I vår artikkel av 22. september i år stilte vi spørsmål om Donald J. Trump var en fare for demokratiet. Vår konklusjon er at han ikke er det, tvert imot er han et resultat av demokratiet.
Men demokrati kan være så mangt. Ved stortingsvalget er en stemme fra Finnmark dobbelt så mye verdt som en stemme fra Oslo, er det spesielt demokratisk? Ved parlamentsvalg i Storbritannia er det valg i 650 enmannskretser, og vinneren i den enkelte krets sender en representant til Underhuset – som derfor har 650 medlemmer. I og med at det er forskjellig antall velgere i hver valgkrets, og det kan stille forskjellig antall kandidater i hver krets, så vil Underhusets sammensetning sjeldent reflektere velgernes valg hvis vi ser befolkningen nasjonalt under ett. Det er derfor ikke vanskelig å argumentere for at dette systemet har store demokratiske mangler.
I USA har de en mer sofistikert måte å manipulere valgresultatet på. Dette kalles «gerrymandering», oppkalt etter en av grunnlovsfedrene fra 1776, Elbridge Gerry, som ved guvernørvalget i Massachusetts trakk opp grensene for delstatens forskjellige valgdistrikt slik at det favoriserte hans eget kandidatur.
Hvordan gjør de det?
Fordi USA ikke har noe sentralt folkeregister, gjennomføres det folketellinger i de enkelte delstater hvert tiende år. Resultatet av folketellingene har direkte innvirkning på fordelingen av de 435 representantene i Representantenes hus. Jo flere innbyggere en delstat har, jo flere representanter kan delstaten sende til Washington DC.
Som de fleste sikkert har fått med seg så eksisterer ikke begrepet «rase» brukt på menneskelig etnisitet i Norge. I USA derimot er dette helt kurant, og det føres statistikk over hvorledes de forskjellige grupper stemmer, dvs hvite, svarte, latinos og asiater. Dessuten – akkurat som i Norge har de enkelte grupper en tendens til å bosette seg i de samme områdene.
USA har som kjent et topartisystem der et flertall av de hvite stemmer på Republikanerne, mens et flertall av svarte og latinos stemmer på Demokratene. Asiatene er litt midt i mellom. I og med at hver enkelt delstat selv bestemmer hvordan grensene mellom de enkelte valgdistriktene skal gå, åpner dette muligheten for å manipulere resultatet i den enkelte valgkrets. Forutsetningen er selvsagt at både guvernøren og flertallet i delstatsforsamlingen kommer fra samme parti, slik at partiet har full kontroll.
Cracking and Packing
Manipuleringen kan gjøres på to måter. Ved «cracking» flyttes grensene slik at en del av velgerne i en valgkrets overføres til en valgkrets med en annen majoritetsbefolkning, men bare slik at den overførte velgergruppe ikke endrer sannsynligheten for at valgkretsen fremdeles stemmer på den ønskede kandidat, samtidig som majoriteten i den andre valgkretsen blir redusert. Dette kan man også gjøre ved «packing», der man slår sammen velgere som er i minoritet i sine valgkretser og overfører dem samlet til en annen valgkrets der de plutselig kommer i majoritet. Så lenge delstatsmyndighetene vet hvor de enkelte befolkningsgruppene bor og hvem disse pleier stemme på, er det lett å lage dataprogrammer som trekker opp hvor grensene mellom valgdistriktene skal gå for å få det ønskede resultat.
Her er to grove eksempler på hvordan det kan gjøres, hentet fra The Fulcrum, som er diskusjonsforum for de som ønsker å reformere USAs demokrati.
Figuren til venstre er et et kart over delstaten Illinois der Demokratene splittet opp en rekke tidligere valgdistrikter og la inn et langstrakt «Blått» område, noe som resulterte i at Demokratene fikk totalt 14 av Illinois 17 representanter til Kongressen. Republikanerne måtte nøye seg med 3 delegater.
Den røde figuren til høyre er et kart over delstaten Utah og viser hvordan Republikanerne var lei av at Demokratene vant valgene i Salt Lake City, Utahs største by. Det gjorde de ved å dele Utah i fire valgdistrikter og sørget for at alle fire møtes i et kryss midt i Salt Lake City. Ved å spre demokratene i fire distrikter kom de i mindretall i de nye distriktene. Dette gjorde at Republikanerne overtok hele Utah.
