Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at et angrep mot Iran var presserende nødvendig fordi Iran bygger nye underjordiske anlegg for å beskytte sine missil- og atomprogrammer mot angrep.
USAs spesialutsending, Steve Witkoff, forteller at iranske forhandlere skrøt «direkte til oss, uten skam» i samtaler tidligere i år av at de hadde omgått internasjonale sikkerhetstiltak for å anrike nok uran til å «komme til et punkt der de kunne levere 11 atombomber».
Jobbet i hemmelighet
IDFs talsperson, brigadegeneral Effie Defrin, sier at etter Israel og USA angrep på iranske atomanlegg i juni, «stanset ikke Iran sin militære atomaktivitet, og fortsatte å utvikle kapasitetene som kreves for atomvåpen, samtidig som de overførte infrastruktur til et underjordisk område beskyttet mot luftangrep».
Han fortalte videre at siden lørdag har det israelske luftforsvaret sluppet over 4.000 bomber over Iran, og jagerfly har utført 1.600 tokt.
Militæret viste også frem et kart som viste anlegget i den østlige utkanten av Teheran. «På stedet opererte en gruppe atomforskere i hemmelighet for å utvikle en nøkkelkomponent til atomvåpen» og det underjordiske stedet ble kalt «Minzadehei». IDF overvåket de iranske atomforskernes aktiviteter og «lokaliserte sitt nye operasjonssted på dette stedet, noe som muliggjorde et presist angrep» på den hemmelige underjordiske basen.
Iran, der mullaregimet har sverget på Israels utslettelse, nekter for at de utvikler atomvåpen. Men eksperter hevder at de har beriket uran til nivåer som ikke har noen fredelig anvendelse, og har hindret internasjonale inspektører i å sjekke landets atomanlegg. I tillegg har Iran utvidet sine ballistiske missilkapasiteter.
Advarer Europa
Ifølge IDF skal israelske luftangrep ha truffet 300 iranske missilutskytningsramper siden starten av den nåværende konflikten. De la til at «luftforsvaret fortsetter med kontinuerlige bølger av angrep mot det iranske regimets ballistiske missilmatriser og [luft]forsvarssystemer».
Tirsdag advarte Irans utenriksdepartement europeiske land mot å delta i «den amerikansk-israelske kampanjen mot Den islamske republikk», og sa at det «ville være en krigshandling» som ville bli «ansett som medvirkning til angriperne». Det synes å være en advarsel som mange europeiske ledere tar på største alvor.
Mens europeiske ledere gjør seg irrelevante ved å mane til «forsiktighet», vise til «brudd på folkeretten» og om «respekt for lands suverenitet», samt kritiserer de som faktisk handler – tar USA og Israel det strategiske lederskapet som ikke bare former Midtøsten, men hele den fremtidige verdensordenen. Mullaregimets råe maktgrep satte befolkningen sjakk matt og de vil ikke klare å få til en regimeendring uten hjelp utenfra. Vi har sett utviklingen siden revolusjonen i 1979 – og 47 år bør være lenge nok.
(Forsidefoto: IDF)