I 2024 var det 166.418 personer i Norge som fikk økonomisk sosialhjelp (en midlertidig støtte når du ikke kan dekke nødvendige utgifter selv), som altså tilsvarer en by på størrelse mellom Drammen (125.000) og Trondheim (199.000). Totalt ble det utbetalt 11,864 milliarder kroner, ifølge SSB. Til sammenligning ble det totalt utbetalt ca. 6, 710 milliarder i 2021. Fra SSBs oversikt over økonomisk sosialhjelp:
I 2024 var dessuten sosialhjelp for over 58.000 personer den viktigste kilden til livsopphold.
Økning – intet naturfenomen
I 2023 resulterte den høye prisveksten, slik vi alle opplevde, at utgiftene til levekostnader økte. Da oppjusterte regjeringen stønadssatsene for sosialhjelp med hele 10 prosent, som kom i tillegg til den årlige prisjusteringen. For de som utbetaler den kommunale sosialhjelpen, altså landets kommuner, som følger de statlige veiledende satsene ved utmåling av den økonomiske stønaden, økte følgelig kostnadene enormt. I 2023 var det også en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere med hele 16 prosent i forhold til året før.
Sleivete sagt; det byr ikke på mange problemer å sitte i regjering eller på Stortinget og overby seg selv, så lenge det er kommunene som er ansvarlig for regningen.
I 2024 fortsatte antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp – og utbetalingene – å øke, om enn i noe lavere grad sammenlignet med året før.
Så hvordan forklares denne økningen? Jo, utover prisveksten handler det om flyktninger, ifølge SSB. Men ingen av delene er naturfenomener, det er faktorer man kan ha politisk styring på.
For eksempel var de fleste av oss positive til å ta imot flyktninger fra Ukraina, ikke minst de av oss som mener at politikken nettopp må fokuserer på hjelp i nærområdene, men det innebærer også at man må ta konsekvensene av at dette er flyktninger som Norge skulle huse en viss tid. Forutsetningen burde altså vært et mottaksapparat som stilte seg inn på midlertidig opphold. Vi hadde en regjering som gjorde det stikk motsatte.
Den kjørte ukrainske flyktninger inn i et svært kostbart integreringsforløp som selvsagt førte til to ting: 1) Mange flere fra Ukraina fant veien til Norge på grunn av den økonomiske kunstige tilværelsen som ble servert, og de ble flere enn Norge kunne (økonomisk) forsvare. 2) Ukrainerne satset nettopp på å bli integrert, hvilket tilsier at sannsynligheten for at de samme vil returnere til et Ukraina som i fremtiden vil trenge dem svinner hen for hver dag som går.
Kort sagt: Dette var aldri intensjonen med Flyktningekonvensjonen, og slik sett handler ikke den økonomiske veksten i for eksempel sosialhjelp om flyktninger, men om konsekvenser av ført politikk.
Økt innvandrerandel
Frem til 2022 var innvandrere, og merk at SSB snakker innvandrere ikke innvandrerbefolkning, prosentvis fortsatt færre enn «befolkningens ellers» (som er et så flatt begrep at det er tragisk) som sosialhjelpsmottakere. Men de var på faretruende 49 prosent, og i 2023 lød det 53 prosent og året etter 56 prosent. Samtidig fortsatte selvsagt kurven for befolkningen ellers å gå ned. Fra SSB:
SSB gjør et poeng av at ikke alle på sosialhjelp mottar dette hver måned, men det er detaljer som ikke rokker ved de store beløpene som utspiller seg. Legg så til at sosialhjelp er en ting, men i tillegg går det enorme summer (2024-beløp) til for eksempel sykepenger (67 milliarder), arbeidsavklaringspenger, AAP (46 milliarder), dagpenger (12,9 milliarder), foreldrepenger (27,1 milliarder) og barnetrygd (25,3 milliarder).
Det mangler med andre ord ikke på «velferdsgoder», og med en endring i befolkningssammensetningen blir det stadig flere som vil spise kake og færre som baker. I så måte er det kanskje mer interessant hvordan antallet innvandrere utvikler seg.
Ved inngangen til 2025 var det over 965.000 innvandrere i Norge, og veksten er betydelig. På ti år (fra 2015) er det blitt nærmere 300.000 flere innvandrere i Norge (der veksten er størst fra Asia). Etter koronaåret 2020 var det et betydelig fall i antallet som kom, «kun» litt over 9.500 i 2021 forhold til hva som ble registrert året før, men året etter (2022) var «normale» tall begynt å ta seg opp igjen, dette året ble det registrert en vekst på over 19.000. Så «smalt» det: I 2023 var tallet nesten 58.000. Det ble ikke så mye bedre i 2024, nå lød veksten på nærmere 54.000 i forhold til året før. Totalt landet vi på 965.112 innvandrere i 2025.
Tusler vi oss tilbake til sosialhjelpsmottakerne er det interessant å se hvilken situasjon de faktisk befinner seg i, og da kan vi kanskje la oss forundre over det høye antallet personer som ikke er arbeidssøkere.
Med spesielt Rødt, SV og MDG som støttehjul til Støre II-regjeringen vet vi dessuten hva som er i vente: Mer offentlige penger til alt. Og mer av den ikke-bærekraftige innvandringen. Ikke minst kan vi forutse dette ved å se på hva SV fikk gjennomslag for sist. SVs krav i budsjettforhandlingene ga gjennomslag, og kommunene ble pålagt å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpen. Fram til da hadde de aller fleste kommuner avkortet sosialhjelpen i barnefamilier. Heller ikke det ble noen stor sak i MSM, til tross for at en trebarns sosialhjelpsmottaker brått fikk – netto – drøye 50.000 kroner mer å rutte med årlig. Kun fantasien setter grenser for hva som skal skje de kommende fire årene.