For flere år siden ble Israel utsatt for press fra mange i det internasjonale samfunnet for å lette på restriksjonene på den Hamas-kontrollerte Gazastripen, for å lindre lidelsene til de to millioner palestinerne som bor der. Presset kom til tross for Hamas’ gjentatte terrorangrep mot Israel, inkludert mer enn 31.000 raketter og bombekastere avfyrt fra Gaza mot sivilsamfunnene i Israel, et land på størrelse med New Jersey, før 2023, ledsaget av voldelige opptøyer fra terrorgrupper ved Israels grense.
I løpet av de nesten to årene siden 2023 har 28.000 missiler blitt avfyrt mot Israel fra Gaza. Antallet er sannsynligvis enda høyere, da dette tallet ble oppgitt i juni i år.
Hvilket europeisk land ville tolerert 50.000 raketter, bombekastere og missiler avfyrt mot seg – eller til og med én rakett eller ett missil?
Kan Espen Barth Eide svare på dette enkle spørsmålet?
Kun 20 antas å være i live
Siden 2023 har Israel likevel vært villig til å hjelpe innbyggerne på Gazastripen, til tross for de fortsatte angrepene og truslene fra Hamas om å fortsette sin jihad (hellige krig) mot Israel.
Som en del av denne bistanden gikk Israel så langt som å la Qatar sende milliarder av dollar til Gazastripen, primært til humanitær hjelp, lønninger til offentlig ansatte og infrastruktur, ofte kanalisert gjennom internasjonale organisasjoner, inkludert FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). At lille Norge er en del av miksen her, kan også legges til, for som leder av Giverlandsgruppen og tungt involvert i alt som har med Palestina å gjøre, har også Norge pumpet store beløp inn i Gaza via de samme kanalene.
Qatar har finansiert drivstoff til Gazas kraftverk, byggematerialer til infrastrukturprosjekter og matrasjoner til fattige familier.
Israel godkjente mye av denne finansieringen, gitt i kontanter, som en del av en politikk for å opprettholde ro og stabilitet på Gazastripen. Israels mål var ikke å «støtte» Hamas. Snarere var det en humanitær gest i velviljens navn for å lindre situasjonen til mange gazaboere i håp om at hjelpen kunne stanse en ny runde med kamper med Hamas. I tidligere runder med kamper har palestinere blitt drept, samt ødeleggelse av hundrevis av hjem over hele Gazastripen. Kampene har alltid blitt utløst av Hamas’ terrorangrep.
I tillegg til å tillate finansiering fra Qatar og mange internasjonale hjelpeorganisasjoner, økte Israel gradvis antallet palestinske arbeidere som fikk lov til å krysse grensen inn i Israel fra Gazastripen.
Etter Hamas’ brutale og voldelige overtakelse av Gazastripen i 2007, ble Israel tvunget til å forby mange palestinske arbeidere fra Gaza innreise til Israel av sikkerhetsmessige årsaker. Det sier seg selv at Israels sikkerhetsbekymringer ikke var uberettigede. Angrepet 7. oktober 2023 resulterte i drap på mer enn 1.200 israelere og utenlandske statsborgere og tusenvis av sårede. Av 251 israelere og utenlandske statsborgere som ble kidnappet til Gazastripen den dagen, er 48 fortsatt i fangenskap. Bare 20 antas å være i live i dag.
Prøvde alt for å hindre ny krig med Hamas
Fra slutten av 2014 gjenopptok Israel å gi noen arbeidere fra Gaza tillatelse til å reise inn i Israel gjennom en begrenset kvote av «handelstillatelser». Hovedformålet med disse tillatelsene var å gi økonomiske insentiver for å opprettholde roen på Gazastripen. Antallet tillatelser økte jevnt og trutt i 2022 og 2023, og nådde mellom 18.000 og 18.500 innen 7. oktober 2023, med planer om å øke antallet til 20.000 .
28. september 2023, to uker før massakren 7. oktober, rapporterte Reuters:
«Israel gjenåpnet grenseovergangene med Gaza torsdag, noe som tillot tusenvis av palestinske arbeidere å komme seg på jobb i Israel og på Vestbredden, etter nesten to uker med stenging forårsaket av voldelige protester (organisert av Hamas) langs grensen. Rundt 18.000 Gaza-borgere har tillatelser fra israelske myndigheter til å jobbe utenfor den blokkerte enklaven, noe som gir en kontant-innsprøytning på rundt 2 millioner dollar per dag til det fattige områdets økonomi.»
