Jentene var 14, 12 og 7 år gamle da faren dumpet dem i Somalia. Hans motiv var av det kjente slaget: Jentene skulle avlæres alt det danske og med vold formes til å bli lydige og underdanige somaliske jenter som foreldre kan gjøre nær sagt hva som helst med for å bevare sin «ære».
9. april, 14. april og 27. april må faren stå tiltalt i retten i Århus for de særdeles grove forholdene. Så langt HRS erfarer er dette den første straffesaken i dansk historie om dumping av egne barn.
De brutale forhold
De tre jentene ble rykket opp fra Danmark og sendte til Somalia via Kenya i juni 2022. Der ble de sendt videre til byen Garowe i somaliske Puntland. Dermed befant jentene seg på nøyaktig samme sted som «vår Samira» – det vil si hun vi hadde som case i vår rapport fra 2004, der vi avslørte praksisen med å sende barn til foreldrenes opprinnelsesland.
I september i fjor ble den 56 år gamle faren varetektsfengslet ved Retten i Århus, der rettsmøtet fant sted for lukkede dører. Basert på tilgang til dokumentene fra rettsmøtet kunne TV2 Østjylland gi ytterligere detaljer om de brutale forholdene faren skal ha utsatt sine døtre for.
Ifølge anklagene ble jentene pisket med ulike gjenstander, som vannslanger, ledninger og koster. Og – «som vanlig» må en vel kunne si – ble jentene tvunget til å gå på koranskole, som foregikk som privatundervisning hjemme (da kan vi også mistenke at jentene har blitt seksuelt misbrukt eller trakassert av læreren og eventuelt vakter).
Faren er også tiltalt for å ha fremsatt dødstrusler og begått vold av særlig grov, brutal eller farlig art. Han er også tiltalt for å ha sendt barna sine til utlandet under forhold som setter deres helse og velvære i alvorlig fare i henhold til § 215a i den danske straffeloven. En skjerping av loven ble for øvrig innført i 2019 nettopp for å straffe foreldre som sender barna sine på gjenoppdragelsesreiser. Foreldre/foresatte som lar barn bli sendt til utlandet for gjenoppdragelse kan straffes med bot eller fengsel opp til 4 år.
Jentene ble holdt i full isolasjon, de ble fratatt det danske passet og sine mobiler slik at de ikke kunne kommunisere med omverdenen.
Faren er også anklaget for å ha truet en av døtrene på telefon. Han skal ha ringt fra Danmark og sagt at hun kom til å bli drept hvis hun forsøkte å rømme fra Somalia.
Han skal angivelig ha sagt følgende: «Hvis du vil leve, må du bli i huset, og jeg har beordret vaktene til å skyte deg hvis du rømmer» og «Jeg skal komme og brekke beina dine og omskolere deg» eller lignende til datteren sin.
Faren (57) har altså i følge tiltalen utsatt jentene for overgrep mens han selv oppholdt seg i Somalia, og også mens han har vært tilbake i Danmark. Han ble varetektsfengslet i september og har siden da sittet bak lås og slå.
Et land der klaner råder
I fjor klarte de to eldste å rømme tilbake til Danmark. (Fikk de helkroppundersøkelse da de landet i Danmark for å gi dem adekvat helsehjelp, ikke minst med tanke på eventuell kjønnslemlestelse?) Den yngste, nå 11 år, befinner seg fremdeles i Somalia. Det vil nær sagt være et under om hun ikke også er blitt kjønnslemlestet i tillegg til alle andre overgrep.
Det var de to eldste som anmeldte faren da de klarte å sette beina på dansk jord igjen.
Akkurat som norske myndigheter, klarer heller ikke danske myndigheter å hente ut barn fra et land som Somalia. I 2024 dro arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna til Somalia for å «drøfte» koranskoler med somaliske myndigheter. Hva Norge skulle få ut av slike drøftelser i et land der koranskoler er en forankret del av kulturen, like så er grov vold og undertrykking av jenter, er ikke godt å si annet enn at det handler om å dele ut penger der og til frivillige organisasjoner i Norge som angivelig jobber mot at barn dumpes i Somalia. Kan disse frivillige organisasjonene i Norge vise til en oversikt over hvor mange barn de har klart å redde fra å bli dumpet i Somalia? Vi har aldri sett noe slikt.
Selv om man skulle ha gode kontakter med myndighetene i hovedstaden Mogadishu, betyr ikke det at de kan påvirke forholdene i Puntland, slik som Thomas Amter, en dansk journalist og Somalia-ekspert som har jobbet for den britiske TV-stasjonen BBC i Somalia, forklarte han til TV2 Østjylland.
– Nasjonalstaten eksisterer egentlig ikke utenfor Mogadishu. Det handler om lokale klanforhold og hvor man er i klanhierarkiet, sa Amter.
Amter påpekte at makten i Somalia er vertikal snarere enn horisontal. Det hele handler om å tilhøre samme klan og kjenne sin plass i klanhierarkiet, men dette forhindrer også samarbeid på tvers av klaner, også for myndighetspersoner. Og som alle nå sikkert har fått med seg; man kan ikke bare hente barn ut av et annet land – og i alle fall ikke i et land som (ikke) fungerer som Somalia ikke gjør.
