Så er de i gang i Danmark igjen, der politikerne vet at svært mange av danskene vil ha en bærekraftig innvandringspolitikk. Dermed overbyr partiene hverandre, og her har de danske sosialdemokratene meldt seg på. Ikke underlig, da de har erfart at for å vinne valg i Danmark må man ha en streng innvandringspolitisk linje.
Danskene flest finner seg nemlig ikke i at landet deres «gis bort» til innvandrere som ikke respekterer de danske frihetsverdier og forstår betydningen av å yte før en kan nyte.
Men selv om det i Danmark, som i Norge, er slik at innvandring er et eksplosivt politisk tema, så er danskene mye tøffere i tonen. Der ville ikke velgerne funnet seg i at en partileder hadde kastet en politiker som Simen Sandelien (nå eks-Høyre) under bussen for å ha uttrykket seg «på feil måte». Takhøyden hos danskene er – heldige dem – langt høyere enn hos lett krenkelige Norge.
Danskene har dog sine svin på skogen. Da daværende innvandring- og integreringsminister Inger Støjberg ble kastet under bussen og ble stilt for riksrett og dømt til 60 dagers fengsel for at hun ville skille barnebruder i Danmark fra sine ektemenn, stiftet hun sitt eget parti. Danmarksdemokraterne (DD) fikk øyeblikkelig god støtte blant velgerne.
Når statsminister Mette Frederiksen (S) annonserer at innvandringspolitikken igjen skal løftes høyt på den politiske dagsorden, svarer DD kontant med 45 innstramninger, melder Berlingske.
Vil stoppe asylordningen
Hva konkret de 45 innstramningen består i, er derimot vanskelig å få tak i. Men utvilsomt ønsker DD å legge kursen i innvandringspolitikken radikalt om for å forhindre at danskene blir i mindretall i nærmeste fremtid, og å forhindre at muslimer endrer det danske levesettet.
For å få til de nødvendige tiltak ser DD det som nødvendig at Danmark trer ut av EMK (den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen), å få lukket den omstridte Imam Ali Moské og innføre permanent grensekontroll til Danmark. De vil også stramme inn reglene for familiegjenforening og -etablering, samt tildeling av oppholdstillatelser.
Men særlig vil DD få stoppet dagens asylordning. For mens mantraet i Norge gjerne er at det er «en menneskerett å søke asyl», er det stadig flere land i Vest-Europa som ser at denne retten har mistet sin misjon.
DD ønsker å stoppe muligheten for å søke asyl, som i Danmark betegnes som «spontan asyl» for å rette oppmerksomheten til at migranter på eget inititativ oppsøker et land og hevder at de trenger beskyttelse. For å hindre denne praksisen i Danmark, vil DD opprette mottaks- og utreisesentre i tredjeland.
– Asylsystemet i Europa har kollapset. Ideen om spontan asyl kommer fra en helt annen tid, da mobiliteten var annerledes. I dag kan folk reise gjennom trygge land og til slutt bosette seg der forholdene er best. Det er ikke en flukt fra krig, det er mer en bevisst folkevandring mot sosiale goder og bedre økonomiske forhold, sier partiets nestleder, Peter Skaarup.
Spontan asylankomstene til Danmark er lave, faktisk historisk lave, men lavt antall lar ikke DD seg affisere av. For problemet er ikke løst, fastslår Skaarup, og påpeker videre at antallet innvandrere som har kommet til Danmark fra muslimske land økt i løpet av Frederiksens tid som statsminister.
Sosialdemokratene på sin side avviser at tallene gir det korrekte bildet, da DD kun opererer med innvandring og ikke tar med utvandring. Nettoinnvandringen (inn- og utvandring) vil selvsagt gi et mer korrekt innvandringsbilde for Danmark, men spørsmålet er hvor mange muslimer som velger å dra tilbake til sine hjemland. Det er neppe så mange, men det kan jo være at noen av disse velger seg andre vestlige land. For Danmark er jo også godt kjent for strengere integreringspolitikk enn sine naboer.
«Rettferdig og realistisk»
På Socialdemokratiets årsmøte i år slo Frederiksen fast at kursen mot neste valg er å ha innvandring som hovedtema. Hun har således foretatt en statsrådsrokering for å få mer av innvandringspolitikken inn i sysselsettingspolitikken og få partiets mest innvandringskritiske representant, Rasmus Stoklund, inn som innvandrings- og integreringsminister.
Som Ap i Norge kommer S med innvandringspolitiske valgkamputspill, og i 2018 foreslo da også S at det skulle opprettes mottakssentre i et tredjeland under fanen «rettferdig og realistisk».
Men etter seks år ved roret har det ikke latt seg gjøre.
DD viser til at S droppet planene med Rwanda i vente på en «europeisk løsning», altså akkurat samme taktikk som Ap i Norge har valgt. Skaarup tror det handler om at S til syvende og sist likevel ikke turte å fronte en slik politikk. Det kan også handle om at regjeringskollega Moderaterne (Lars Løkke Rasmussens relativt nystartede parti) er bremseklossen.
At også andre europeiske land, som Storbritannia og Italia, er blitt forhindret (av jussen) til å sende migranter til mottakssentre tredjeland, lar heller ikke DD seg skremme av. Men de avviser ikke at det er en krevende jobb de står overfor. Likevel insisterer de på at en slik løsning er realistisk.
DD vil ha både mottakssentre og utreisesentre i tredjeland, som begge skal være under dansk kontroll. På utreisesentret skal utvisningsdømte asylsøkere med midlertid opphold i Danmark og de som har fått avslag på asylsøknaden plasseres inntil Danmark har inngått en returavtale med deres respektive hjemland.
– På den måten flytter vi også problemet litt vekk fra Danmark og sender et signal om at hvis man har begått kriminalitet i Danmark, så mister man retten til å være her, sier Skaarup.
Rettigheter for hvem?
Hvorfor skulle så tredjeland akseptere et utreisesenter når man har erfart i Danmark at ingen ønsker slike sentre tett på eget bomiljø? vil Berlingske vite.
Skaarup mener det lar seg gjøre, og viser blant annet til at det har lyktes for flere land i Vest-Europa å lage avtaler med et tredjeland, for eksempel gjorde Danmark en avtale med Kosovo, når det gjelder kjøp av fengselsplasser.
Det Skaarup derimot ikke nevner i denne sammenhengen er at når det gjelder «menneskerettigheter» har Vest-Europa mer og mer lagt seg på en linje der de kriminelles rettigheter skjer på bekostning av ofrene og lovlydige borgeres sikkerhet. Denne praksisen får ikke minst lov å utvikle seg på grunn av EU. Man skjønner jo hvorfor migranter i liten grad ønsker seg til østeuropeiske land; der møtes de med færre sosiale goder og strengere restriksjoner.
At innvandring vil bli et sentralt tema i den danske valgkampen trenger vi neppe å betvile, og man kan bare fortsatt undre seg over hvorfor det stort sett var et ikke-tema i den norske valgkampen. Det er vel bare å konstatere at de fleste av våre politikere og MSM ikke vil Norges beste, eller de forstår ikke bedre. Og velgerne lar seg lure.