Reuters siterte en ikke navngitt palestinsk tjenestemann som sa at den israelske gesten kom «etter anmodning fra (egyptiske og FN-) meklere for å de-eskalere spenningene».
Før angrepet 7. oktober, det verste angrepet mot jøder siden Holocaust, gikk Israel svært langt i å hjelpe palestinerne på Gazastripen og unngå en ny krig med Hamas. Egypt, Qatar, FN og andre internasjonale parter, Norge inkludert, fortsatte å forsikre Israel om at den beste måten å oppnå ro og stabilitet på Gazastripen var å forbedre økonomien og utstede flere tillatelser for palestinske arbeidere til å komme inn i Israel.
Da Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005, var det mye snakk i Israel om å gjøre enklaven til «Midtøstens Singapore». Israels mål, eller drøm, var å forvandle Gazastripen til et velstående og blomstrende område, på samme måte som Singapore utviklet seg fra et lite, fattig land til et velstående og teknologisk avansert knutepunkt. Israel ønsket tydeligvis å åpne et nytt kapittel i forholdet til palestinerne på Gazastripen og samarbeide om økonomiske og teknologiske prosjekter til fordel for begge folk.
Ingenting av dette fant sted. Kort tid etter Israels tilbaketrekning tok Hamas kontroll over Gazastripen og forvandlet den til en stor base for jihad mot Israel.
En smertefull pris
Fakta er: Hamas’ ledere brydde seg ikke om Gazas unge befolkning. Hamas’ ledere brydde seg ikke om medisinsk behandling eller skoler. De hadde snarere bare én ting i tankene: ødeleggelsen av Israel og å drepe jøder.
Hamas’ ledere brydde seg heller aldri om de arbeidsledige arbeiderne på Gazastripen. I terrorgruppens øyne var disse arbeiderne Israels ansvar, ikke Hamas, som fungerte som de facto-regjeringen på Gazastripen. I deres øyne var Israel – som hadde trukket seg fullstendig ut av Gazastripen i 2005 – eneansvarlig for å gi humanitær og økonomisk hjelp til innbyggerne på Gazastripen – ikke terrorgruppen selv.
Da Israel innførte restriksjoner på Gazastripen for å beskytte sine egne borgere og forhindre terrorisme, ble landet fordømt for å påføre palestinerne som bodde der lidelse og smerte. Da Israel begynte å lette på restriksjonene og dele ut tusenvis av tillatelser til Gaza-arbeidere for å få innreise til Israel (mens Egypt og andre arabiske land nektet å ta imot palestinere), ble de kritisert for angivelig å ha styrket Hamas.
Til slutt betalte Israel en høy og smertefull pris. Israel hadde blitt ledet til å tro at arbeidsplasser, penger og humanitær hjelp ville bringe stabilitet og ro, og hadde håpet at den humanitære og økonomiske hjelpen ville forhindre, eller i det minste redusere, terrorangrep fra Gazastripen på den lille jødiske staten.
Unison fordømmelse uansett hva som gjøres
Hamas og mange palestinere så imidlertid på disse forsonende tiltakene som tegn på svakhet fra Israels side. Med eller uten finansiering og humanitær hjelp ville Hamas uansett ha utført angrepet på Israel 7. oktober.
Det som det internasjonale samfunnet ikke forstår, er at siden Hamas ble opprettet for mer enn 35 år siden, har deres uttalte mål vært å eliminere Israel. For Hamas har konflikten med Israel aldri handlet om økonomien eller bosetningene eller forbedring av palestinernes levekår. Hamas ser på Israel som én stor illegitim «bosetning» som må rives opp med roten og erstattes med en islamistisk stat.
Israel er fordømt både for å ha hjulpet palestinerne på Gazastripen og fordømt for ikke å ha hjulpet dem nok. Når Israel tillater at finansiering og økonomisk bistand sendes til Gaza, slik Israel gjorde, blir Israel beskyldt for å ha bidratt til å finansiere Hamas’ krig mot Israel. Hvis Israel hadde nektet å tillate at finansiering og økonomisk bistand ble sendt til Gaza, ville Israel blitt beskyldt for å sulte ut og slik brutalisere palestinerne. Alle, ser det ut til, vil at uansett hva Israel gjør, er det «galt».
Hovedillustrasjon: Terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023.
Basert på Den prisvinnende journalisten i Jerusalem, Khaled Abu Toameh, Gatestone Institute.