– Man kan ikke bare fly en saksbehandler inn til Garowe fra Danmark. Det er ikke engang sikkert at det hjelper å kontakte myndighetene i Mogadishu, for de har ingenting å si lokalt, forklarte Amter.
Nettopp. Og det er nettopp de enorme kulturforskjellene som norske Ap-topper fremdeles ikke ser ut til å ha fått under huden. Ja, både Brenna og Stenseng med ansvar for «integrering», har innført et eget utreiseforbud mot «skadelige utenlandsopphold». Dette må bety at de anser andre opphold for barn i Somalia som ikke skadelige.
Det er dialogen som gjelder for Norge
Tidligere i år ble det kjent at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet i fellesskap har utarbeidet en plan som «bygger på dialog med somaliske myndigheter de siste årene». Altså tror man at myndighetene der ser seg tjent med å stoppe praksisen med dumping.
Planen inneholder 12 tiltak, som kanskje kan oppsummeres i mer forebygging i Norge, støtte til somaliske myndigheter og etablering av en arena for dialog mellom norske og somaliske myndigheter om forebygging og hjelp til etterlatte.
Ser man på de 12 tiltakene registrerer vi at tiltakene kan fordeles noenlunde likt mellom Norge og Somalia, men at de knapt har noe realisme i seg. Mantraet er dialog, informasjon, samarbeid og (økonomisk) støtte. Dessuten skal somaliske embetsansatte få seg noen turer til Norge.
- Styrke tillit og dialog med norsk-somaliske foreldre.
- Målrettet informasjon til foreldre og barn om barns rettigheter og risiko ved ufrivillige utenlandsopphold.
- Styrke samarbeide med norsk-somaliske frivillige organisasjoner.
- Forebygging av kjønnslemlestelse.
- Styrket samarbeid med tros- og livssynssamfunn.
- Utforske samarbeid med nordiske myndigheter.
- Etablering av kontaktpunkt i Somalia – som bidrar til å identifisere aktører for dialog.
- Støtte til etablering av en hjelpetjeneste for utsatte barn og kvinner.
- Tiltak for økt innsikt i årsakene til at mindreårige etterlates i Somalia.
- Bevisstgjøringsarbeid for å motvirke fordommer mot departementets arbeid.
- Tilrettelegge for møte i Norge for somaliske embetsmenn.
- Tilrettelegge for møter med somaliske myndigheter på politisk nivå.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust uttalte i den forbindelse følgende:
– Vi opplever at somaliske myndigheter deler vår bekymring. Et tettere samarbeid gjør at vi kan hjelpe barn og unge bedre. En felles plan med somaliske myndigheter er et godt utgangspunkt for at vi skal finne løsninger sammen.
Cry Me a River, kommenterte vi da, for hva eksakt er det som gjør at Ap tror at somaliske myndigheter deler deres bekymring? Og hvorfor skal somaliske interesseorganisasjoner i Norge inkluderes i arbeidet, all den tid de gjennom årene har bevist at de er nytteløse aktører i å bekjempe somalisk ukultur? Og moskeene – hvor kommer de inn? Mer «riktig islam» til foreldrene – som konkret betyr hva?
Konsekvenspolitikk
I straffesaken som starter i Danmark i morgen, mangler ei jente. At danske myndigheter ikke har klart å hente henne tilbake, bekrefter med all tydelighet hvor rettsløse barn og unge er når de dumpes i et land som Somalia, som allerede påpekt over her av journalist Thomas Amter.
For oss «vanlige folk» er løsningen på dumping like tydelig som når sola står høyest på en skyfri himmel, enten vi snakker om Norge eller Danmark eller resten av Vest-Europa: Første bud er: Foreldrene skal pålegges å hente barna tilbake – og de skal selv betale hjemreisen. Dernest: Foreldrene skal fratas alle økonomiske rettigheter. Siste tiltak følger slik i fornuftens fotspor: Foreldrene utvises på livstid.
Den forebyggende effekten ville vært kolossal om det var dette tankesettet som var det førende.
Det er dette Ap skulle gjort lynende klart for somaliske myndigheter i dialogen med dem, der det viktigste kravet burde vært at Somalia umiddelbart og uten å stikke en eneste kjepp i hjulet mottar sine egne borgere på somalisk jord.
For oss «vanlige folk» er det et annet moment som lyser mot oss: somaliere er enten flyktninger eller de har vandret inn på typisk ekteskapsvisum. Når de pendler til Somalia har disse «flyktningene» selv bevist at de har ingen beskyttelsesbehov i Norge (eller Danmark). De som har kommet på andre måter hit, har selvsagt heller ingen problem med å gjenbosette seg i Somalia. Når de bor her og utsetter barna sine for slike vanvittige overgrep, har de selv skrevet under på sitt eget utvisningsvedtak.
Kun ved konsekvenspolitikk kan både dumping og kjønnslemlestelse stanses.
Illustrasjonsfoto: HRS