Den 22. august 2023 omtalte vi en sak som skulle starte i tingretten i Lillestrøm, der Michael Duale, en norsk statsborger av somalisk opprinnelse, sto tiltalt for massiv hvitvasking av penger gjennom såkalt hawalavirksomhet. Saken startet 21. august 2023 og var ment å vare til 7. desember, men da vi tok kontakt med retten for å høre om når sluttinnleggene var ment å komme, noe vi selvsagt var interessert i å få med oss, så fikk vi beskjed om at de ikke var blitt ferdige og at saken måtte fortsette i 2024. Først den 29. april 2024 ble sluttstrek satt.
Etter det har vi selvsagt etterlyst dommen flere ganger fordi vi mente at våre lesere ville ha interesse av å vite hvordan det gikk. Nå vet vi det.
For en tid tilbake mottok vi dommen på mail fra tingretten.
Den er på 473 sider og det står i dommen at de to 2 fagdommere og 4 meddommerne har jobbet kontinuerlig med saken frem til dom ble avsagt den 7. juli 2025!
Hva er hawala?
At det går enorme beløp ut av landet, og da særlig til Somalia, har vi omtalt flere ganger.
I vår artikkel av 29. august 2022 skrev vi følgende:
De siste 4,5 årene har somaliere i Norge sendt 2,5 milliarder kroner til privatpersoner i Somalia. Dette viser nye tall HRS har innhentet. Mens disse enorme summene fortsetter å renne ut av Norge fra «fattige» somaliere her, er det fremdeles taust som graven fra Stortinget. Ingen vet hvor alle disse kronene stammer fra, ingen vet hvem som mottar pengene i den andre enden eller hva de brukes til. Samtidig vil parti som SV eksempelvis øke barnetrygden for å styrke fattige innvandrerfamilier økonomisk, penger som etter all sannsynlighet vil sendes ut av landet.
Og fordi muligheten for å overføre penger på den måten vi er vant til er tilnærmet ikke-eksisterende, så behøver man andre måter å gjøre det på. Det er her hawala kommer inn.
Hawala er et system for betaling og pengeoverføring over landegrenser. Systemet, som under forskjellige navn er velkjent og brukt i store deler av Asia og i deler av Afrika, fungerer som alternativ til bankvesenet, og er basert på tillit og islamske tradisjoner. Systemet brukes oftest hvor mottakerne av pengene bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen, som for eksempel i Somalia.
Det er fullt tillatt å drive pengeoverføring med hawala i Norge, men de må som alle andre ha konsesjon fra Finanstilsynet. Og konsesjonen vil blant annet sette en begrensning på hvor stort omfanget av virksomheten kan være.
I praksis fungerer dette slik at den som skal sende penger til f.eks. Somalia, overfører beløpet til et hawalakontor – enten kontant eller via vanlig bankoverføring – som da selvsagt må oppgis til valutaregisteret hos Norges Bank. Deretter overføres pengene til en hawalasentral enten i Tyrkia eller Dubai, som kontakter et hawalakontor i Somalia, som utbetaler pengene i kontanter til mottakeren. På forhånd har avsenderen i Norge fått en referansekode som mottakeren i Somalia må oppgi for å få utbetalt pengene. Hawalasentralen foretar deretter en intern mellomregning mellom hawalakontorene.
Men saken i Lillestrøm viser at det ikke rent sjelden blir overlevert store beløp i kontanter til hawalakontorene i Norge. Det skal ikke mye fantasi til å konkludere med at dette i beste fall enten er betaling for svart arbeid, i verste fall penger som skriver seg fra annen kriminell virksomhet – gjerne narkotikahandel.
Landinfo, som er et selvstendig institutt under utlendingsmyndighetene, har uttalt følgende om Somalia:
Ifølge Verdensbanken (2019, s. 41) har kun 10 % av somaliske husholdninger en bankkonto. Manglende tillit til og fraværet av konkurransedyktige tjenester i den formelle banksektoren, gjør at de fleste foretrekker å overføre penger gjennom hawala-foretakene. I områder utenfor de største byene er dette det eneste realistiske alternativet, samtidig som at tjenestene de tilbyr generelt er raskere, billigere og mer brukervennlige (FATF 2013, s. 17-19).
Tiltalen
Det er ikke småtterier Michael Duale måtte svare for:
- Grovt heleri ved å over lang tid ha skaffet seg betydelige fordeler ved formidling av utbytte fra grovt ran eller særlig grov narkotikaovertredelse,
- Å ha ytt bistand til andre ved å skjule, overføre eller transportere utbytte fra straffbare handlinger,
- Manglende bokføring av ca. 530 millioner kroner i to selskaper han disponerte,
- Misbruk av kredittkort tilhørende en annen,
- Forsøk på utførsel av norske og utenlandske sedler over tillatt beløp på kr. 25.000 på Gardermoen. En gang ved å ta med Euro 108.000, en annen gang kr. 13,4 mill. og USD 6.000 mens han kun deklarerte kr. 6 mill. og USD 6.000.
