Pengene renner ut i kommune-Norge til innvandrere og flyktninger. Vi hører aldri om det motsatte, at kommuners økonomi styrker seg grunnet en lønnsom innvandring. For det var jo dette vi var forespeilet: at innvandringen skulle berike oss.
Dette må være et av de største luftslottene i norsk samtid.
Den barske realiteten
Fredrikstad har fått nok. Kommunens ledelse har realitetsorientert seg og lar seg ikke tvinges fra sentralt hold til å blunde øynene for fakta på bakken. Formannskapet i Fredrikstad sa nei til å ta imot flyktninger i fjor etter anmodning fra IMDi. Nå sier formannskapet nei også til å ta imot 40 flyktninger neste år. Man har ikke råd til dette, for akkurat som Sarpsborg er også Fredrikstad hardt rammet økonomisk av sekundærflyktninger, altså folk som har fått opphold og etter fem års pålagt botid i en kommune velger å flytte til en annen kommune. Og etter fem år er det ikke mer penger å få for kommunen fra staten.
Det er den barske realiteten.
Men også i Fredrikstad sitter det politikere fra den røde siden og snakker om «moralsk ansvar» til å ta imot flere nye som skal bosettes. Altså har de åpenbart ikke noe moralsk ansvar overfor alle dem som allerede bor i kommunene og som etter loven har krav på en rekke ansvarsområder kommunene er pliktig til å innfri, enten det gjelder skole, helse, barnevern etc.
Både kommunedirektøren og 9 av 15 politikere i formannskapet stemte derfor ned forslaget om å ta imot flere neste år. Mindretallet ville altså det motsatte. Er de allerede på stemmefiske før kommende lokalvalg i 2027? Ja, det er så man fristes til å tro det. For dette fremstår som kalkulert, som kynisk. Man handler nemlig mot bedre vitende hva gjelder kommunens reelle kapasitet.
– Må slutte å rekke ut en hånd
Arbeiderpartiets Vidar Schei i plankebyen kommenterer saken slik:
– For det første er tallgrunnlaget i denne saken tydelig på at Fredrikstad kommune har kapasitet i flere tjenester. Den forteller blant annet at skoler og barnehager mener at de kan ta imot barnedelen av dem som kommer. Dessuten starter integreringen på rett måte når vi bosetter selv starter integreringen på rett måte.
Han mente at det vil gi bedre forutsetninger og redusere muligheten for at folk faller utenfor.
Schei fikk umiddelbar støtte fra MDG og Sp, mens Pensjonistpartiets Marianne Kristiansen mener at Fredrikstad må «slutte å rekke ut en hånd», slik Ap og Sp vil. – Vi klarer jo ikke å rekke ut en hånd til de som allerede bor her engang, sa Marianne Kristiansen (Pp).
– Vi er verdens rikeste land, ja – men det er ikke kommune-Norge, repliserte Leif Eriksen i Frp. Mens Høyres ordfører, Arne Sekkelsten, pekte på familiegjenforeningene som ville bli utløst de kommende årene ved bosetting av enda flere personer med innvilget asyl. Regnestykket går ikke opp, mente H, FrP, V og Pp.
Barnevern med kniven på strupen
Da retter vi blikket nordover, mot Trondheim. Heller ikke i denne kommunen unnslipper man det økonomiske presset ved innvandringen.
«Ved utgangen av 2024 hadde 78 prosent av alle plasserte barn minst én forelder som ikke er født i Norge», heter det.
Dette er hentet fra en ny rapport fra Trondheim kommune om barnevernet i kommunen. Fire av fem barn i barnevernet har altså bakgrunn fra utlandet. Og dette er i en kommune som har om lag halvparten så mange innvandrere som Oslo.
Ifølge NRK er hovedårsaken til den sterke overrepresentasjonen på omsorgsovertakelse, at barnevernet ikke klarer å gi nok hjelp i hjemmet. Dette handler både om språk- og kulturforskjeller, og liten vilje om å ta imot hjelp.
NRK fortsetter slik: Selv om det nå er færre barn som får bistand fra barnevernet, meldes det fra om at barnas og familienes utfordringer blir mer komplekse og sammensatte.
Oppdragervold er utbredt og blir ikke bedre av at barna kan oppleve et krysspress mellom foreldrenes hjemlige kultur og norsk kultur. Volden smitter over på barnas adferd.
Et alarmerende bilde som tegnes, er en forråing av ungdomskulturen. Volden blir grovere, og de som utøver den blir stadig yngre. Vold og trusler man tidligere forbandt med hardbarkede eldre, ser man nå nede i 12-årsalderen.
Domstolene forteller at de møter barn og unge med et «sprengt normalitetsbegrep».
I Midt-Norge melder Bufetat inn i snittet minst en skademelding per dag.
Barn og unge på institusjon koster kommunen en egenandel på 6.000 kr per dag.
Vi nærmer oss årsakene – med museskritt
Heller ikke Tone Sofie Aglens politiske kommentar om problemene i Barnevernet (i Trondheim), skrev vi på fredag, nevner islam eller muslimer, men der begynner kultur å bli fremtredende. Det pekes på spesielt tre utfordringer:
- Omsorgsovertakelse fordi hjelp i hjemmet ikke strekker til. Begrunnet med: Svært store språk- og kulturforskjeller og lite vilje til å motta hjelp.
- Et omfattende problem med oppdragervold og sosial kontroll, spesielt hos ikke-vestlige innvandrere.
- Fremveksten av en grenseoverskridende gangsterkultur.
Med andre ord er dette det som var fremmedfiendtlig å snakke om tidligere.
Problemene er gjerne blitt så store at ingen med vettet i behold kan benekte dem, og da er det som kjent svært vanskelige å løse. Og det er der kommune-Norge står nå. Spørsmålet er vel bare når vi ser den første kommunen som blir satt under statlig økonomisk administrasjon. Som Malmø i sydlige Sverige. Byen går rundt ene og alene på grunn av milliarder av kroner i overføringer årlig.
Illustrasjon: HRS