Vesten har fått nok av den ikke-bærekraftige innvandringen. EU-kommisjonen, som i flere tiår bare har gitt asylsøkere flere og flere rettigheter i Europa, har vist seg å være handlingslammet når de overveldende negative konsekvensene av denne innvandringen virkelig begynte å vise seg.
Med Danmark som leder for EU-formannskapet, der man leder arbeidet i Rådet for EU (ministerrådet) i seks måneder, ble et grunnleggende nytt asylsystem satt på dagsorden. Danskene har hatt et nytt asylsystem for Europa som sin hovedprioritet.
Tilknytning
Slik reglene er i dag, kan medlemslandene nekte å behandle en asylsøknad dersom søkeren kan henvises til et trygt land utenfor EU, hvor personen i stedet kan søke om asyl. Men det er et krav om at det må være tilstrekkelig «tilknytning» mellom asylsøkeren og det aktuelle landet – som for eksempel at asylsøkeren har bodd i landet eller har familie der – noe som i praksis har gjort det svært vanskelig for medlemslandene å benytte seg av reglene.
Dette tilknytningskravet er det nå støtte blant medlemslandene å fjerne.
Dermed vurderes det at det nå finnes et lovgrunnlag for å kunne opprette mottakssentre i land utenfor unionen, for eksempel i Afrika, hvor folk kan få behandlet asylsøknaden. Det åpner igjen for muligheten til at en rekke land kan slå seg sammen for å opprette slike sentre som ligner på de som har blitt diskutert i forbindelse med Rwanda-modellen.
Målet er å både å sikre rask behandling og at asylsøkere som ikke trenger beskyttelse tar seg inn i Europa. Erfaringene viser at det kommer mange asylsøkere til Europa og mer enn halvparten av dem har ikke grunnlag for asyl. Men det betyr ikke at avviste asylsøkere (eller ulovlige migranter) forlater Europa.
Det er også støtte i ministerrådet for å lage en felles liste over såkalte trygge opprinnelsesland. Dette er blant annet land som Bangladesh, India, Marokko, Egypt, Tunisia, Kosovo og Colombia.
Rundt 43.000 personer fra Bangladesh søkte asyl i et EU/EØS-land i fjor, mens rundt 25.000 mennesker fra henholdsvis Colombia og Egypt søkte asyl, selv om ingen av landene anses som utrygge.
Endringen er velkommen
En grunnleggende endring i asylsystemet er allerede på overtid, men om det nå er enighet blant medlemslandenes regjeringer om forslagene, er det fortsatt et stykke igjen før de blir vedtatt. Dette må først forhandles med Europaparlamentet, og det er fortsatt ukjent når disse forhandlingene vil finne sted.
– Man kommer ikke til å kunne se endringene i morgen, i overmorgen eller om to uker. Men om fem til ti år vil det som skjer nå være grunnsteinen som gjør at det europeiske asylsystemet kan endres fullstendig fundamentalt, sier den danske innvandrings- og integreringsministeren Rasmus Stocklund (S).
En slik endring har en rekke politiske partier i Danmark over tid presset på for, da i motsetning til Norge – selv om den norske Ap-regjeringen prøver å gjøre seg høy og mørk på arbeidet andre har utført. I en pressemelding fra regjeringen heter det at Ap-regjeringen «prioriterer returarbeidet høyt» og statssekretær i Justisdepartementet, Joakim Øren, som deltok i ministerrådets møte, hevder følgende:
– Jeg er glad for at det nå er enighet mellom medlemslandene om det nye forslaget til returforordning. Dette regelverket gir tydeligere regler for internering, strengere krav til tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig, og gir oss muligheten til å opprette retursentre i tredjeland for personer som ikke samarbeider om egen retur. Det vil også være enklere å returnere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.
Ikke vet jeg hva regjeringen eller Ap har gjort, utover det sedvanlige å snakke om og følge godt med, der sistnevnte altså handler om hva andre har gjort.
Vendepunkt
Ap har gjemt seg bak at en måtte være flere land som gikk inn for dette, men de ville åpenbart ikke gå i bresjen selv. Her på berget er det bare FrP som har frontet tredjelands-tankegangen. Det gjør de også denne gangen, og FrPs Erlend Wiborg mener EU nå strammer inn i tråd med FrPs linje, og at «Norge må henge med i timen».
– Det vi ser nå, er at EU beveger seg i retning av det Fremskrittspartiet har argumentert for i over et tiår. Når Europa nå åpner for mottak utenfor unionen, er det en erkjennelse av at dagens system har bidratt til farlige reiseruter, menneskesmugling og manglende kontroll. Igjen ser vi at politikken FrP har stått alene om, blir allment akseptert, sier Wiborg til Nettavisen.
Wiborg påpeker at Norge må gi sin tydelige støtte til slike løsninger og aktivt jobbe for tredjelandssentre. Det kan vi antakelig se langt etter.
EUs migrasjonskommissær, den østerrikske Magnus Brunner, er fornøyd med de nye tiltakene. Også han mener det er behov for å endre det europeiske asylsystemet. «Innvandring er ved et vendepunkt», sier han i en tale på YouTube, som også peker på betydningen av balansen mellom å være rettferdige på den ene siden og bestemt på den andre. Det har han rett i, for i dag er vi verken rettferdig eller bestemt.
Og mens vi venter, kan vi også forvente at antallet asylsøkere bare vil øke – sammen med familiegjenforeninger.