- Falsk forklaring for offentlig myndighet,
- Innrapportert utførsel av valuta til Norges Bank i navnet til 20 personer som ikke hadde noe med saken å gjøre.
- Drevet betalingsformidling uten konsesjon fra Finanstilsynet,
- Misbruk av andres identitetsbevis,
- Hvitvasking av penger som skriver seg fra straffbare handlinger begått av ham selv eller andre.
I tillegg til dette lød tiltalen på over 300 konkrete lovbrudd, det ble avhørt 124 vitner og saksdokumentene hopet seg opp til ca. 42.000 sider. Det er en god del år siden all saksbehandling i domstolene ble digitalisert, ellers hadde dette blitt et anselig antall ringpermer.
Påtalemyndighetene opplyste at de sannsynlige beløp som han kunne siktes for å ha hvitvasket oversteg 1 milliard kroner, men at de hadde begrenset tiltalen til 500 millioner kroner fordi omfanget av saken ellers hadde blitt helt uhåndterlig. Dette hadde gitt ham et samlet utbytte på 66 millioner kroner.
Tiltalte kunne ikke godt nekte for å ha gjort det han ble tatt på fersk gjerning i, det vil si forsøk på valutasmugling på Gardermoen, men han nektet for alt annet. Og når tiltalte nekter for straffeskyld, har ikke påtalemyndigheten noe annet alternativ enn å grave seg ned i hver enkelt transaksjon for å finne ut hva som har skjedd. Deretter må domstolen vurdere hver enkelt transaksjon for å se om påtalemyndigheten har kunnet dokumentere «utover enhver rimelig tvil» at det foreligger et straffbart forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. Når det er flere hundre transaksjoner som må gjennomgås, pengene stort sett kommer fra straffbar virksomhet og overføringene skjer i kontanter til MENA-land, da fremstår oppgaven tilnærmet uoverkommelig.
All ære til politi, påtalemyndighet og tingretten som tok på seg denne formidable oppgaven og fikk rodd alt dette i land. Dommen endte med 15 års fengsel for Michael Duarte, inndragning av 47,8 millioner kroner (som det nok blir problematisk for staten å få tak i) og tap av retten til å drive næringsvirksomhet på ubestemt tid.
Rettssikkerhet koster
Hva denne saken har kostet norske skattebetalere vil vi aldri få vite. Men noe vet vi. Romerike og Glåmdal tingrett på Lillestrøm har opplyst følgende:
I sak 23-001519 MED-TROG-TLST oppnevnte Romerike og Glåmdal tingrett tre forsvarere for tiltalte under hovedforhandlingen under hensyn til sakens omfang og kompleksitet. Sakens omfang hva gjelder varighet og dokumentomfang fremgår innledningsvis av tingrettens dom pkt 1.1 og pkt 1.3. Retten har godkjent salær slik under henvisning til hva som anses rimelig og nødvendig arbeid med saken.
Hva Beløp
MVA kr. 1.511.867,71
Salær kr. 5.611.655,75
Reise/fravær kr. 388.816,75
Reiseutlegg kr. 46.998,82
Totalsum kr. 7.559.338.,28
I tillegg er det utbetalt til forsvarer kr. 224.937,5 inkl. mva for utlegg til revisor.
Beløpet gjelder forsvarers arbeid fra 28.02.23 og til og med 18.11.24. I perioden 28.02.23 – 16.06.23 var det oppnevnt to forsvarere, i perioden 16.06.23-10.06.24 var det oppnevnt tre forsvarere og i perioden fra 10.06.24 har det vært oppnevnt en forsvarer.
Hvis vi trekker fra mva., som jo ikke er en utgift for staten, sitter vi igjen med 6.227.420,57 kroner for å forsvare Michael Duale. Men i tillegg kommer selvsagt verdien av alt arbeidet som ligger hos politiet og påtalemyndigheten som førte saken for retten. Dessuten – de dommerne som satt tålmodig å hørte på i perioden saken gikk, dvs. fra 22. august 2023 til 29. april 2024.
Det står dessuten i dommen at tingrettsdommerne, Kirsti Guttormsen og Inger Bonnie Gjerde, siden retten ble hevet 29. april 2024 har arbeidet kontinuerlig med saken til dom forelå den 3. juli 2025, med unntak av ordinære ferier. Da nærmer vi oss 2 årsverk pr. dommer, kun for denne saken. Så må vi ikke glemme de 3 meddommerne, som for en etter måten beskjeden godtgjørelse har fulgt saken og deltatt i domskonferanser etter avsluttet hovedforhandling. Det kan bare være pensjonister eller trygdede som kan sette av så mye av sin tid til en slik innsats for rettssikkerheten.
