Nyhetssøk

KS-lederens misnøye med statsbudsjettet illustrerer den politiske dobbeltmoralen

Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårligere siden midten av 80-tallet. Leder for kommunesektorens organisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen, klager over at regjeringen ikke har tatt hensyn til kommunenes behov i det framlagte forslaget til statsbudsjett. Men Helgesen er selv en del av den politisk villede utviklingen Arbeiderpartiet styrer framover. Det er ingenting underlig ved at 27 kommuner er på Robek-lista og 180 kommuner er i faren for det samme når det går i "eid, pride og havvind" over hele fjøla. Helgesen er ikke bare lokalpolitiker for Høyre og KS-leder, hun er også president for Rådet for europeiske kommuner og regioner, et politisk EU-produsert misfoster som skal jobbe med å "omfavne interseksjonalitet for alle aldersgrupper". 

Da Arbeiderpartiet la fram sitt forslag til statsbudsjett i går, kom jeg til å tenke på en treffende analyse skrevet av Helge Leikanger i sommer. Den var som følger:

KOMMUNEØKONOMIEN KOLLAPSER, MEN ARBEIDERPARTIET DOBLET LIKEVEL SIN POPULARITET PGA TRYNEFAKTOREN TIL STOLTENBERG

Ovenstående paradoks viser oss i all hovedsak to ting:

  • Mesteparten av norsk massemedia villeder befolkningen, mer enn de veileder den.
  • Resultatet er at mesteparten av befolkningen tilsynelatende er så desinformert at de ikke bare vil fortsette å stemme på sin egen undergang, men at det nå sågar er nesten dobbelt så mange som vil stemme på en politikk som allerede har vist seg å være fullstendig katastrofal for både:

– kommuneøkonomien
– landets økonomi og rekordsvak kronekurs
– privatøkonomien til «vanlige folk»
– det norske storsamfunnet

For Arbeiderpartiet doblet sågar nylig sin oppslutning, utelukkende basert på at en av massemedia sine yndlingspolitikere kom tilbake i den politiske manesjen, samt at det hele også ble godt fundamentert med en kampanje av diverse kosereportasjer i mesteparten av massemedia.

At Norge og norske skattebetalere årlig belastes for hundrevis av milliarder bare/både i forbindelse med dagens utdaterte og dysfunksjonelle asyl-og innvandringspolitikk og den såkalte klimapolitikken/klimatiltakene, blir fullstendig underkommunisert av mesteparten av massemedia.

Likeså er det tilnærmet ingen massemedia som i særlig grad retter et proporsjonalt fokus på de svært alvorlige og negative konsekvensene disse to delene av politikken allerede i betydelig grad har fått for både storsamfunnet og vanlige folk, både økonomisk og natur-og miljømessig.

Tilnærmet ingen massemedia nevner hvilke målbare/merkbare praktiske resultater den norske såkalte klimapolitikken angivelig skal få, og heller ikke til hvilken totalpris for norske skattebetalere. Og tilnærmet ingen massemedia foretar en seriøs analyse av hva konsekvensene vil bli for det norske storsamfunnet dersom Norge og norske politikere gjør alvor av sine lovnader om å så raskt som mulig både trappe ned og helst også legge helt ned motoren i norske økonomi, dvs den norske oljenæringen, skrev Leikanger.

Hånd i hånd med mediene

Leikanger var ikke ferdig. Han påpekte også det åpenbare i at mediene spiller på lag med de virkelighetsfjerne politikerne.

At Venstresiden generelt og dagens Arbeiderpartiregjering spesielt i tillegg til det ovenstående også har ført en ekstremt gründerfiendtlig skattepolitikk, som bokstavelig talt har presset hundrevis av Norges rikeste og største skattebetalere til å flytte utenlands, og som dermed også har medført en tilsvarende og enorm nedgang i kommunene de bodde og skattet til sine skatteinntekter, er også en viktig sak som de færreste innen massemedia setter fokus på.

I stedet har vi stort sett fått flere førstesideoppslag av mer eller mindre venstreradikale politikere som er som besatt av tanken på «å ta de rike». Det sistnevnte vanligvis helt uten noen reell konsekvensanalyse rundt ringvirkningene i storsamfunnet av en slik diskriminerende og ekstremistisk politikk.

