Den islamske republikken Iran har gjentatte ganger erklært sin intensjon om å gjenoppta uran-anrikingen. Irans utenriksminister Abbas Araghchi bekreftet nylig i et intervju med iransk statlig fjernsyn at amerikanske og israelske angrep hadde skadet Irans atomfasiliteter, og kalte angrepene for «den største krenkelsen av internasjonal lov» og en «utilgivelig forbrytelse».
På den andre siden hevdet USAs president Donald Trump at disse angrepene forhindret Iran fra å skaffe atomvåpen og dermed forhindret en bredere krig i Midtøsten. Han advarte om at dersom Iran gjenopptok atomprogrammet sitt, ville Washington slå til igjen. Trump la til at selv om Iran lenge hadde vært en kilde til ustabilitet og hat i regionen, trodde han at landets utvikling ville endre seg i de kommende årene.
Mulighetsrom
Flere strategiske imperativer styrker sannsynligheten for israelsk militær handling mot Iran.
Først er det å demontere Irans regionale militære nettverk. Israels pågående operasjoner i Gaza og vedvarende press på Hezbollah i Libanon er en del av en bredere strategi for å redusere trusselen fra flere fronter før en direkte konfrontasjon med Teheran. Denne svekkelsen av stedfortrederstyrker gir Israel muligheten til å fokusere ressurser og planlegging på et avgjørende angrep mot Den islamske republikken, uten å utsette seg for overveldende gjengjeldelsesangrep fra proxy-styrkenes regionale allierte.
For det andre ser Israel på Irans interne splittelser som en mulighet som kan utnyttes. Splittelser mellom den islamske revolusjonsgarden (IRGC) og hæren, samt spenninger mellom IRGC og den øverste lederens rådgivende råd, kan hindre Teherans evne til å reagere enhetlig, og komplisere iransk kommando og kontroll i de avgjørende første timene av et angrep.
For det tredje har timingen politisk betydning. Netanyahu kan søke å handle før oktober for å styrke sin innenrikspolitiske posisjon, bekrefte Israels avskrekkingsevne og påvirke USAs strategiske narrativ.
Forberedelser til angrep
Samtidig har Mossad intensivert sin etterretningsinnhenting og hemmelige operasjoner i Iran, inkludert identifisering av mål og plassering av ressurser.
Nylige droneangrep inne i iransk territorium, som eliminerte høytstående militære ledere, anses som en del av forberedelsesfasen for et koordinert angrep med spesialstyrker, luftstyrker og cyberangrep. Hovedmålet med disse tiltakene er å deaktivere radarsystemer, kommandosentre og oppskytingsramper for ballistiske missiler før fullskala angrep.
Israels militære holdning gjenspeiler også gjenoppbygging: Militære styrker får mulighet til å hvile til tross for politisk press for fortsatte operasjoner i Gaza, mens de trener på langtrekkende angrep og høytempo krigføring i luften.
Som svar har den islamske republikken Iran opprettet et «Forsvarsråd» under Ali Larijani og slått sammen 13 sikkerhetsbyråer til tre super-strukturer for å forberede seg på en bredere konfrontasjon. Imidlertid kan en slik rask omstrukturering føre til administrativ friksjon, noe som potensielt skaper sårbarheter som kan utnyttes i de innledende timene av et israelsk angrep.
USAs rolle er avgjørende
USAs rolle, spesielt Donald Trump, forblir avgjørende for Israels beregninger. Netanyahu søker politisk støtte. eller i det minste dekning fra Washington, for å minimere global fordømmelse og for å utvide sitt operasjonelle vindu.
Gjennom pro-israelske lobbyer i USA, prøver han å motvirke Trumps isolasjonistiske tendenser, samtidig som han engasjerer seg i transaksjonsdiplomati med Russland, Ukraina og Sør-Kaukasus for å redusere geopolitiske hindringer og sikre manøvreringsrom. Denne tredobbelte diplomatiske innsatsen kan begrense sannsynligheten for at en flerfrontkonflikt bryter ut under et angrep på Iran.
I henhold til Israels militære doktrine er sannsynligheten for en multidimensjonal operasjon ekstremt høy – presisjonsangrep med fly og missiler, kombinert med cybersabotasje – og potensielt også forebyggende eller samtidige angrep på Hezbollah, Houthiene og Iraks Popular Mobilization Forces (PMF).
Nøytralisering av Irans proxy-styrker anses som essensielt for å beskytte Israel og dets regionale allierte fra forstyrrelser under hovedoperasjonen. Israel har også vist sin vilje til å tåle tap av menneskeliv, materiell og omdømme, noe som understreker landets politiske og militære besluttsomhet om å handle før det strategiske vinduet lukker seg.
Avgjørende fase
Likevel vedvarer alvorlige risiki: usikkerheten i USAs politikk og Trumps tilbøyelighet til å unngå nye kriger; trusselen fra sterke iranske proxy-styrker som Hezbollah, Houthiene og PMF; og muligheten for et forebyggende iransk trekk gjennom cyber- eller missilangrep. Likevel hviler Israels plan på antakelsen om at et kraftig første angrep kombinert med Irans langsommere beslutningsprosesser vil sikre dem en fordel.
Samlet sett gjør sammenfallet av strategiske imperativer, operasjonell beredskap og politisk mulighet sannsynligheten for et betydelig israelsk angrep på Iran før årets slutt svært høy. Operasjonen vil ha som mål å utnytte Irans interne splittelser, dempe proxy-responser og ødelegge missil-, atom- og kommandoinfrastruktur. Et slikt angrep vil dramatisk eskalere den direkte konfrontasjonen mellom Teheran og Jerusalem og teste Israels missilforsvarsevne mot Irans gjengjeldelse.
Operasjonelle indikatorer – inkludert økte israelske rekognoseringsflyvninger over Irak og Syria, omplassering av missilforsvarssystemer som Iron Dome og økt diplomatisk manøvrering i Washington, Moskva og over hele regionen – peker på at en avgjørende fase nærmer seg.
Aso Qaderi – Kurdisk filmskaper / politisk aktivist