Ny sak
Vi har registrert omtalt i media at et tidligere matbud fra Syria ble tatt med til sammen 572 millioner kroner i kontanter gjemt i en sementbil på vei over til Sverige. Også disse pengene stammet fra hawalavirksomhet, men da det ikke var syreren som drev virksomheten, han var bare hyret inn for å ordne transporten, slapp han unna med 5 år og 3 måneder bak murene.
Men beløpene i disse to sakene viser hvilket enormt kriminalitetsproblem vi har, der utbyttet av de straffbare handlingene sendes mer eller mindre lovlig ut av landet gjennom hawalasystemet.
Nå er det selvsagt slik at norske kontanter ikke kan brukes i utlandet, de må veksles om i lokal valuta. Etterhvert kommer derfor kontantene tilbake igjen og blir registrert i Norges Bank. Og så lenge vi vet hvor mye som kommer inn, så vet vi også hvor mye som har gått ut av landet. Hvis man trekker fra de beløpene som er deklarert, så vet vi hvor mye som skriver seg fra straffbar virksomhet. I 2023 anslo NRK at det var smuglet ut til sammen 36 milliarder kroner i perioden 2017 – 2023.
Du skal være bra naiv om du tror at dette beløpet ikke kommer fra straffbare handlinger.
Det finnes løsninger på problemet
Denne saken reiser en del helt prinsipielle spørsmål. Hvorfor skal Finanstilsynet i det hele tatt utstede konsesjon for å drive hawalavirksomhet så lenge det er helt åpenbart at en betydelig andel av de beløp som overføres via dette systemet stammer fra straffbare handlinger? Ved å nedlegge generelt forbud mot å drive betalingsformidling som næring utenfor det vanlige banksystemet, så vil vi gjøre det vesentlig vanskeligere å bedrive denne type hvitvasking.
Så vil sikkert mange på venstresiden si at hawala er den eneste måten man kan overføre penger til land som Somalia der de færreste har en bankkonto. Det kan så være, men det er ikke god nok grunn til at det er Norges sak å legge til rette for et system som vi vet er spesielt rigget for hvitvasking av penger som skriver seg fra straffbar virksomhet. Hovedregelen for all utenlandsoverføring må være at dette skal skje gjennom de ordinære bankenes betalingssystem SWIFT. Så får det være opp til bankene i mottagerlandet å etablere en ordning der folk uten bankkonto kan få utbetalt det som oversendes. Det er ikke Norges ansvar å tillate en virksomhet som til de grader legger til rette for overføring av utbytte fra straffbare handlinger.
Det er dessuten fullt tillatt for den enkelte å ta med seg kontanter ut av landet inntil kr. 25.000. Det er også fullt tillatt å ta med seg større beløp, så lenge den enkelte som tar med seg pengene deklarerer dette ved utreise. Da blir beløpet registrert på den personen som tar med seg pengene. Dersom vedkommende må erklære at pengene tilhører ham selv, og hvor de stammer fra, vil man kvie seg for ta med seg store beløp for andre.
Hvis en person oppgir til Tollvesenet utførsel av store beløp, vil det deretter være en enkel sak å sjekke hos Skattedirektoratet om det er sannsynlig at vedkommende har tilgang til slike beløp, eller om han bør undersøkes nærmere. På den måten vil det være umulig for noen å drive hawalavirksomhet fordi da blir beløpene registrert på den enkelte person og ikke på et firma som driver hawala. Et problem vil selvsagt oppstå for utenlandske statsborgere uten norsk personnummer. Det problemet kan løses, for eksempel ved å registrere utførselen ved å scanne passet som de alltid skal ha med seg.
Vi kan ikke fri oss fra tanken om at de fleste av våre stortingspolitikere enten ikke kjenner til at dette problemet eksisterer, eller har berøringsangst fordi å trekke tilbake alle konsesjoner Finanstilsynet har gitt til å drive hawalavirksomhet vil ramme «sårbare grupper», les; somaliere, som ikke har tilgang til vanlige banker.
Nå er det bare det at vi i flere artikler, blant annet de vi har lenket til i denne artikkelen, har vist hvilke enorme beløp som sendes til Somalia. Men vi i HRS har jo bare satt sammen tallene fra åpne kilder, dvs fra Norges Banks valutaregister. Det som smugles ut i håndbagasjen på OSL, i sementbiler over Svinesund eller andre kreative metoder, kommer selvsagt i tillegg. Og de beløpene er enorme. At somaliere som gruppe er spesielt sårbare har vi liten tro på. Snarere tvert imot.
Vi tror at det er på tide at noen i vårt nye Storting går opp på talerstolen og tar opp dette problemet, som det tross alt finnes relativt enkle løsninger på. Den representanten som tar vår utfordring bør ikke nøye seg med Støres standardsvar om at «de følger nøye med på saken». Det må faktisk gjøres noe.