NORSK MASSEMEDIA ER BLITT EN TRUSSEL MOT DEMOKRATIET

Dersom den nåværende regjeringen som tilnærmet har levert de dårligste resultatene en demokratisk valgt norsk regjering noensinne har gjort, likevel vinner ny og tilnærmet doblet tillit hos det norske folket også i årets stortingsvalg, viser dette oss kun hvor ekstrem påvirkningskraft norske medier har på norske velgere og norske valg. Og det viser oss også at norsk massemedia sin desinformasjon, mangel på diverse informasjon, og dermed også fullstendig skjeve og falske virkelighetsbeskrivelse med en enorm politisk slagside, selvsagt og forlengst er blitt en enorm trussel og problem for både selve demokratiet og våre aller viktigste demokratiske prosesser, skrev han.

Kommunekollaps under Støre-regjeringen

Under analysen delte Leikanger en annen treffende refleksjon om regjeringen Støre, skrevet av tidligere journalist i Dagens Næringsliv, Jarle Aabø.

NORSKE KOMMUNER KOLLAPSER I RØD ØKONOMI

Jarle Aabø kommenterer i Blogg #239:

Norske kommuner kollapser i rød økonomi

Det er nå full krise for barn, unge og eldre i Norge. Kommunenes økonomi har ramlet helt sammen under regjeringen Støre.

206 kommuner går med underskudd.

Nye tall viser at i løpet av de to siste årene har antall kommuner i rød kategori doblet seg til 180 kommuner i 2024. Rød kategori er den svakeste, og indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.

Kommunenes viktigste oppgaver er eldreomsorg og skole. 2024 ble altså et bunnår for norske kommuner, med de svakeste resultatene på nesten 40 år. Hele 206 kommuner gikk med underskudd. Det er 58 prosent av landets kommuner.

– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomier, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– De ekstra milliardene som regjeringen har lagt på bordet, har vært helt nødvendig bare for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år, legger hun til i en pressemelding.

Tallene viser at 37 kommuner ikke hadde nok reserver og må dekke inn underskuddet i fremtidige budsjetter. Totalt endte kommunene med et netto driftsresultat på minus 0,6 prosent.

– Vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, og det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

– Når over halvparten av kommunene hadde lite økonomisk handlingsrom i 2024, så understreker det alvoret, sier Helgesen.

Fra 2015 til 2024 har investeringene økt fra 60 til nesten 100 milliarder kroner. Mye av dette er lånefinansiert. I 2024 økte netto lånegjeld med 35 milliarder kroner.

– Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.

25 prosent av kommunene hadde i 2024 høyere gjeld enn inntekter. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2015.

PS:
Det finnes dog noen svært få lyspunkter. I kraftkommunen der jeg har bostedsadresse har de også kuttet, men som kommunedirektøren sa det i et kommunestyremøte:

– Det er ikke katastrofe. Det blir som å gå fra Rolls-Royce til Mercedes.

SITAT SLUTT.

Som man reder

Det er akkurat de samme skrekk-tallene det vises til når samme Gunn Marit Helgesen er intervjuet i NRK etter at Stoltenberg la frem forslag til statsbudsjett. Avbildet med veldig surt fjes forteller KS-Helgesen om skuffelsen:

– Vi er svært skuffa og veldig overraska over at det nødropet frå kommunane og fylkeskommunane ikkje er høyrd frå regjeringa. Vi har dokumentert kor stramt det er i kommuneøkonomien, og dette får konsekvensar for tenestene til innbyggarane.

– Må ikkje kommunane sjølv effektivisere sektoren?

– Jo, og det gjer vi kontinuerleg, vi omstiller og effektiviserer med store beløp. Men det er noko med at tenestene som innbyggarane forventar må bli finansiert. Og det som er situasjonen no, er at dei kuttar tenester som fritidsklubbar eller helse- og omsorgstenester.

Det skulle bare mangle at innbyggerne forventer at skattepengene deres går til å finansiere de aller mest grunnleggende velferdsytelsene. Men som nevnt; Helgesen er selv en del av problemet – ikke av løsningen.

Men så var det dette med å ligge som man reder, eller nek og dompapp, om du vil. Da jeg delte Helge Leikangers Facebook-post i juni i år forklarte jeg samtidig hvorfor.