Det er selvsagt forbudt både i den amerikanske konstitusjonen og i «The Voting Rights Act» og legge opp til diskriminering av etnisiteter ved å manipulere grensene for de enkelte valgdistriktene. For en del år tilbake erkjente USAs Supreme Court at gerrymandering var udemokratisk, men så lenge begrunnelsen for grenseendringene ikke var rasistisk, men politisk – og det sto det ikke noe om i loven – så ble grenseendringene godkjent! Høyesterett tolket derfor loven helt bokstavelig, selv om alle visste at et overveldende antall av de svarte velgerne stemte på Demokratene, og endringene i dette tilfelle rammet dem.
Som mange nok har fått med seg er dommerne i Supreme Court politisk utnevnt, og dommerne sitter på livstid. Det er den til enhver tid sittende president som fremmer sine kandidater, hvoretter Senatet godkjenner dommerne. Tidligere, før Trumps første periode (2016 – 2020), var et flertall av dommerne utnevnt av Demokratene. I Trumps første periode fikk han på grunn av sykdom og dødsfall mulighetene til å utnevne 3 nye dommere, og det vippet flertallet til å bli republikansk.
Fra Blått til Rødt
Amerikanere er vesentlig mer mobile når det gjelder bosted enn hva vi er her i Norge, og de har få problemer med å flytte til en annen delstat dersom det åpner seg muligheter for en bedre betalt jobb, eller hvis den delstaten de bor i etter deres syn utvikler seg i negativ retning.
De siste årene har svært mange fra såkalte «blå» stater styrt av Demokratene flyttet til «røde» stater styrt av Republikanerne. Dette gjelder særlig folk fra den hvite middelklassen. Samtidig har det under president Biden kommet 10 til 15 millioner ulovlige innvandrere over grensen, og disse bosetter seg gjerne i «blå» stater fordi der har de følt seg trygge for ikke å bli utvist, og fordi man der ikke er så nøye med å sjekke oppholds- og arbeidstillatelser.
Forrige folketelling var i 2020, og da skal neste folketelling være i 2030. Men Trump har gitt beskjed om at det skal forberedes en ny folketelling allerede nå, og da skal det spesielt noteres hvem av innbyggerne som er amerikanske statsborgere. Det er nemlig kun de som har stemmerett ved føderale valg.
I og med at de «blå» statene har hatt en nettoutflytting av skattebetalere med amerikansk pass, mens de som har flyttet inn er innvandrere som kun bidrar med utgifter og kriminalitet, er det naturlig å tro at Demokratene vil miste en del plasser i Representantenes hus hvis de ikke foretar kreativ gerrymandering.
Men Demokratene har et problem, og det er stort. For tiden ligger det en ny sak til behandling i Supreme Court, der de må ta stilling til om gerrymandering helt skal forbys. Det er ikke helt utenkelig at det nå republikansk dominerte flertallet i Supreme Court vil avsi dom om at denne praksisen er rasistisk og innebærer et brudd på konstitusjonen, og derfor må opphøre. Dom kommer i februar, og det vil særlig ramme Demokratene ved mellomvalget i november.
Som om ikke det skulle vært nok så er det på trappene en ny føderal lov som pålegger alle delstater å kontrollere at kun amerikanske statsborgere kan avgi stemme ved føderale valg.
USA har som kjent 50 stater med stor grad av indre selvstyre, også når det gjelder gjennomføring av valg. Ved føderale valg er det et krav at du er amerikansk statsborger for å kunne stemme. Men i 15 delstater, alle styrt av Demokratene, er det intet krav å legge frem legitimasjon for kunne avgi stemme. I California er det til og med forbudt å be om legitimasjon. Dette blir det nå en slutt på ved at det innføres krav om legitimasjon som skal gjelde i alle stater.
Demokratenes mareritt
Hvis Trump og Republikanerne får gjennomslag for det som nå er på gang, det vil si får gjennomført en folketelling der det blir avklart hvor mange stemmeberettigede innbyggere som bor i den enkelte delstat, får på plass en ny lov der delstatene pålegges å be om legitimasjon ved valg og dessuten får dom for at gerrymandering er en rasistisk og udemokratisk praksis, så kan Demokratene se langt etter å få flertall i Kongressen ved mellomvalgene og presidentvalgene i det nærmeste tiåret. De kommer høyst sannsynlig til å miste flere titalls delegater til Kongressen.
Det som er interessant sett fra norsk side er at de endringene som da skjer bringer reglene for gjennomføring av valg mye nærmere dem som praktiseres i Norge. Det kan norske medier vanskelig kritisere president Trump for å søke gjennomført.
At Donald J. Trump vant over Kamala Harris ved presidentvalget i november i fjor kan ha fått større betydning for USAs fremtid enn hva de fleste trodde den gangen.