For få år siden var forstaden Alum Rock i Birmingham preget av hvite mennesker.
«De fleste beboerne var hvite, de fleste butikkene var hvite, og de fleste elevene på en lokal skole var hvite, viser et gruppebilde fra 1982», rapporterer Berlingske. Men i løpet av halvannen generasjon forandret alt seg.
Fem tidligere puber i hovedgaten er borte.
To tidligere kinoer i samme gate er borte.
Matvarekjeden Woolworths er borte.
Den store metodistkirken i hovedgaten er lukket.
Borte er også de hvite menneskene. Nærmere 95 prosent av innbyggerne er ikke-hvite, og de aller fleste av dem er pakistanske, derav Little Pakistan – som de for øvrig ikke er alene om å bli definert som.
En godteributikk har blitt en islamsk skole, et hotell har blitt en pakistansk kiosk, puber og kinoer har blitt moskeer, og på det siste gruppebildet fra skolen er det ingen hvite elever.
Det er «historien om det nye Europa fortalt på noen få kvadratkilometer», fastslår avisen, og viser forandringen med før- og etterbilder.
Berlingske har altså gjort det samme som HRS ønsket å gjøre i Norge for få år siden – å fotodokumentere islams økende grep i Norge – og som vi ble sablet rett ned for av både medier og politikere.
Befolkningsutskiftning
Berlingske viser bilde av kinoen The Rock, som åpent i 1934 med 1.600 seter, og som ble revet på 1980-tallet. Bygget ble erstattet med en ny bygning med en rekke butikker og restauranter, inkludert Lahore Grilled Chicken & Pizza.
Noen meter bortenfor lå puben Village Tavern som én av fem puber i hovedgaten. Alle fem er i dag stengt. Village Tavern stengte i 2009. Der er nå en klesbutikk, og pubskiltet på hjørnet er erstattet av et skilt med teksten «Islamic Shop Saif’s».
Noen meter bortenfor der lå den store metodistkirken. I dag minner den om en svunnen tid. Den ble bygget for over 100 år siden med et kirkerom på nesten 500 kvadratmeter. Men etter hvert fikk menigheten plass i et bakrom, og i 2024 ble bygningen solgt på auksjon. Den nye eieren skal visstnok leie den ut.
Noen meter til og vi er kommet til der Woolworths åpnet en filial i Alum Rock i 1931. Filialen stengte i 1989. Den har nå blitt til Aftabs, en babyutstyrsbutikk. Nabobutikken Decorwall har blitt til Omar Footwear.
Noen skritt til og vi kommer der Zebedee’s Cafe lå, i det travleste krysset på hele hovedgaten i Alum Rock. Det var visstnok en vegetarkafé drevet av frivillige. «Sunt, billig og smakfullt» står det på skiltet i vinduet. Bildet er fra 1988. I dag ligger Zadran Supermarket her.
Puben Rock varte mesteparten av 1900-tallet, men de nye beboerne i Alum Rock drakk ikke, i alle fall ikke åpenlyst på puben, og det ble dens fall. Puben ble stengt. Bygningen huser nå blant annet PAK-properties (der PAK står for Pakistan) og en innvandringsrådgiver.
Parkfield Cafe var en klassisk engelsk kafé som ble besøkt av arbeiderne ved den nærliggende Southalls-fabrikken. Fabrikken er nå revet, og kafeen er blitt Toor Super Store.
Fortsatt i samme gate lå det en dyrebutikk på 1980-tallet, som barna i området visstnok elsket. De var ofte der etter skolen. Ved siden av lå det en blomsterbutikk. Lokalene er i dag slått sammen til Sultania Supermarket.
Noen meter til, og der lå puben Brookhill Tavern. Den betydde mye for mange familier i gamle Alum Rock. Puben åpnet i 1928 og stengte i 2012 etter at alle kundene forsvant. Bystyret har gitt tillatelse til at bygningen rives og en moské bygges. Det er allerede seks moskeer der og to under bygging langs hovedgaten.
Deretter kommer det som var Capitol Cinema. Kinoen åpnet i 1925, og noen år senere ble den utvidet. I 1979 ble den omgjort til tre mindre kinosaler. Kinoen stengte imidlertid i 1996, og er nå omgjort til moské.
Hvis noen trodde at de demografiske endringer som innvandringen fører med seg ikke bidrar til samfunnsomveltning, bør man snart se realitetene i øynene. Så vil sikkert noen hevde at det «ikke har noen betydning», men for oss som vil videreføre det tillitsbaserte og frie fedrelandet med vår egen kulturelle historie har det betydning.
Hovedillustrasjon: HRS