Houthiene er ikke en direkte underavdeling av Irans militære styrker, men en del av Irans bredere «Axis of Resistance», et nettverk av væpnede grupper som deler ideologisk motstand mot USA, Israel og sunni-dominerte regimer i regionen. Forholdet beskrives ofte som et partnerskap der Iran gir støtte, mens Houthiene beholder en viss autonomi.
Irans støtte til Houthiene
Iran har støttet Houthiene siden gruppen vokste frem som opprørere mot den jemenittiske regjeringen, og gruppen kan bli en vesentlig brikke i det geopolitiske spillet i Midtøsten. Hvorfor forstår man godt når man ser på kartet som viser ikke bare Hormuz-stredet, men også Bab al-Mandeb, der Houthiene opererer. Kartet er hentet fra den omfattende artikkelen The Wall Street Journal har publisert.
Den iranske støtten til gruppen omfatter blant annet våpen og teknologi, ved smugling av missiler, droner, radarutstyr og komponenter via IRGC, den iranske revolusjonsgarden. I fjor ble en stor iransk våpensending beslaglagt. I tillegg finnes det iranske og libanesiske Hezbollah-rådgivere i Sanaa som gir Houthiene opplæring, og Iran har bidratt til å bygge opp Houthienes evne til asymmetrisk krigføring, inkludert angrep med droner og ballistiske missiler.
Eksperter understreker at Houthiene er den mest uavhengige av Irans proxyer. De prioriterer ofte egne interesser i Yemen, men deler geopolitiske mål med Teheran. Under Gaza-krigen viste de kapasitet ved å angripe skip i Rødehavet, noe som halverte trafikken gjennom Bab al-Mandeb i perioder.
Houthienes rolle i dag
I den nåværende Iran-krigen har Houthiene engasjert seg ved å skyte ballistiske missiler og droner mot Israel siden slutten av mars. De har koordinert angrep med Iran og Hezbollah og har truet med å stenge Bab al-Mandeb hvis konflikten eskalerer ytterligere, spesielt hvis Gulfstatene engasjerer seg direkte mot Iran.
WSJ-artikkelen peker på at Iran presser Houthiene til å gjenoppta angrep på skipsfart i Rødehavet. Houthi-ledere har selv bekreftet at stenging av stredet er «et yemenittisk alternativ».
En iransk rådgiver til øverste leder har uttalt at Iran ser på Bab al-Mandeb på samme måte som Hormuz, der ett signal kan forstyrre global energi- og handelsflyt, skrev Time for mindre enn en uke siden.
Dette er selvsagt strategisk smart for Iran. Mens Teheran kontrollerer Hormuz direkte via IRGC, bruker de Houthiene som en «reservestyrke» for å true en annen flaskehals uten å risikere full konfrontasjon med egen marine. Bab al-Mandeb er spesielt sensitivt for Saudi-Arabia, som har omdirigert oljeeksport dit for å omgå Hormuz-blokaden.
Kapasitet og begrensninger
Houthiene har vist evne til å forstyrre internasjonal skipsfart betydelig. Under Gaza-krigen angrep de over 100 skip med missiler og droner. De kontrollerer kysten rundt Hodeidah og har posisjoner som gir god skuddlinje over stredet.
Samtidig har de begrensninger. De ble hardt rammet av amerikanske og israelske angrep i fjor, og er avhengige av iransk våpenforsyning, som kan være sårbar under blokade. De må balansere Iran-støtten med interne hensyn i Yemen, der de styrer nordområdene, men risikerer ny intern konflikt hvis de trekker Yemen dypere inn i krigen.
Analytikerne beskriver forholdet mellom Houthiene og Iran som et partnerskap begge sider nyter godt av. Iran får en billig og effektiv avskrekking, mens Houthiene får militær støtte og regional prestisje som del av «motstandsaksen».
Konsekvenser for regionen og verden
Hvis Houthiene lukker eller alvorlig forstyrrer Bab al-Mandeb, vil det forsterke oljeprissjokket fra Hormuz-blokaden, skriver WSJ. Rundt 12 % av global sjøbåren olje har passert gjennom stredet tidligere. Kombinert med Hormuz ville det ramme global handel hardt, spesielt for Europa via Suez og Asia.
Saudi-Arabia har sikret seg løfter fra Houthiene om ikke å angripe deres skip, men situasjonen er flytende. Arabiske embetsmenn advarer om at Iran kan bruke Houthiene som «den åpenbare partneren» for eskalering.
Houthienes rolle illustrerer Irans proxy-strategi, der bruk av lokale aktører for å projisere makt uten direkte konfrontasjon er blitt modus operandi. Det gir fleksibilitet, men også risiko for ukontrollert eskalering.
I den skjøre våpenhvilen og pågående forhandlingene rundt Hormuz blir Houthiene en sentral brikke – både som trussel og som potensiell brems. Situasjonen understreker hvor sårbar global energi- og handel er for asymmetrisk krigføring i smale stred. Mens USA og Israel vil presse Iran, viser Houthienes potensielle rolle hvor raskt en regional konflikt kan spre seg.
Og hvis du lurte: Norge har hatt hemmelige samtaler med Houthiene i en årrekke, akkurat som med Irans øvrige proxyer.
Hovedillustrasjon: Houthiene under en protest i 2015, Wikimedia Commons