«I Sverige må vi ha ordning och reda. Vi må vite hvem som bor og oppholder seg her. Det er helt grunnleggende for at samfunnet vårt skal fungere, for å stoppe trygdesvindel og for å kvele den kriminelle økonomien som gir næring til gjengene,» skriver Svantesson i innlegget. Hun peker på at folketellingen som gjennomføres i flere deler, ga konkrete resultater allerede i 2024.
Rekordhøy avregistrering av emigranter
Skatteverket har intensivert tilsynsbesøkene sine i år med langt flere kontroller enn i 2023, og resultatet er at over 20.000 personer er avregistrert fra folkeregisteret etter å ha flyttet ut av landet uten å rapportere det. Dette bidrar til å rydde opp i feilaktige adresser og bosteder, og ikke minst hindrer det utbetaling av ufortjente ytelser.
En nasjonal tilstandsrapport, omtalt som et «situasjonsbilde» over befolkningen, ble overlevert fra Skatteverketoverlevert til regjeringen i juni i år, og situasjonsbildet viser at nesten 80.000 folkeregistrerte personer burde avregistreres som utflyttede, siden de ikke lenger antas å bo i Sverige. I tillegg er rundt 116.000 personer registrert på feil adresse, noe som øker risikoen for bidragsfusk.
Sammenlignet med året før har Skatteverket avregistrert omtrent 9.000 flere som utflyttede, delvis takket være folketellingen som startet i 2023.
Statistisk sentralbyrå (SCB) bekrefter trenden: I 2024 utvandret hele 86.449 personer fra Sverige, noe som utgjør en økning på 18 prosent fra 2023. Dette er det høyeste tallet siden 2000, og mye skyldes Skatteverkets «storrengjøring» i folkeregisteret. Utvandringen er størst fra Stockholm, Västra Götaland og Skåne, de mest folkerike regionene.
Økt fokus på falske identiteter
Et annet positivt utfall er avregistreringen av betydelig flere falske identiteter enn tidligere. Gjennom målrettet arbeid har myndighetene identifisert og fjernet stjålne, doble og fabrikkerte identiteter fra registeret. Dette er en del av regjeringens omfattende tiltak mot identitetsmisbruk, som inkluderer biometrisk lagring av ansiktsbilder og fingeravtrykk i opptil ti år ved mistanke om uriktige opplysninger.
Men alt er ikke på stell i kongeriket likevel, og avlegger man Riksrevisjonen et besøk, er «kalddusj» en rimelig dekkende betegnelse av svenske myndigheters innsats når det gjelder å ha oversikt over hvem som bor i landet. Uthevingen er min:
Riksrevisjonen har gransket myndighetenes arbeid med å fastslå identiteten til personer som kommer til Sverige. Myndighetene som er undersøkt er Migrationsverket, Polismyndigheten, Skatteverket, Servicesenteret, Folkpensionsmyndigheten og Pensjonsmyndigheten. Riksrevisjonens samlede vurdering er at myndighetenes innsats ikke er tilstrekkelig effektiv til å sikre at en korrekt og unik identitet etableres.
Regjeringen har gitt oppdrag til ti myndigheter for å styrke samarbeidet mot identitetsmisbruk, inkludert bedre utveksling av informasjon og teknisk støtte.
Svantesson knytter dette direkte til kampen mot den kriminelle økonomien: «Dette er en viktig del av regjeringens omfattende arbeid for å kvele den kriminelle økonomien.» Folketellingen ble annonsert i en felles pressekonferanse med finansministeren og Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson tidligere i år, før Svantesson nå skriver om de foreløpige resultatene på Facebook.
Bredere implikasjoner
Tiltakene kommer i en tid der Sverige står overfor økende utfordringer med velferdskriminalitet og gjengkriminalitet. Skatteetaten sender årlig over 1000 varsler til Försäkringskassan om feilaktige utbetalinger, og det utgjør flersifrede millionbeløp årlig. Så kan man ha i bakhodet at dette er toppen av isfjellet.
Folketellingen er dermed ikke bare administrativt arbeid, men et verktøy for å beskytte velferdssystemet og øke tryggheten.
På samme tid er det ikke til å unngå at man får en viss følelse av at det voldsomme svenske engasjementet er bare en side av en større mynt, der den andre siden er et politisk ønske om å kunne innføre økt overvåking generelt. Opposisjonen fra Socialdemokraterna har pekt på behovet for enda sterkere samarbeid mellom myndigheter for å håndtere falske identiteter effektivt, og det er vel og bra, men tilsynelatende er det allerede ved ankomst at problemene starter, så korrekt bruk av lover og regler som allerede er på plass, bør være det mest åpenbare startstedet.
Likevel ser Svantesson optimistisk på fremtiden: Med bedre data og kontroller kan Sverige bygge et mer robust samfunn. Den robustheten kan nok trenges.