Spørsmålets svar gir seg selv. Og det er nettopp det som avdekker et av de verste politiske mageplaskene i norsk samtid.
Nå «kryper NRK til korset». Statskanalen kan nemlig fortelle at antakelig er mørketallene store. Altså at jenter født i Norge utsettes for kjønnslemlestelse i det stille – uten at noen ansvarlige gjør noe som helst for å stoppe overgrepene.
Ja, «noen» har sagt i fra i 25 år om at nettopp dette er fasiten: Foreldre som innvandrer fra kulturer der kjønnslemlestelse er normen, legger ikke denne tusenårige skikken igjen på grensen vår. Akkurat som at arrangerte ekteskap også fulgte med på lasset inn i Norge. Og et kvinnesyn vi aldri har kjent norsk historie. De som endrer holdning er – hvis man bruker fakta, logikk og har et åpent, søkende sinn – må derfor nødvendigvis være få.
Overrasket? Ja, hvis du har fast taburett i det kongelige norske Stortinget.
Et voldsomt rabalder
La oss spole tilbake til 2005. Altså for 21 år siden. HRS bestemte seg for å stikke hull på byllen, byllen som fortalte at jenter i Norge ikke blir kjønnslemlestet. Dette ble nemlig hevdet fra så godt som alle hold våren 2005. Debatten raste fordi HRS hadde vunnet frem med fornuft i Kommunalkomiteen (Ap, Frp, Sp og SV) som påla Regjeringen Bondevik følgende:
«Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og om de skal være obligatoriske.»
Vedtaket var verdenshistorisk. Intet mindre. Og dermed var sirkuset i gang. Det er absolutt verdt å minne om hvordan Regjeringen den gang reagerte. Motreaksjonene var kraftfulle, ledet an av statsråd Erna Solberg.
Statsråd Erna Solberg og statssekretær Cathrin Bretzeg gikk ut i voldsomme ordlag i det ene riskdekkende mediet etter det andre (3. juni). En klinisk observasjon av jenters kjønnsorgan, mener de er ”fornedrende mot titusener av jenter”, ”enormt krenkende”, ”det er kjempeforbausende at… alle jentebarn skal måtte vise frem underlivet sitt for at en liten gruppe i samfunnet skal nås”, ”helsevesenet blir en trussel og fiende”. Ikke én eneste gang ble observasjon (undersøkelse) av gutters kjønnsorgan nevnt.
Sett disse reaksjonene opp mot et vergeløst barn som på et bakrom i Norge eller Europa, eller i opprinnelseslandet, holdes fast av sterke voksne hender mens barberbladet, kniven eller saksen skjærer av jentas ytre kjønnsorgan. Hva er det som er «fornedrende», «enormt krenkende»? For ikke å snakke om helsestatsråd Sylvia Brustad (Ap) som i 2007 sa følgende til Dagbladet: helseundersøkelse vil være «et nytt overgrep mot jentene».
I tillegg kom de sedvanlige argumentene fra de samme holdene i debattene som raste på midten av 2000-tallet: Det er ingen bevis for at jenter i dagens Norge utsettes for dette.
Etter de politisk reaksjonene i 2005 bestemte vi oss: Vi skal avdekke at norskfødte jenter lemlestes, altså at ingen skal kunne påstå at overgrepet skjedde før innvandring til Norge.
Det var en latterlig enkel oppgave. Vi gikk til to bekjente gambiere og ga dem følgende oppdrag: Pek på gambiske foreldre som tilhører mandinkostammen (100 prosent lemlestelse i Gambia), som har født jenter i Norge, og som dere vurderer er lite integrert i Norge verdimessig. Dermed endte vi opp i nettopp Gambia, der en slik familie befant seg med alle sine fire døtre. Vi fikk optimalt verifisert at jentene var blitt lemlestet to år tidligere etter at de ankom Gambia. I etterkant ble dette også dokumentert av helsevesenet i Norge. Men foreldrene slapp unna. Norsk domstol fungerer nemlig ikke, nettopp fordi helsevesenet heller ikke fungerer som det skal i vår nye tid. Så lenge ikke domstolen kan bevise at foreldrene stod bak det avdekkede overgrepet, mener domstolen at de ikke kan dømmes. Men far ble i det minste varetektsfengslet i en kort periode før han igjen var en fri mann.
