«Mengden vold og trusler mot politiet har økt betydelig siden 2016», rapporterer Politiforum. Men selv om det ser ut til å være en viss økning, er kanskje det mest oppsiktsvekkende hvor høyt antallet er, og har vært det over flere år.
Merk at 2020 og 2021 mangler, noe som forklares med «ikke sammenlignbare tall»
Tallene i HMS-årsrapporten for 2025 om vold og trusler mot politifolk har økt over tid, fra 1.963 anmeldelser i 2016 til 2.573 i 2025. Samtidig ser vi at antallet anmeldte forhold for vold har gått ned fra 2023, med 1.667 anmeldelser, til 1.582 i 2025. Trusler synes derimot å stige relativt jevnt og trutt.
«Forklaringer»
Når politiet skal forklare hvorfor, kommer imidlertid den sedvanlige «forsiktigheten» inn. Ingen får meg til å tro at ikke politiet vet bedre, men de er oppdratt til ikke å gi en faktuell og ærlig beskrivelse av egen arbeidshverdag. Og en ærlig beskrivelse trenger antakelig ikke å komme Politidirektoratet for ørene engang, for det synes å være nok av mellomledere i politiet som er opptatt av å pynte brura.
Leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen, «antar» derfor at «det i første omgang dreier seg om både bedre rapportering, samt at samfunnet er i endring».
– Samfunnet virker hardere. Det virker som det er mindre respekt for politiet/myndigheter og lavere terskel for vold, og for enkelte grupper kan politiet være et mål for vold og trusler. Samtidig ser vi at det meldes mer. Også om andre temaer. Trolig fordi det er større bevissthet og at ansatte forstår verdien av å melde, sier Pedersen.
Men tro ikke at HR-lederen av den grunn vil si noe om hvilke distrikter denne volds/trussel-utviklingen er størst i. Det kunne jo gitt noen indikasjoner på hva det skyldes, og slik kan vi jo ikke ha det. Så vi kan jo gjette: Distrikter med høy innvandrertetthet relatert til den ikke-bærekraftige innvandringen?
Det derimot Pedersen kan tillate seg å si noe om er hvilke grupper i politietaten som rammes hardest. Det gjelder det som vi ofte definerer som operativt politi (patrulje og ordenstjeneste, inkludert trafikktjeneste), som neppe overrasker noen. Når det gjelder trusler spesifikt kan imidlertid flere bli rammet.
– Trusler og sjikane som går mer «under huden», for eksempel stalking, oppsøkende aktiviteter og skadeverk på politiansattes eiendom kan i utgangspunktet ramme alle: operative, jurister og sivile – spesielt sivil rettspleie og forvaltning, samt ledelsen. Det er flere titalls meldinger av den slags hvert år, sier Pedersen.
Øk sikkerheten
Den «bedre rapporteringen» som HM-lederen i utgangspunktet bruker som en forklaringsvariabel får seg imidlertid et spark på leggen. For det legges ikke skjul på at det foreligger mørketall, og at «langt fra alle hendelser» registreres i avvikssystemet (ved navn «Synergi»). Og antall meldinger i avvikssystemet er faktisk lavere enn antall anmeldelser i strafferegisteret.
Derfor jobbes det også med å øke bevisstheten om betydningen av å melde fra og forenkle prosessen. Her gjelder kanskje først og fremst å fokusere på sistnevnte, for noe sier meg at mange i politiet er mer enn lut lei av å bruke så mye av arbeidsdagen sin på diverse rapportering.
– Vi har forståelse for at ansatte prioriterer primærjobben og skriver anmeldelse fremfor Synergi, men vi jobber med å redusere dette gapet, blant annet ved å jobbe med bevisstheten, samt se på muligheter å forenkle rapportering og eventuelt lage koblinger mellom systemer for å unngå dobbelt arbeid.
Men én ting er nå at HR-seksjonen (Human Resources) ønsker bedre kvalitetssikrede tall å jobbe ut fra, men viktigere bør det være å jobbe mer med politiansattes sikkerhet. Fra 1. juli i fjor ble politiet bevæpnet i daglig tjeneste, noe som styrker politiets evne både til å beskytte befolkningen og seg selv. Bevæpningen er blitt nødvendig fordi kriminalitetsbildet tilsier det. Så enkelt er det, om enn vi ikke liker en slik utvikling som våre politikere har stelt i stand selv. Både ved en hodeløs innvandring og ved å bidra til å lage et sosionompoliti.
Nå gjelder det å få på plass kroppskamera (bodycam) og større muligheter for å skjerme identitet, noe som det ifølge Pedersen jobbes med. Så får vi håpe det ikke tar like lang tid som debatten om bevæpning.