Hva er det så juristen og SV-er Andreas Sjalg Unneland, 31 år og bosatt på Grünerløkka i Oslo, forstår som vi andre ikke evner å få med oss?
Hvis Frp hadde hatt rett, skulle vi blitt et farligere samfunn. Det har vi ikke blitt. Tvert imot.
Påstanden i hans kronikk i lørdagens Nettavisen viser at Unneland tolker statistikk like dårlig som han velger den ut. For det er virkelig «en cherrypicking av statistikk av en annen verden», slik som FB-venn Jarle Holberg sier i en post på Facebook.
Falskt premiss
Unnelands misjon er å forklare oss at advarslene fra FrP over flere tiår om at økt innvandring vil føre til «mer uro, mer kriminalitet og et dårligere samfunn», er rent oppspinn – for dagens virkelighet sier visstnok noe helt annet.
Men bare la oss minne om én ting: Skal man først kritisere noen er det en fordel å ha forstått dem. FrP har aldri snakket om innvandring generelt som ødeleggende, men en viss type innvandring.
Når den ødeleggende innvandringen virkelig startet til Norge, gikk den typiske under betegnelsen «den fjernkulturelle», altså fra kulturer som står langt fra vår egen kultur. Senere ble den puttet i sekkekategorien «ikke-vestlig innvandring», som heller ikke er presist nok da det er betydelige variasjoner i hvordan innvandrere fra ulike ikke-vestlige land integreres i det norske samfunnet. I alle fall målt gjennom arbeidsdeltakelse og utdanning. Slik sett er det stor forskjell på dem som er innvandret fra eller har bakgrunn fra eksempelvis Vietnam og persere fra Iran, og dem fra klansamfunn som Somalia og Syria.
Eller enda mer presist, som vi fortsatt er mer forsiktig med i Norge, men som i et foregangsland som Danmark har blitt løftet frem: nemlig problemene med innvandringen fra muslimske land.
En slik tanke ser ikke ut til å kunne streife hodet til Andreas Sjalg Unneland.
Drap og kriminalitet
Unneland hevder at det i dagens Norge begås færre drap og færre unge begår kriminalitet – til tross for at vi er blitt langt flere mennesker.
På 90-tallet var snittet 37,5 drap i året. De siste ti årene er snittet rundt 28.
Men Unneland ser ikke på hvordan utviklingen for drapsforsøk har vært. For den har visstnok gått opp. Han glemmer også den medisinske utviklingen og tilgangen på raskere helsehjelp, for færre nå enn før mister livet i et drapsforsøk. Så «en riktig situasjonsforståelse» ville vært «færre fullbyrdede drap».
Deretter serveres vi den repeterende debatten om unge og kriminalitet. Med tall fra SSB henviser Unneland til NRKs kriminalitetsforståelse. Det er rett og slett dristig, for NRK har vist gang på gang at de som integreringsaktører ikke klarer å fange opp de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen. Og bedre er ikke tall-triksingen fra SSB.
… viser at andelen unge som begår lovbrudd er halvert siden tidlig 2000-tall, fra 5,1 til 2,5 prosent. Andelen gjengangere er mer enn halvert.
200 gjengangere fotfølges
Da vi omtalte disse tallene viste vi også til FrPs reaksjon:
Hovedinnvendingen til SSB er at det for de under 15 år telles antall anmeldelser og ikke siktelser slik det gjøres for de over 15 år. Dermed ser det ut som det er mer kriminalitet enn det egentlig er. Det er riktig at sakene telles forskjellig, men dette er helt uvesentlig fordi antall saker i liten grad er poenget, det er utviklingstrekkene som er poenget. Og så lenge man har telt dette på samme måte gjennom en lengre tidsperiode, så vil oppgang eller nedgang fra år til år gi et helt riktig bilde av utviklingen.
Men det er også en annen innvending til Unnelands «situasjonsforståelse» på dette feltet. For han putter all type kriminalitet opp i sekken, og unngår dermed oppgangen som er å finne i for eksempel relevante kriminalitetsområder som ran, voldtekt, legemskrenkelser, trusler og knivstikking, slik som også Jarle Holberg påpeker.
