Da politisk redaktør i Express, Martyn Brown, tok til tastaturet onsdag kveld, kunne man nærmest kjenne raseriet fysisk av å lese teksten hans. Han oppsummerte onsdagens utvikling i britisk politikk, og det er ingen overdrivelse å bruke uttrykket «det koker». Det er hans egen avis som har bidratt til at politiet i London har måttet ta en U-sving etter at Metro Police tidligere har hevdet at det ikke er noe grooming-problem i hovedstaden. Brown redegjorde for bakgrunnen for anklagene:
Vår undersøkelse tvang Metropolitan Police til å gjøre en helomvending ved å innrømme for første gang at de har et «svært betydelig antall» undersøkelser knyttet til grooming-gjenger. London-ordfører Sadiq Khan og Met hadde tidligere hevdet at de ikke hadde «noen rapporter» om gjenger i Rochdale- eller Rotherham-stil i hovedstaden, og Khan antydet at det ikke var «noe tegn» på at de eksisterte.
I en artikkel i avisen sa Farage: «I årtier har Labour-myndigheter og politi i engelske byer og tettsteder dekket over voldtekten av tusenvis av unge britiske jenter av gjenger bestående hovedsakelig av muslimske menn av pakistansk opprinnelse. Dette er en av de største skandalene i moderne britisk historie. Det vil bli en enda større skandale hvis Labour-regjeringen igjen forsøker å ofre rettferdighet for ofrene i et desperat forsøk på å redde seg selv ved valgurnene.»
Konfrontasjon i parlamentet
Det var under statsministerens spørretime onsdag at Tory-leder Kemi Badenoch anklaget statsminister Keir Starmer for å dekke over granskningen av grooming-gjenger og krevde at han gir trygghetsminister Jess Phillips sparken. Express-redaktøren skriver:
I det heftige sammenstøtet sa hun at ministrene hadde ført en «informasjonskrig mot overlevende». Dette kommer etter at fire kvinner trakk seg fra Home Office sitt offerpanel i protest, og anklaget ministrene for å prøve å tynne ut granskningen og bagatellisere de rasediskriminerende og religiøse motivene bak overgrepene.
At de trakk seg er ikke underlig, for det de hadde fått presentert fra myndighetene var et skriftlig krav om at granskningen burde ha «en bredere tilnærming» og generelt omhandle seksuelle overgrep mot barn. Express levner liten tvil om at Starmer har blitt stilt til veggs av opposisjonen:
Under spørretimen sa Badenoch: «Fire ofre på voldtektsgjengerens overlevendepanel har trukket seg, og de trakk seg fordi de har mistet all tillit til regjeringens granskning. Så jeg gir mitt første spørsmål til en av dem – til Fiona. Hun sa: ‘Å bli avvist og motsagt av en minister når du forteller sannheten, tar deg rett tilbake til følelsen av å ikke bli trodd igjen.’ Fiomas spørsmål er enkelt: ‘Hva er poenget med å snakke ut hvis vi bare skal bli kalt løgnere?’»
Sir Keir lovet at granskningen «ikke er og aldri vil bli tynnet ut». Han sa også til ofrene at «hvis de ønsker å komme tilbake, vil døren alltid stå åpen», og la til: «Men selv om de ikke gjør det, skylder vi Fiona og landet å svare på bekymringene de har reist. Granskningen er ikke og vil aldri bli tynnet ut. Dens omfang vil ikke endres. Den vil undersøke etnisitet og religion til gjerningsmennene, og vi vil finne den rette personen til å lede granskningen.»
Badenoch slo tilbake og anklaget statsministeren for å prøve å «bagatellisere de rasediskriminerende og religiøse motivene» bak overgrepene, og la til: «Har ikke ofrene rett når de kaller det å dekke over?»
Hun spurte også om Phillips fortsatt hadde statsministerens tillit. Hun siterte det om det overlevende offeret hadde sagt; at trygghetsministeren «må fjernes fordi jeg ikke tror hennes opptreden under dette har vært akseptabel for stillingen hun innehar». «Medlemmet for Birmingham Yardley har tydelig mistet ofrenes tillit. Har hun fortsatt statsministerens tillit?» tilføyde hun.
Sir Keir svarte: «Jeg respekterer synspunktene til alle overlevende, og det er ulike synspunkter, det aksepterer jeg. Men trygghetsministeren har sannsynligvis mer erfaring enn noen annen i dette huset med å håndtere vold mot kvinner og jenter. Sammen med henne vil Louise Casey være med. Disse to personene har brukt tiår på å stå opp for dem som har blitt seksuelt misbrukt og utnyttet, og jeg mener absolutt at de er de rette til å ta hånd om disse menneskene.»