Politikerne har siden den gang sittet så godt som musestille i båten i håp om at praksisen dør ut av seg selv. Som omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) slo fast i 2008: «holdningsskapende arbeidet virker».
Et gjennombrudd
Det er ingen såkalt frivillige organisasjon eller gruppe som har jobbet mer og dypere med kjønnslemlestelse enn HRS. Derfor ga vi oss ikke selv om Solberg og kompani torpederte stortingets vilje om å innføre helseundersøkelser i 2005. Arbeidet med dokumentasjon og faktabasert argumentasjon fortsatte. Igjen er det latterlig enkelt: Hvis du tilhører en kultur der lemlestelse er normen, vet du alt om overgrepet: Når det utføres, hvem som gjør det, hva det koster, hvor det kan gjøres – og fyll inn resten. Altså, konkluderte vi, plikter du som forelder å avverge at barnet ditt utsettes for ritualet. (Hvis du virkelig er motstander av praksisen.)
Og gjennombruddet kom – 15 år etter Solberg og kollegers raseri i mediene i 2005. (Hvor mange som har blitt lemlestet i løpet av de årene, er det aldri noen som vil kunne svare på. Vi kunne fått et realistisk anslag dersom man innhentet data fra fødeklinikker på andelen lemlestede kvinner født i Norge.)
Igjen var det Solberg, da som statsminister, som fikk stortingets flertall i fanget. Vi kunne i 2020 rapportere følgende:
Foreldre pålegges å hindre at døtre blir lemlestet eller at barna blir tvangsgiftet. Det er FrP og Sp som er pådriverne for denne historiske kriminaliseringen. En hel pakke med lovendringer pålegges Solberg-regjeringen, alle i tråd med hva HRS har kjempet for i 20 år.
Nå kan ikke foreldre lenger gjemme seg bak påstander om at datteren ble lemlestet mot deres egen vilje, eller at det skjedde bak ryggen på dem under et opphold i hjemlandet. Dette har nemlig ridd det norske rettsvesenet i to tiår nå: Det avdekkes at jenter født i Norge er blitt lemlestet, men så bortforklarer foreldrene dette med løgn og fanteri. Og dermed står påtalemakten kneblet tilbake.
Lovendringen om avvergingnsplikt ble vedtatt og omfattet også tvangsekteskap og seksuelle og voldelige overgrep når «forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet», ikke griper inn og beskytter barnet.
Men hvordan oppdage at et barn er blitt lemlestet? Da må man se, og det vil ikke Solbergene.
«Skyhøye mørketall» mener ledende eksperter
For heller ikke dette siste tiltaket holder, langt der ifra. Vi må tilbake igjen til 2005. For det HRS den gang argumenterte for var at helkroppundersøkelsen for jenter som ble fjernet i 1993 (uten faglig grunnlag), må gjeninnføres. At den ble fjernet var ikke minst særdeles uheldig gitt at da hadde innvandringen fra høyrisikolandet for kjønnslemlestelse, Somalia, startet opp.
Den konkrete foranledningen til debatten om helsundersøkelser av jentebarns underliv var en forelderklage til Barneombudet, den gang Trond-Viggo Torgersen. Foreldrene ville ha slutt på de daværende rutinemessige underlivsundersøkelser av jenter ved førskolekontrollen. Media grep fatt i temaet og omtalte helseundersøkelser som ”sexkontroll”.