Da PST i fjor kommenterer trusselvurderingen, fortalte de at flere enn hundre ungdommer og barn, helt ned i 12-13 års alderen, var radikalisert og kan utgjøre en terrorfare. Samtidig var over 200 unge gjengangere i så alvorlig kriminalitet at de skulle fotfølges døgnet rundt.
Men Unnelands konklusjon i sin «situasjonsforståelse» er: «Færre unge begår kriminalitet. Og færre blir værende i det.» Denne nydelige SV-virkeligheten, med andre ord.
Integrering
«Norskfødte med innvandrerforeldre ligger ti prosentpoeng høyere enn snittet i den øvrige befolkningen» og peker på utdanning, sier Unneland med henvisning til en artikkel i Khrono fra 2021, igjen med tall fra SSB.
Videre heter det «87 prosent (av norskfødte med innvandrerforeldre, red.) er i arbeid eller utdanning, og forskjellen til resten av befolkningen er liten», med henvisning til en analyse i SSB fra 2023.
Igjen: Putt alt og alle i en sekk og rist godt. For Unneland må vite, selv om han gir inntrykk av ikke å vite, at norskfødte med innvandrerforeldre er en svært variert gruppe. For innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand skiller seg svært lite fra etnisk norske, mens nye EU-land i Øst- og Sentral-Europa skiller seg noe mer ut – og aller mest skiller innvandrere og 2. generasjon fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika seg ut. Det er altså noen grupper som drar snittet opp.
Og Unnelands konklusjon? «Den generasjonen Frp advarte mot, er i ferd med å bli en av de best utdannede i landet.» Lovely cherrypicking. Tror SV noen biter på den, i alle fall utenfor egen velgerskare?
For det som bekymrer SV mest er de økonomiske forskjellene, der «noen faller utenfor». Det til tross for at det, i SVs verden, går så fabelaktig godt med dem i Norge. Og i kjent SV-stil er det skattebetalerne som må løfte disse opp, for de som faller utenfor har jo ikke noe ansvar selv.
Tillit
SV-er Unneland påpeker at «Norge er fortsatt et av verdens tryggeste land å bo i», og det har han jo helt rett i. Det er bare det at vi er en del som ser altfor mange farer som truer denne tryggheten, og som derfor mer eller mindre har viet vårt liv til å gjøre noe med det. Ikke minst handler det om å realitetsorientere politikere før de sender landet enda lenger mot stupet. Her kan vi åpenbart gi opp SV, selv om de tidligere hadde noen mer oppvakte sjeler. Men det var vel mens Unneland og dagens SV-ledelse gikk med bleier.
Så var det tilliten:
Norge er et av landene i verden med høyest tillit mellom folk. Det er selve limet i samfunnet vårt. Og det har ikke forsvunnet med et mer mangfoldig Norge.
For de tre siste tillits-målingene fra Innbyggerundersøkelsen i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), har vi for eksempel en tillitsprosent pålydende 67-54-58 for Stortinget, og 64-50-57 for regjeringen. Jeg ville ikke jublet for en slik måling, og slett ikke tatt den til inntekt for at tilliten går opp. Det er en rekke faktorer som taler for at tilliten mellom folk stadig vakler.
For «ærlighet» er en av bærebjelkene i et tillitsbasert velferdssamfunn som vårt. Den tiden er imidlertid forbi, på samme måte som den tiden da det eksisterte en «gentleman agreement» mellom kjeltringer og politi om å ikke bære våpen. Vi skjønner hvilken vei det går. I tillegg til tillit er et sterkt demokrati bygd på kunnskap, som er den eneste måten å få «en riktig situasjonsforståelse» på. Her har SV en lang vei å gå.
Det er også fristende å avslutte med Jarle Holbergs avsluttende ord:
Det er fristende å supplere innlegget med forhold det er taust om, eksempelvis ghettoutvikling, islamisering, æreskultur, holdninger til jøder og ikke minst hvilke konsekvenser det ville fått å gjennomføre SVs innvandringspolitikk de siste 30 årene, men jeg skal la det ligge.