Gunn Marit Helgesen er kroneksempelet på at Høyre er akkurat like ille som Arbeiderpartiet. Jeg har vært borti henne før. Det var samme Gunn Marit Helgesen som løftet fram en lokal, ung MDG-politiker i 2023. Ungjenta fortalte om draps- og voldtektstrusler og en rekke anmeldelser og pågående saker hos politiet. Historien havnet i mediene, hun møtte også stortingspresidenten, den ble fanget opp av Kommunesektorens organisasjon (KS) og havnet så hos PST – der den ble vektlagt ved utforming av PSTs satsningsområder.

Men det var ett stort problem som jeg avdekket da jeg kontaktet Sør-Øst politidistrikt. Historien var ikke sann. Det fantes ingen anmeldelser, politiet hadde aldri hørt om MDG-politikeren eller de påståtte draps- og voldtektstruslene.

Det er også en ting til ved Gunn Marit Helgesen som de færreste vet. Ikke bare er hun lokalpolitiker for Høyre og styremedlem i KS, hun er også president (sic) for Rådet for europeiske kommuner og regioner.

Skjermbilde av både Helgesen og de andre presidentene er hentet fra CEMRs nettsider:

Jeg skrev videre om hva dette kommunerådet for hele kontinentet er for noe:

CEMR beskriver seg å være «Europas første og bredeste sammenslutning av lokale og regionale myndigheter. Vi er unike, da vi er den eneste organisasjonen som omfatter 60 nasjonale sammenslutninger av lokale og regionale myndigheter som spenner over 41 europeiske land. Gjennom dem samler vi mer enn 110.000 myndigheter på tvers av alle styringsnivåer – lokale, mellomliggende og regionale. I tillegg, som den europeiske delen av den globale organisasjonen United Cities and Local Governments (UCLG), kjemper vi for europeiske lokale og regionale myndigheter på verdensscenen.»

Dette politiske EU-produserte misfosteret skal jobbe med å «omfavne interseksjonalitet for alle aldersgrupper».

Her kan jeg skyte inn at begrepet interseksjonalitet brukes for å beskrive hvordan ulike sosiale kategorier som kjønn, rase, klasse og seksualitet er ulike sårbarheter som krever særbehandling. Jo flere bokser du krysser av på, jo mer synd er det på deg. Er du eksempelvis same, har du allerede en sårbarhet. Er du i tillegg lesbisk og trangbodd, stiller du enda lengre fram i køen for særbehandling. Det er den interseksjonelle forståelsesrammen som gjør det mulig å se innvandrede granatkastere, knivstikkere og voldsutøvere som sårbare barn – eller jublende drapsmenn i Hamas som undertrykkede frihetskjempere.

Uten at vi er EU-medlemmer har vi altså en norsk politiker sittende i presidentskapet for dette tøyset.

Helge Leikangers påstander står seg godt:

  • Mesteparten av norsk massemedia villeder befolkningen, mer enn de veileder den.
  • Resultatet er at mesteparten av befolkningen tilsynelatende er så desinformert at de ikke bare vil fortsette å stemme på sin egen undergang, men at det nå sågar er nesten dobbelt så mange som vil stemme på en politikk som allerede har vist seg å være katastrofal for både kommuneøkonomien og storsamfunnet.

Men verre skal det altså bli – og det sørger Høyre for i akkurat like stor grad som Ap.

Og verre blir det altså, det er bare å kaste et blikk på Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for å se det. Når alle skal få det verre er det ganske enkelt utjevningspolitikk av den virkelighetsfjerne globalistiske eliten. Det er jo utjevnende at alle får det like vanskelig, da kan man ikke lenger snakke om store forskjeller mellom I-land og U-land eller forskjeller mellom dem som bidrar og dem som ikke gjør det. Politikerne selv er selvsagt unntatt enhver form for innstramming og smalhans, de sitter på toppen av utopien de har produsert og kaver til seg det de får til av moralske poseringspoeng, skattefritak og ymse goder, godt plassert på adresser der virkeligheten ikke treffer dem i trappeoppgangen eller på fortauet. De er sannelig en gjeng.

Hovedillustrasjon laget i Grok