Om kun ni år er tyskerne i mindretall i sitt eget land, skrev vi i går. Forutsetningen er at den høye innvandringen fortsetter som i dag.
I forgårs skrev vi også at den spanske sosialistiske regjeringen vil gi amnesty til minst en halv million illegale innvandrere typisk fra ikke-vestlige land. Den spanske regjeringen tar altså et aktivt grep for å stimulere til permanente endringer av befolkningen. Å påstå noe annet er å benekte virkeligheten som utspiller seg her og nå.
Havet vi svømte i
Politisk ledelse har gjennom årene sagt at det kun er en konspirasjon at masseinnvandringen skjer og at nasjonalstatenes ansikt dermed endrer seg. Det er kun en konspirasjon at befolkningsutskiftning skjer, heter det. Så det du faktisk selv ser med dine egne øyne er kun en konspirasjon. Benektelsene fremstår som en infeksjon i det ideologiske tankesettet til politikere enten de befinner seg i Ap, Høyre eller resten av røkla med unntak av FrP.
Fortsetter politikerne med dette spillet, vil det åpenbart skje. Nordmenn blir i mindretall. Og i mindretall er det ikke den kristne norske kulturen som vil stige frem, en kultur som var havet vi svømte i. En kultur som formet både oss enkeltindivid og vår nasjonalstat. Verdier som står i sterk kontrast til de kristne grunnverdiene vil overta, avskyelige, motbydelige verdier der mennesker rangeres verdimessig på skalaer etter kjønn, religiøse bakgrunn, nasjonal og etnisk bakgrunn. Vi får jødehat, homofobi, kvinneundertrykkelse, voldelig barneoppdragelse og en kollektivistisk kulter der den personlige friheten viskes ut.
Dertil vil kvinneundertrykkingen medføre et banesår for velferdsstaten: de holdes utenfor, akkurat som i sine respektive muslimske hjemland. Som en pakistansk kvinne sa det til meg allerede i 1993: «Hvordan kan Pakistan som samfunn blomstre når halve befolkningen er parkert på samfunnets sidelinje?»
Alt dette oppramset her av elendighet burde være så opplagt at det ikke burde være mulig for en eneste politiker å benekte det lenger. Men det gjør de.
Et gedigent tapsprosjekt
I 2018 var 40 prosent av dem som mottok sosialhjelp innvandrer. Når er tallet at tre av fire sosialhjelpskroner går til ikke-vestlige, nærmere bestemt 74 prosent. Det er når slike tall kommer på bordet at tanken slår en: Lykke til med den gamle ideen om integrering.
I perioden 2005 til 2016 fullførte 37.000 flyktninger (og asylanter) den obligatoriske introduksjonsordningen. Prislappen for dette var på 65,8 milliarder kroner. Det er fryktelig mye penger, som vi kommenterte i 2019.
Hva har vi fått igjen for alle disse pengene gjennom mangfoldige år? Da er det bare å peke tilbake på de 74 prosentene av sosialhjelpskroner som går til ikke-vestlige i dag.
Innvandringen slik den har forløpt er et tapsprosjekt både økonomisk og kulturelt. Å påstå noe annet ved å peke på dem som er i arbeid og som skikker seg vel, skal kun ses som en avledningsmanøver. For det er det det er. Alle kjenner en vellykket innvandrer. Problemet er alle de man ikke kjenner som er langt fra vellykket.
Hvorfor lyttet ikke våre politikere til alle advarslene gjennom årene? Hvorfor handler de fremdeles ikke til tross for alle advarslene?
«Tapt tid kan ikke gjenvinnes»
I vår tid er det religiøs fanatisme blant folk som mener religion skal stå over politikk, og dermed over demokratiet, som har seilt opp som den viktigste utfordringen for det demokratiet vi har lært å kjenne fra barnsben av. Enhver generasjon trengs å oppdras i demokratiforståelse. Det så vi på 30- og 70-tallet da unge falt i klørne på totalitær ideologi. Det må skapes en bred bevissthet om demokratiets historie, grunnverdier og kjernetekster. Hvorfor blir noen stater såkalt «mislykkede», og andre en suksess – som Norge? Undervisning om dette må styrkes betydelig i skolen.
Tapt terreng kan gjenerobres, men ikke tapt tid, sa president Roosevelt i sin tid. Vi har tapt fryktelig mye tid, og mer og mer spises opp hvert eneste år.
For å kunne vandre inn til Norge, bør hva man kan konkret bidra med være det gjeldende. Holdningen vår må være i Grundtvigs ånd, landsfaderen bak den positive og sterke danske nasjonalfølelsen: Alle, uansett rase, kan bli dansk borger om man selv ønsker det, og «har øre for morsmålet og flamme for fedrelandet». Vi må sikre et system som fanger opp dem som ønsker å bli en fullverdig del av vår nasjon, kulturelt, verdimessig og økonomisk.
Vi må sikre at nye borgere som kommer faktisk ønsker å bli assimilert. Punktum.
Grundtvigs grunntanke er for meg kjernen i hva som burde vært selve drevet i Europas og Norges innvandringspolitikk fra dag én. Men Europa manglet gløden for sitt eget kontinent, sin egen kultur.
Uår i folket
Våre politiske ledere har så langt gjort alt som er mulig å gjøre av feil.
Med dagens demografiske situasjon og med uforsonlig maktislam i dens midte, kan det også være nyttig å hente frem 800 år gammel lærdom fra det
storslagne middelalderverket Kongespeilet. Boken bringer noen grunnleggende tanker om samfunnsmoral og samfunnskunnskap til 1200-tallets nordmenn,
overbragt av en konge til sin sønn, prinsen:
Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.
Det er her vi står i dag. Et blikk særlig utover de vesteuropeiske byene taler sitt eget språk. De fremstår som mer og mer fortapte, fortapte kulturelt og økonomisk.