Det er i den israelske avisen Ynet News analysen er publisert. Den er blottet for den amerikanske fredsoptimismen man kunne høre fra pressekonferansen Trump og hans nærmeste medarbeidere holdt torsdag kveld, men den er heller ikke totalt dyster.
Det Avi Issacharoff skriver om at alle vant og alle tapte, er riktig. Han gjør også rett i å berømme Trump og hans meklere som har vært i stand til å stable den foreløpig skjøre freden på beina, for til tross for at vår hjemlige ministerduo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) så ut til å ha bitt i noen ekstremt sure epler da de dukket opp på skjermen i går, er avtalen i det minste en start der alle parter kan heve hodet og si at de har oppnådd noe.
Gevinster og begrensninger
For Israel, og spesielt statsminister Benjamin Netanyahus regjering, er avtalen en diplomatisk triumf som inntil helt nylig virket umulig. Den sikrer frigivelse av alle levende gisler tatt under angrepet 7. oktober 2023, samt noen av kroppene til de drepte. Viktigst er likevel at Israel ikke trenger å trekke seg helt ut av Gazastripen. IDF (Israel Defense Forces) beholder kontroll over omtrent 53 prosent av området, inkludert en stor buffersone langs grensen, for å hindre Hamas-krigere i å nærme seg israelsk territorium. Dette gir Israel militær tilstedeværelse og sikkerhet mot umiddelbare trusler.
Likevel er seieren liten sammenliknet med løftene som tidligere har blitt gitt fra israelsk regjeringshold. Netanyahu lovet total seier over Hamas, inkludert organisasjonens fullstendige ødeleggelse, og det er vi langt unna. Hamas nekter å avvikle sin militærekapasitet før en palestinsk stat er etablert, og Israel har ikke klart å innføre en alternativ styringsmekanisme i Gaza.
Issacharoff peker på at en ekte strategisk endring krever en koalisjon av arabiske stater, USA og Israel for å tvinge frem en avvikling av Hamas – med trussel om ny krig som bakteppe. Uten dette risikerer Israel at Hamas raskt gjenoppbygger seg, noe som vil kreve nye forberedelser til kamp. En liten trøst er at ingen levende gisler lenger holdes som gissel av palestinske terrorgrupper.
Hamas oppnådde mye
Hamas kan også løfte seiersfanen høyt. Avtalen stopper kampene og gir internasjonale garantier mot israelske angrep mens forhandlingene om «Trump-avtalens» neste faser fortsetter – en prosess som forventes å vare i lang tid. Dette gir Hamas pusterom til å konsolidere makten i Gaza, inkludert sin rolle som styrende myndighet, og motta internasjonal bistand for gjenoppbygging. Organisasjonen oppnår også diplomatiske gevinster som den aldri har hatt før: Økt global anerkjennelse, sterkere isolasjon av Israel og en revitalisert oppmerksomhet rundt den palestinske saken. Issacharoff noterer at dette delvis skyldes en bølge av antisemittisme og anti-israelsk stemning internasjonalt, og reaksjonen i propalestinske kretser her hjemme understreker at dette er et poeng han har rett i.
Men Hamas får ikke alt. De oppnår ikke full kontroll over hele Gazastripen, og kravet om frigivelse av høyt profilerte fanger fra israelske fengsler er delvis avvist – selv om detaljene rundt hvilke fanger som slippes ut, fortsatt er uklare.
Videre kan Hamas ikke diktere hvem som skal ha styringskraft i Gaza, og de må håndtere press om å lokalisere levningene til ni drepte gisler. Hamas hevder at de ikke vet hvor alle de drepte befinner seg, og Issacharoff understreker at Israel må fortsette å presse meglerne for å løse dette raskt, med henvisning til familien til Hadar Goldin, som har ventet i 11 år på å få tilbake levningene hans. Å la åtte nye familier lide samme skjebne, er uakseptabelt.
Fortsatt usikkerhet
Et sentralt element i analysen er skiftet i USAs holdning. Trump presset Netanyahu til å stoppe krigen etter et israelsk angrep på høytstående Hamas-ledere i Qatar, mens de vurderte det siste amerikanske forslaget. Dette angrepet utløste alarm i Washington, som ser Qatar som en alliert av både økonomiske og strategiske grunner – ikke bare som støttespiller for Det muslimsk brorskap, Al Jazeera og Hamas. Resultatet ble et fredsinitiativ som aldri var ment å implementeres fullt ut, men som likevel tvang frem en våpenhvile. Issacharoff håper at en langvarig våpenhvile kan hjelpe Israel ut av internasjonal isolasjon, men advarer mot optimisme.
Issacharoff avslutter med en advarsel: Avtalen er begrenset uten en fullført fredsplan. Den største trusselen er hvis Hamas raskt gjenoppbygger militære evner mens forhandlingene drøyer. Israel må da velge mellom å akseptere en halvveis løsning eller forberede seg på neste runde med vold. For å unngå det siste, trengs en troverdig trussel mot Hamas fra en bred koalisjon.
Alle har vunnet noe, men alle har tapt muligheten til en varig løsning – inntil videre.