Mellom 2014 og 2024 har andelen innvandrere som mottar sosialhjelp økt fra 7,6 til 10,3 prosent, samtidig som det har vært en stor økning i innvandringsandelen i befolkningen, fra 16 til 23 prosent.
For den øvrige befolkningen, altså de som ikke tilhører første- eller andregenerasjon innvandrere, har andelen sosialhjelpsmottakere vært ganske stabil i hele perioden, på rundt 2 prosent, ifølge SSB.
Andelen som mottar sosialhjelp eller bostøtte, eller begge deler, har for innvandrere økt fra 10,6 prosent i 2014 til 13,4 prosent. For andregenerasjon har den økt fra 5,7 til 6,4 prosent. For den øvrige befolkning har den sunket fra 4,1 til 3,2 prosent. Igjen er innvandrere klart overrepresentert.
74 prosent til innvandrere
De samlede sosialhjelpsutgiftene til personer mellom 18 og 66 år lå relativt stabilt mellom 2014 og 2022, på mellom 7,5 og 8,5 milliarder kroner (prisjustert og viser utgiftene i milliarder 2024-kroner). De siste årene har det imidlertid vært en betydelig økning. I 2024 ble det utbetalt 11,6 milliarder kroner i sosialhjelp.
Ifølge SSB har det skjedd en vridning mellom 2014 og 2024; en stadig større andel av sosialhjelpsutgiftene går til innvandrere.
I 2014 mottok innvandrere omtrent halvparten av de samlede utbetalingene. Dette har økt betydelig de siste årene, og særlig etter 2022. I 2024 gikk hele 74 prosent av de samlede utbetalingene til innvandrere.
Også andregenerasjon har hatt større vekst i utbetalingene. Denne gruppen er ganske liten, men voksende. Deres andel av de totale utgiftene har økt fra omtrent 1 til 2 prosent.
Øvrig befolkning har nedgang.
Også mer penger
En typisk sosialhjelpsmottaker med innvandrerbakgrunn får utbetalt et større beløp nå enn tidligere.
I 2024 var medianen (et statistisk mål for midtpunktet i et datasett, funnet ved å sortere tallene i stigende rekkefølge og finne det midterste tallet) på 61.000 kroner for innvandrere. Dette er en tydelig økning fra de foregående ti årene, hvor medianen har ligget på rundt 50.000 kroner, melder SSB.
For den øvrige befolkningen har medianen gått noe ned og var på 22.000 i 2024, sammenliknet med 26.000 i 2014.
Ifølge SSB, kan en av grunnene til de økte utgiftene blant innvandrere være at flere mottar sosialhjelp lenger. Det gjelder særlig innvandrere fra Somalia, Irak og Russland.
Hvor lenge Norge skal holde på med dette er et rimelig spørsmål. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng må gjerne hevde at man i Norge «skal jobbe», men det hjelper lite når realitetene er at mange slettest ikke trenger å jobbe. Da må vi som jobber bare jobbe mer, samtidig med at Ap-regjeringen og deres politiske støttespillere pålegger oss stadig mer skatter og avgifter.
Dessuten tror den samme Stenseng at å «gjøre folk fattigere gir ikke bedre integrering». Hvorfor er hun så sikker på det? Det er utrolig hva man får til – hvis man er nødt.
SSB: Over halvparten av nyankomne flyktninger mottar sosialhjelp