Hegseths tale på toppmøtet kan sees i sin helhet på det amerikanske krigsdepartementets nettsider. Talen har blitt kalt alt fra «pep-talk» til «kulturkrig» fordi Hegseth proklamerte en ny æra for det amerikanske forsvaret under fanen «tilbake til kriger-etoset». I sum er det ikke vanskelig å registrere at endringene er en klar forbedring av det amerikanske forsvaret. Det er vekk med identitetspolitikk og innkvoterte minoriteter av ymse slag, det er tilbake til merittbasert opptak og innføring av klare krav til fysisk helse. Hegseth varslet krav om felles, kjønnsnøytrale og høye standarder for alle, inkludert generaler som må bestå to årlige fysiske tester. «Ingen fedme-generaler i Pentagons korridorer» sa han, og var klokkeklar på at hæren må utgjøre en upolitisk elitestyrke som står samlet.
Da jeg registrerte okkingen i det norske kommentariatet på Facebook, kom jeg til å tenke på at de samme som fnyser foraktelig i dag, faktisk selv delte og støttet en meningsytring av Cecilie Wang Wergeland, løytnant og troppssjef i Panserbataljonen, Brigade Nord, for noen år siden. Det sier vel ganske mye om at det er vanskelig å tenke klart når man har Trump og hans ministre langt oppe i halsen, for det Wergeland etterspurte, er akkurat det samme som Hegseth nå fronter i USA. Wergeland redegjorde godt for sitt ståsted.
For å løse jobben som militær leder må man kunne lede under ekstreme forhold med høy grad av usikkerhet i komplekse omgivelser. Det stiller høye krav til blant annet robusthet, selvkompetanse, analytisk tenkning og gode lederegenskaper. Disse kravene gjelder like mye for kvinner som for menn.
Kriteriene som stilles til Krigsskolen bør derfor ikke endres for å tilfredsstille målsettingen om å få inn flere kvinner. I stedet bør vi faktisk etterkomme de kravene som vi møter i det operasjonelle miljøet vi skal stride i.
Wergeland fokuserte også på krigermentalitet, på samme måte som Hegseth framholder at kriger-etos og samhold er vesentlig for å være rustet til å nettopp kunne gå i krig når det er nødvendig.
Avdelingskulturen er limet i det sterke samholdet, og den er viktig for å øke trivselen.
En viktig del av denne kulturen er en krigerkultur, som definitivt ikke er noen «mannskultur», men noe jeg som kvinne er en like stor del av. Krigerkulturen bidrar til å danne mentaliteten vi trenger for å slåss og bygge moral. Denne kulturen er en essensiell del av vår profesjon, skrev Wergeland.
Det er vanskelig å se den store forskjellen på uttalelsene, og det er heller ikke underlig. Det er profesjonelle uttalelser fra mennesker med lang fartstid i Forsvaret. De vet begge, på hver sin side av Atlanteren, at kompetanse, egnethet og samhold er avgjørende for å ha et fungerende forsvar, og at konsekvensen av kvoteringspolitikken som er tredd nedover de grønnkledde i ytterste konsekvens kan være dødelig. Man trenger ganske enkelt de beste folkene.
Konkrete reformer
Nå vil sikkert det arsenalet av kommentatorer – som står klar til å fortelle at Hegseths tale er et tegn på svakhet – mene at det er umulig å ikke ta med Trumps påfølgende ord til forsamlingen av toppledelsen av det amerikanske Forsvaret. For ikke bare pekte Hegseth på et militære som har blitt svekket av woke-politikk. Trump fulgte opp med trusler om oppsigelser for illojalitet og forslag om å bruke amerikanske byer som treningsarenaer for urban krigføring – et kontroversielt poeng som skulle understreke trusselen fra «fienden innenfra».
«Pinlig. Ingen klappet, ingen lo» er gjennomgangstonen på Facebook, men gjengivelsen er ikke korrekt. Generaler og admiraler skal ikke klappe, innledningen fra Trump var avvæpnende, ikke insisterende, og salen humret tydelig da presidenten sa at han hadde blitt forberedt på at de ville være den stiveste forsamlingen han noen gang hadde møtt.
Og bak retorikken ligger konkrete reformer: Avskaffelse av DEI-kontorer (diversity, equity, inclusion), slutt på identitetsbaserte arrangementer som Pride Month, og en overgang til merittbaserte ansettelser uten kjønns- eller rasekvoter. Hegseth varslet også en overhaling av klageprosessene i forsvaret, og også dette er helt nødvendig. Den sårbarhetsonanien som har fått fotfeste er direkte skadelig for et miljø som faktisk har som mandat å kunne gå til krig og å kunne drepe. Det skal være rom for å gjøre «honest mistakes», altså begå helt menneskelige feil uten å miste jobben. Det er ren realitetsorientering.
Oppgjør med woke myter
Under Biden-administrasjonen ble fokuset på identitetspolitikk spredt som ild i tørt gress i Forsvaret, akkurat som i samfunnet for øvrig. DEI-programmer og kvoter førte til at penger og tid ble brukt på å politisere Forsvaret inn i en slags utopisk visjon om det er en styrke å få på plass mer av alt som kan kalles minoritetsstatus. Det er forsket på resultatet, og forskningen er på Trump og Hegseths side.
The Heritage Foundations rapport om Demokratenes inkluderingsstrategi oppsummeres i fem myter – og fem realiter:
Myte én: Utenriksdepartementet mangler og motsetter seg rasemessig og kjønnsmessig mangfold.
Realiteten: I 2023 gjenspeiler Utenriksdepartementets stab i stor grad den amerikanske demografien og arbeidsmarkedsrealiteten.