Det svaret faller neppe i god jord. Det var Louise Caseys rapport fra juni i år som utløste granskningen, da rapporten dokumenterte at institusjonene konsekvent har ignorert «etniske og kulturelle faktorer» av frykt for rasismeanklager – en kritikk Starmer nå må forholde seg til, snarere enn å bagatellisere sin egen trygghetsministers ønske om igjen å vanne ut kunnskapen om hvem det er som begår de systematiske overgrepene.
Khan avslørt
Bak konfrontasjonen i parlamentet ligger altså avsløringen av at London-ordfører Sadiq Khan løy da han nektet for at grooming-gjengene opererer i hovedstaden. Han påsto det til tross for å ha lest rapporter som beskriver en rekke tilfeller av potensielle ofre – jenter så unge som 13 år har blitt groomet, voldtatt i hoteller og truet med døden.
Beskrivelsene i rapportene var «klassiske»: Gjenger av menn utnytter sårbare jenter, ofte med trusler og narkotika. Men nei, det var «ingen indikasjon» på slik virksomhet i London, fastholdt Khan, og hvis man vil se hvordan det ser ut når Khan dekker over tingenes tilstand, er det anbefalt å ta en titt på utvekslingen med Tory-medlem Susan Hall i februar. Han unnvek grooming-spørsmålene som ble stilt og avviste å sette av penger til uavhengig granskning.
Så kom vendepunktet, da Express i samarbeid med MyLondon foretok sin egen etterforskning. Plutselig snudde Metropolitan Police: Kommissær Sir Mark Rowley innrømmet et «svært betydelig antall» saker og et «steady flow» av etterforskning på bakken.
Hele avsløringen kan sees i denne YouTube-videoen:
Anklagene mot Starmer og Khan henger sammen. Begge er Labour-ledere som prioriterer å unngå rasismeanklager i stedet for å ha omsorg for ofrene. At Farage og Badenoch ser rødt i statsminister Starmers spørretime er slett ikke underlig, den institusjonelle benektelsen og bagatelliseringen av hva britiske, sårbare småjenter har blitt utsatt for er grotesk.
Starmer og Khan har blod på hendene, fastholder ofrenes talsperson, Chris Wild i et intervju med Express. Ofre «dreper seg selv» mens ledere som Khan «snur seg bort», sier han.
«Jeg har sett barn begå selvmord fordi ingenting har skjedd», sa han.
«Jeg jobbet på et barnehjem der fire jenter ble seksuelt misbrukt og voldtatt. Jeg husker at jeg gikk gjennom prosessen med å anmelde det til politiet.
«[Jeg] skrev en] savnet person-rapport, [for] en ung jente som hadde blitt plukket opp av voksne menn i en bil i London, kjørt til et sted [og] tvunget til å gjøre ting mot sin vilje. [Hun] kom tilbake til barnehjemmet og klarte ikke slutte å gråte.
Norske forhold
At grooming foregår i Norge har vi ingen tvil om, vi har tidligere skrevet flere saker om fenomenet. Om det vil få noen oppmerksomhet av norske politikere og norsk presse i årene som kommer, betviles derimot på det sterkeste. Jeg klarer ikke la være å gjengi en nylig uttalelse på Facebook i akkurat den anledning.
I en tale til FNs generalforsamling i New York i september, rettet USAs president Donald Trump nettopp søkelyset mot London-ordfører Sadiq Khan, og kalte ham en «forferdelig» leder som styrer en by på vei mot «sharia-lov». Kommentarene kom i en bredere kritikk av europeisk migrasjonspolitikk.
Byrådsleder i Oslo, Høyre-politiker Eirik Lae Solberg, reagerte og ga oss en leksjon i Høyres verdier. De verdiene bør velgerne sette seg inn i, slik at de ikke begår tankefeilen å sammenstille konservative Tory med Høyre. «For Oslo, og meg som byrådsleder, er det en inspirasjon å se hvordan London og Sadiq Khan står opp for minoriteter og bygger fellesskap på tvers av bakgrunn», framholder Solberg – et halvt år etter at samme Khan nekter for at muslimske grooming-gjenger er et problem i London.
Den moralske korrupsjonen er åpenbart ikke et problem som har rammet venstresiden alene.
Hovedillustrasjon: Keir Starmer, skjermbilde YouTube