Islam inntog i Danmark bekymrer ikke bare befolkningen, men også de danske sosialdemokratene (S). Det vakte oppsikt i 2024 da den nye talspersonen for innvandring, Frederik Vad (S), da han pekte på hva som følger i islams kjølvann: dominansadferd.
– Noen grupper som bekjenner seg til en bestemt kultur med røtter i Midtøsten og Nord-Afrika er bærere av dominerende atferd og en herrefolksmentalitet, som blant annet er forankret i islam og kulturen de er en del av, sa Vad.
Det er helt umulig å se for seg at en toppolitiker fra Ap ville sagt noe i nærheten av dette.
Vad Nielsen eksemplifiserte hva han mener med herrefolksmentalitet: krav om at det ikke vises satiriske tegninger av Muhammed. At man benekter at Holocaust har funnet sted. Foreldre som begrenser døtrenes liv. Grupper unge menn som fyller hele fortauet, slik at forbipasserende må ut i gata for å komme forbi.
Vad påpekte også det han kalte den tredje erkjennelsen: at det danske samfunnet undergraves innenfra. At vi må innse at mang en muslim på overflaten kan virke godt integrerte, men som i det skjulte motarbeider danske verdier.
Harde fronter
En ny undersøkelse er foretatt av Gallup for avisen B.T. i anledning morgensdagens nasjonalvalg. Vi kan ikke erindre å ha sett liknende tall før fra Europa: Hver tredje dansker (33,3 prosent) er enig i utsagnet at «muslimske innvandrere utgjør en trussel i Danmark». 40,2 prosent er uenige i varierende grad, mens 24,2 prosent er verken enige eller uenige
Det er altså ikke islam i seg selv folk bekymrer seg for, men islams tilhengere som sådan.
Danskene er også svært negative til islams verdimessige betydning for landet. Over halvparten (54,5 prosent) erklærer seg «helt uenige» eller «uenige» i at «islam er forenlig med danske verdier». Kun 3,3 prosent er «helt enig» i at islam er forenelig med danske verdier.
For Vad Nielsen betyr disse seneste tallene at danskene vil ha en enda strengere innvandringspolitikk, det til tross for at Danmark fører den strengeste innvandringspolitikken i hele Vest-Europa.
Hvis du spør Frederik Vad (S), tyder tallene på at danskene «ønsker å ha en enda strengere innvandringspolitikk. Enda strengere enn den vi har i dag», sier han til BT.
Ifølge integreringsekspert Henrik Kokborg bekrefter undersøkelsen at mange dansker føler seg tvunget til å måtte forholde seg til islams normer og praksiser.
«Dette gjelder for eksempel spørsmål om kjønnsroller, halalmat, hijab, kjønnsdelt svømming, bønnerom og religiøse friskoler», sier han til BT.
Danskene opplever altså et press om forsøk på å endre verdiene Danmark er bygget på.
«Samtidig er det en utbredt oppfatning om at integreringsarbeidet over mange år ikke i tilstrekkelig grad har løst utfordringene man ser i muslimske parallellsamfunn. Dette gjelder blant annet sosial kontroll, kriminalitet, kjønnsroller og forholdet til demokratiske normer», sier Kokborg.
Danskene har med andre ord forstått at presset på verdier og levemåte kommer fra de islamske rekkene, ikke fra folk tilhørende andre kulturer i ikke-vestlige land. Folk opplever at mange muslimer som kommer til landet velger aktivt å ikke bli en del av storsamfunnet. «Når de samme problemene fortsetter å oppstå i visse miljøer, påvirker det naturligvis befolkningens generelle oppfatning av muslimer», mener Kokborg.
«Skal fratas all makt»
Dansk Folkeparti kan få en hånd på rattet etter nasjonalvalget i morgen. DF har nylig lagt frem en pakke med tiltak mot islamiseringen som man knapt har sett noe annet sted i Europa. Det skal bli «umulig å leve islamsk» i Danmark, heter det.
I praksis betyr det å begrense islams makt følgende for DF:
• Kartlegging av muslimsk infiltrasjon i Danmark.
• Administrativ fjerning av oppholdsgrunnlag for radikaliserte utlendinger.
• Avskaffelse av koranloven.
• Forbud mot utenlandsk finansiering av religiøse foreninger og krav om forhåndstillatelse før utlendinger kan komme inn og utføre religiøs forkynnelse.
• Stopp av spesielle islamske krav i det offentlige rom:
– Forbud mot kjønnsdelt svømming.
– Forbud mot minareter i Danmark.
– Forbud mot kjønnsspesifikke særhensyn i helsesektoren.
– Forbud mot bønnerom i offentlige institusjoner.
– Forbud mot religiøst motivert fritak fra undervisning i grunnskoler.
– Forbud mot religiøst betingede avgifter (halal-sertifikater).
– Forbud mot islamske hijab for elever og ansatte i offentlige institusjoner.
– Forbud mot islamske bønnerop.
• Nedleggelse av muslimske friskoler og institusjoner ved å trekke tilbake støtten til friskoler og institusjoner der andelen ikke-vestlige innvandrere og etterkommere er mer enn 30 prosent.
• Fjerning av offisiell anerkjennelse av islamske religiøse samfunn som ikke oppfyller danske normer og verdier.
Som man ser, er det organisert islam DF går til felts mot. Ikke mot at folk ber en stille bønn i sitt eget hjem.