Myte to: «Strukturelle barrierer» hindrer minoriteter i å komme inn i utenrikstjenesten. Utenriksdepartementet produserer for tiden enten ikke, eller publiserer ikke, tilstrekkelige data om rasemessige forskjeller i bestått og ytelse på Foreign Service Officer Test (FSOT).
Realiteten: Slike forskjeller antas uten bevis å være et resultat av diskriminering, men de driver politikken.
Myte tre: Forfremmelser er partiske mot minoriteter og kvinner.
Realiteten: Det er ingen merkbar ulempe, faktisk snarere tvert imot, ved forfremmelser innen utenrikstjenesten for kvinnelige eller ikke-hvite offiserer.
Myte fire: Utenriksdepartementet har et «fiendtlig klima» for minoriteter.
Realtieten: Statistikk over forfremmelser og interne klager viser ikke skjevheter mot, eller et fiendtlig klima for, minoriteter i staten.
Myte fem: Minoriteter slutter på grunn av et fiendtlig klima.
Realiteten: Til tross for at det samme spørsmålet har blitt stilt i årevis, finnes det ingen pålitelige data som fastslår hvorfor enkeltpersoner slutter.
USA trenger en profesjonell utenrikstjeneste hvis medlemmer velges ut gjennom objektive, meritokratiske kriterier og er ansvarlige overfor presidenten.
Heritage skriver videre i rapporten at mytespinnet i Forsvaret har resultert i at offiserer forfremmes basert på «uforanderlige karakteristikker» snarere enn kompetanse, noe som undergraver tillit og enhet. Verre er det at rekrutteringen til det amerikanske Forsvaret har kollapset.
Mens Hegseth setter høy standard som mål for hele Forsvaret, vil han også ha et oppgjør med «gå på eggeskall»-kulturen som har fått utvikle seg. Han påpekte at selve strukturen i Forsvaret er og skal være hierarkisk, og han vil få bukt med fokuset på «toxic leadership», altså en slags variant av det som i Norge har blitt hetende giftig maskulinitet.
– Å lede krigsfolk mot målene om høye, kjønnsnøytrale og kompromissløse standarder for å skape et sammenhengende, formidabelt og dødelig Krigsdepartementet er ikke giftig, sa Hegseth, og la til at det som i realiteten er giftig lederskap innebærer å sette underordnede i fare ved å unngå å stille krav til dem. Han framholdt at han ville ha mindre byråkrati, mer trening i felt og større frihet for militærledere til å forme egen rolle enn i dag.
Du skal tåle en trøkk, var hovedbudskapet, og det er egentlig ren, skjær logikk. Man kan ikke bemanne Forsvaret med mennesker som blir lei seg av negative kommentarer om blått hår eller krav til å løpe langt.
Det er altså ikke de nye kravene som utgjør noe problem, men det som kan utgjøre et problem er evnen til å betale for å implementere dem. Skal man ha verdens beste elitestyrke koster det penger, og med Trumps press på Europa om massiv økning i økonomiske bidrag til NATO, kan ikke godt Trump-administrasjonen være dårligere selv.
Styrke har en prislapp
Wall Street Journal støtter Trump-administrasjonens mål om å rykke woke-politikken opp med roten fra det amerikanske Forsvaret, men påpeker med rette at administrasjonen så langt ikke har styrket sektoren med kuler og krutt, så å si.
Der Hegseth – og sjefen hans i Det hvite hus – er mindre troverdige, er i å gi disse krigerne det de trenger for å vinne den neste krigen. Hegseths påstand om at han ikke vil at sønnen hans eller noens sønn skal tjenestegjøre i en enhet som ikke er skikkelig trent for kamp, er et syn som deles av alle amerikanere. Men det inkluderer å ikke gå tom for langtrekkende antiskipsmissiler etter bare dager med kamper i Taiwanstredet, eller å fly jetfly bygget under den kalde krigen.
Det vil skje hvis USA ikke bruker mer på forsvar enn Trumps tilsynelatende mål på 3 prosent av BNP. Trump forteller ikke amerikanerne sannheten når han hevder å ha gjenoppbygd militæret. Med dagens kurs risikerer han å sende krigere i kamp uten skipene, ubåtene, bombeflyene, jagerflyene, dronene eller den logistiske støtten de trenger for å seire.
Det vil si, med mindre USA gir avkall på sine strategiske interesser før en krig i det hele tatt starter. Nyhetsrapporter og våre kilder sier at administrasjonen utarbeider en ny forsvarsstrategi som prioriterer den vestlige halvkule over trusler fra Kina og Russland. Implikasjonen er at et krympende amerikansk militære ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser i Stillehavet eller Atlanterhavet.
En stor spenning knyttet til Trumps andre periode er hans krav på Reagans fred gjennom styrke, til tross for at han hengir seg til isolasjonistiske rådgivere og podkastere. Hvis sistnevnte dominerer Trumps avgjørelser, er det amerikanske militæret på vei mot nederlag uansett hvor mange ganger Hegseth snakker om «dødelighet».
Dette er et godt poeng. Etter alle solemerker er USA under Trump på vei i mer isolasjonistisk retning, der det synes nesten underlig å endre navnet på Forsvarsdepartementet. For Trumps egne ord er nettopp at han ikke vil starte noen krig, så hvorfor endre navnet til Krigsdepartementet hvis det i realiteten er forsvar de skal fokusere på? Og hvilken styrke har man uten tilstrekkelig utstyr til å både avskrekke og gjennomføre? Som kjent har Trump økt kravet til øvrige NATO-land. I juni framsatte han krav om at 5 prosent av BNP måtte avsettes til forsvar i alle andre NATO-land, mens USA var unntatt.