Hvordan går det med fotfølgingen? spurte vi i går da avisene og øvrige sendeflater var fulle av bilder, video og dekning av granatsprengingen i Pilestredet.
Det er ikke annerledes for kriminelle barn med håndgranater. De kommer fra en flokk. I klartekst sier PST at masseinnvandring og moskémiljøer, kombinert med tilgang på internett, er oppskriften på økt terrorfare. Det er også oppskriften på økt kriminalitet, enten man liker det eller ei.
Svaret på spørsmålet i overskriften er ganske enkelt. Fotfølgingsstrategien vil ikke avverge at det vil komme flere granatsprenginger etter denne. Inspirert av politiets ord «føl deg trygg», kan vi kanskje oppsummere slik: Føl deg trygg nå, så kan du se fram til å føle deg enda tryggere i årene som kommer, konkluderte vi.
Slik konkluderte også min venninne, som var tilstede i Oslo da det smalt.
Stor ressursbruk
Politibiler og antatt bombebil på rekke og rad, fotografert ved passering.
– Jeg hadde en veldig merkelig opplevelse igår, begynte «Siri».
– Jeg dro fra Vika litt etter 20:30. Jeg tok følge med en annen, og i stedet for å sykle rett hjem via Slottsparken, sto vi og snakket før jeg fulgte henne opp til Parkveien. Så syklet jeg bortover, men politiet startet å stenge av gaten foran Israels ambassade. Jeg syklet da tilbake og gjennom baksiden av Slottsparken. Og ble jo så stoppet på nytt ved Welhavens gate. Da var klokken rundt 21:05. Så egentlig skulle jeg ha syklet forbi ganske nøyaktig rundt 20:45. Men jeg kan trøste meg med at i stedet for noe sånt som 30 politibiler i området, bombebil, brannbiler og så videre, kommer tilsvarende til å være en liten notis i Avisa Oslo om 5-10 år, sa hun.
Vi ble sittende og prate om det enorme sikkerhetsoppbudet. Til og med et politihelikopter og droner surret i luften. Det vitner jo selvsagt om en viss forbedring siden 22.juli 2011, da det eneste politihelikopteret som fantes sto på bakken for å spare penger og de som kunne fly det var på ferie, selv om behovet for helikopterbruk ved granatkasting uten personskade kanskje kan vurderes å være i kategorien voldsom ressursbruk.
Det som i alle tilfelle er sikkert er at det var massiv respons tirsdag kveld, og norske medier holdt det gående hele onsdag. Selv NRK Kveldsnytt var viet nær i sin helhet til hendelsen, og i morgentimene i dag fortsetter det hele. Ikke bare lover politimester Ida Melbo Øystese at politiet skal være ekstra til stede i området en stund framover, hun introduserer til og med nytt språk for anledningen:
– Vanskelige oppvekstvilkår, utenforskap, mislykkes på skolen og psykisk uhelse, ramser Øystese opp.
– Den informasjonen må vi formidle videre til kommuner, skole og helsevesen for å få et felles løft for å lukke sårbarhetene, gjengir Aftenposten.
Lukke sårbarhetene? Snakk om nytale…
Svenske tilstander
Aftenposten fikk onsdag bekreftet fra flere kilder at det svenske kriminelle nettverket Foxtrot var involvert i hendelsen.
Foxtrot er et av de mest voldelige og innflytelsesrike kriminelle nettverkene i Norden. Det driver med narkotikahandel, våpen- og sprengstoffsmugling, samt en rekke alvorlige voldsforbrytelser. Foxtrot er ledet av Rawa Majid, best kjent som «Den kurdiske reven» som har opererert nettverket fra Tyrkia og har etablert det i flere europeiske land, inkludert Norge. Foxtrot har ikke bare forsterket tilstedeværelsen i Norge, men også blitt knyttet til internasjonale trusler og har bånd til Iran.
Nettverket er mistenkt for å utføre oppdrag for det iranske regimet, inkludert angrep på israelske og jødiske mål i Europa. Dette kulminerte i et angrep på den israelske ambassaden i Stockholm i januar i fjor på vegne av Iran.
Som følge av dette sanksjonerte det amerikanske finansdepartementet Foxtrot og Majid 12. mars i år, og britene fulgte etter 14. april.
I Norge har Foxtrot-nettverket vært på Kripos’ radar de siste årene, ikke minst fordi de opererer akkurat slik man så tirsdag kveld. De bruker barn helt bevisst.
Crossover-effekten
Vi har omtalt Foxtrot i en rekke saker, der den mest aktuelle å trekke fram i forbindelse med håndgranatene i Pilestredet er saken Hva er det sterkeste motivet for terrorlignede hendelser i Europa: Penger eller radikalisering?
Med masseinnvandringen til Europa har vi også fått Midtøstens konflikter med på lasset. Som vi omtalte i går kaller terrorforsker Magnus Ranstorp dette for en ny type terror for oss, der motivasjonen bak først og fremst er penger.
Kort fortalt er det ikke først og fremst radikaliserte personer med motiv om å for eksempel ramme jøder i Europa, men ungdommer som kriminelle gjenger i Sverige hyrer inn for å utføre drap eller terrorlignende aksjoner, uten at de samme trenger å noen idé om hvorfor de skal utføre aksjonen. Gjengene har fått oppdraget fra Iran, og det skal være godt betalt.
Det er velkjent at grensen mellom gjenger og terrorister og deres støttespillere kan være flytende, og det er dette fenomenet som kalles «crossover-effekten».
Min venninne var opptatt av det samme fenomenet da vi snakket sammen i går. Det som skjer oppleves som terror for alminnelige borgere, samtidig som det ikke like enkelt faller inn under terror slik den defineres i norsk lov.
Men flere terrorliknende hendelser kommer naturlig nok til å skje i tiden som ligger foran oss, og ser man over til vårt naboland Sverige, vet man hvordan utviklingen vil se ut. Dersom denne artikkelen plukkes fram fra glemselen i 2030, ligger svaret der. Det vil trolig være at politiressursene som settes inn når tre barn kaster håndgranater ser ganske annerledes ut enn tirsdagens massemønstring av politiet. Det er jo sånn det er med alle ressurser, de skal fordeles utover. Blir det mer granatkasting, slik det er i Sverige, kan man ikke mobilisere flere titalls patruljer og helikopter hver gang. Da ender det med en liten utrykning og en notis i lokalavisen, antakelig etter mønster fra omtale av overfallsvoldtekter. De skjer kanskje ikke lenger, eller er det bare politiet som har lukket en sårbarhet?