Hele den ledende fagekspertisen protesterte mot at undersøkelsen ble fjernet for jenter (guttenes reproduksjonsevne og derav kjenne etter om testikler på plass i pungen, er derimot «hellig», så den undersøkelsen ble ikke fjernet). Aps Karita Bekkemellem stod fortjenstfullt på både som statsråd og stortingspolitiker. Hun ville ha tilbake helkroppundersøkelsen. Hun tapte, og dermed tapte jentene. Torgersen og Bekkemellem fikk dog en menneskerettighetspris av HRS i 2008 for sitt klarsyn og sin moral.
Den som går i arkivet til HRS vil kunne konstatere at vi har skrevet over 7.000 artikler gjennom årene om kjønnslemlestelse. En av artiklene er fra 2020, der det kom frem at en rapport fra IMDi viste at det ble registrert 16 gjennomførte lemlestelser i 2019. Ingen rettssak fulgte. Det var taust fra alle hold.
Men ett hold er det ikke taust fra, og det er fra de to som har vært ledende innen politiet på æreskriminalitet i rundt 20 år, Gunnar Svensson og Terje Bjøranger. I 2024 slapp de en bombe som ikke ble oppfattet av MSM. I boken deres, Æresrelatert kriminalitet, skrev forfatterne kort om kjønnslemlestelse, to setninger på s. 247:
Vi tenker at mørketallene er skyhøye når det gjelder omskjæring av jenter med bopel i Norge. Problemet krever andre typer tiltak, særlig knyttet til helsevesenet, enn de øvrige æresrelaterte sakene.
Vi ba Bjøranger og Svensson utdype hvorfor de mener mørketallene er skyhøye. På epost svarte de:
Vi trekker en parallell til andre typer æresrelatert kriminalitet hvor a) det er en høy terskel for å melde bekymring, b) æreskulturen fortsetter å leve i diasporaen etter migrasjon, ikke minst etter press fra opprinnelseslandet og c) dette gjelder gjerne barn som i liten grad selv er i stand til å si ifra. Dette er bare egne vurderinger, i og med at det finnes lite materiale å bygge på.
Ikke overraskende mener de to at «obligatoriske helseundersøkelser» bør innføres. De skrev til oss: «Hensynet til barna/ungdommene må gå foran hensynet til synspunkter fra foreldre/familie/miljø.» Det legges til at «helkroppundersøkelse er et mildt og nødvendig tiltak, konsekvensene tatt i betraktning» (altså konsekvensene ved lemlesting).
Nettopp. Helkroppundersøkelse er omsorg for barn, og studier viser endog at jenter har flere plager i underlivet enn gutter, omtalt flerfoldige ganger av oss.
NRK sin artikkel i dag er langt på vei et nytt mageplask. Ja, det er flott at minoritetsrådgiver med bakgrunn fra Somalia advarer om at jenter i Norge utsettes for lemlestelse. Men hva har hun i jakkeermet av tiltak? Ingenting nytt. Mer dialog med aktuelle foreldre, er svaret – som kanskje passet i forrige århundre. Og Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier nå blant annet at de som er utsatte for overgrepet skal «følges opp», samtidig som «innsatsen for å forebygge» skal «forsterkes». Ja, det var virkelig «kraftfulle tiltak», kan man konstatere – igjen.
PS: NRKs artikkel lider av manglende journalistisk forståelse for temaet, dokumentasjon og også feil. Som påstanden om at «ingen i Norge har regnet på hvor mange jenter som står i fare for å bli lemlestet». Det har HRS regnet på i flere omganger, allerede første gang i 2006. NRKs journalister evner endog ikke å gå i eget arkiv og hentet opp saken som rystet hele Norge i 2007. Nemlig da NRKs Tormod Strand dro til Somalia og avdekket at omskjærere der hadde lemlestet rundt 185 jenter fra Norge i løpet av to år. Med andre ord fortsetter de aller fleste journalistene der de alltid har vært. Det lages et «sjokkoppslag», som ikke følges opp faglig/juridisk/medisinsk.