Man gjøre det rette, men likevel gjøre man noe som er galt og preget av svikt i moral og dømmekraft.
For visst er riktig og bra at partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, torsdag ettermiddag går ut offentlig og sier hun forventer at leder i Rød Ungdom, Amrit Kaur, trekker seg etter å ha filmet seg selv le av drapet på den konservative ytringsfrihetsforkjemperen Charlie Kirk. Slik formidler TV2 nyheten:
– Etter uttalelsene fra Kaur, har partiledelsen i Rødt formidlet til Rød Ungdom at vi mener Kaur ikke er egnet som leder av Rød Ungdom og at vi forventer at hun går av.
Uttalelsen fra Rødt-lederen kommer etter at Kaur la ut en video på Tiktok onsdag kveld, hvor hun tullet med drapet på Charlie Kirk.
Slik blir TV2s beskrivelse stående. Og korrekt er den, men den manglende tidsangivelsen av når etter den allerede famøse videoen uttalelsen falt, gjør likevel noe med hva Martinussen egentlig formidler. Det framstår i denne beskrivelsen som om Martinussen tok en løpende beslutning, men det stemmer ikke.
Også Dagbladet framstiller historien på samme måte. De har ganske enkelt oppdatert saken om kritikken mot Kaur, som i morgentimene i dag slett ikke inneholdt noen oppfordring fra partileder Martinussen om at Kaur burde trekke seg.
Ser man på sakens publiseringstidspunkt og påfølgende oppdateringstidspunkt, ser man når opplysningen om Martinussens oppfordring ble lagt til i ingressen til saken. Det er ganske nøyaktig elleve timers mellomrom.
Elleve timer er lenge.
Nå har dere meldt dere ut, Rødt, skrev vi tidligere i dag, nettopp med begrunnelsen at ingen, verken i Rødt eller Rød Ungdom, hadde gått offentlig ut med krav om Kaurs avgang.
– Rødt tar den sterkeste avstand fra alle former for vold og drap. Det hører ingen steder hjemme å vitse med dette. Dette skulle aldri Kaur ha gjort, skriver Martinussen i en melding til Dagbladet.
Men det er for lite – og allerede er det for sent å endre på at det er for lite. Rødt skulle umiddelbart mobilisert og bedt Kaur trekke seg.
Man kan enkelt se for seg hvordan reaksjonene hadde vært dersom eksempelvis AUF-leder Gaute Skjervø eller FpU-leder Simen Velle hadde publisert videosnutter av seg selv der de flirte over drapet av en politisk aktivist med andre meninger enn dem selv. De hadde måttet trekke seg. Det finnes ingen som tror noe annet, skrev vi.
For lenge
Timing betyr noe. Et halvt døgn kan være altfor lenge. I tilfellet Rødt og Kaur er det virkelig alt for lenge.
Når alvorlige hendelser skjer, krever det av og til umiddelbar respons dersom omgivelsene skal tro på budskapet. For hver time som går, øker vissheten om at den beskjeden som burde vært gitt, er vanskelig – og kanskje heller ikke ønskelig – av avsender. Det er ikke vanskelig å tro Martinussens første beskjed til pressen; at hun mislikte Kaurs utspill, men det er vanskelig å tro at hun virkelig mener at harselasen over drapet er avskjedigelsesgrunn. Det tok for lang tid – selv om budskapet som til slutt kom på alle måter er skrevet med sterke ord.
Martinussen er ikke alene. Vi kan med gru minnes hvordan statsminister Jonas Gahr Støre og daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt ikke klarte å kalle Hamas massakre av jøder den 7. oktober for terror. Det gikk dagevis før de klarte å si det. Først 11. oktober kom ordene. Det var for sent. Alle anstendige mennesker ser det. Det hjelper ikke at regjeringen i ettertid gjentar at «vi har fordømt terroren på det sterkeste». Terror reagerer man på umiddelbart. Punktum.
Å leke at man ikke forstår
Enkelte liker å leke den leken der de later som om timing er uvesentlig. Det gjøres ustanselig. Nåværende utenriksminister Espen Barth Eide fordømte tirsdag Israel da landet klarte å drepe hele toppledelsen i Hamas. Han var raskt ute. Raske fordømmelser er troverdige. Det vet selvsagt Eide svært godt. Jeg ble opprørt av fordømmelsen hans og la ut følgende på Facebook:
Når israelerne blåser hele Hamas-ledelsen i Qatar i fillebiter, så illustrerer det så til de grader hvorfor USA under Trump kommer til å trekke ut NATO-styrker fra Europa de kommende årene. For hvordan i huleste skal NATO fungere når Europa har knyttet seg sikkerhetsmessig opp mot de kjipeste muslimske statene?
Nå stikker han fjeset fram, Espen Barth Eide, etter å ha gjemt seg mens statsminister Støre vant valget ved hjelp av den sjarmerende brukerstyrte personlige assistenten sin, Jens. For å fordømme angrepet på Qatar der altså, mannen som nektet å fordømme terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023.
Det tok ikke lang tid før flere i kommentarfeltet påpekte at Eide har fordømt terrorangrepet. Og det har han – de som påpekte det har helt rett. Men det er et men, og jeg redigerte inn et tillegg:
Edit: flere i tråden er opptatt av at Barth Eide senere har fordømt terrorangrepet mot Israel. Og det stemmer, men timing betyr noe. Når folk blir massakrert, voldtatt, brent levende og kidnappet, så venter man ikke fire dager før man endelig klarer å uttale at det er terror. Den uttalelsen og fordømmelsen skulle kommet umiddelbart, og Kongen skulle ikke ha blitt ilagt forbud mot å kondolere. Det er sykt, det er ondt. Til sammenligning kom fordømmelsen av Israel nå etter omtrent en time. Dere forstår forskjellen.
Det blir en lek, der man later som om man ikke forstår betydningen av når de riktige ordene sies. Som Gregory Bateson i sin tid framholdt i Mind and Nature: Alt er kommunikasjon. Brevet du ikke sendte er kommunikasjon, blikket du ikke hever i møte med en annen er kommunikasjon, det du ikke sier er et like sterkt budskap som det du sier høyt, kroppsspråket ditt er kommunikasjon. Timing er kommunikasjon. Leken der man later som det motsatte er ikke morsom. I verste fall er den ødeleggende.