å skape mer og dele bedre, styrker vi både tryggheten og mulighetene – sammen.
Man tar seg i å undre seg: Tror Støre og co på det de selv sier? Tror de på sin egen virkelighetsbeskrivelse? Tror de folk tror på denne beskrivelsen, at folk kjenner igjen det sterke fellesskapet, den høye tilliten med den høye familieinnvandringen og nå 24 nye permanente asylmottak?
La det være klart: Norge trenger innvandring. Av kvalifiserte personer fra en kulturkrets som lar seg absorbere inn i det norske fellesskapet. Det handler altså ikke om å være mot all innvandring, langt derifra. Men vi vet nok nå om hvem som typisk tar seg til Norge som asylsøkere fra ikke-vestlige land. Det er de samme som bunner enhver statistikk over bidrag til fellesskapet – økonomisk og verdimessig.