Æresdrap og æresrelatert vold

Svenskene strammer grepet: Ektemann og hans mor dømt til livstid for æresdrap

Den såkalte æreskulturen har fått solid fotfeste i Europa, men etter tiår med forvirring - ikke minst bortforklaringer - innser stadig flere at det eneste som nytter er å slå knallhardt ned på denne formen for kriminalitet. Derfor dømmes ektemannen og hans aktive mor til livsvarig fengsel for mordet på Abier (27) som ville skilles fra Mohammed Osman (37). Totalt ble sju personer dømt i saken, fem av dem fra samme familie.

Det var mamma Saila Bakar (55) som bestilte drapet på sin svigerdatter Abier i Sverige. Familien, med syrisk opprinnelse, kunne ikke tåle ærestapet med at Abier ville skilles fra Mohammed Osman.

Ifølge omgangskretsen til Abier var hun redd for sin voldelige ektemann, melder svensk TV4. Da hun truet med å politianmelde han etter et overfall mot henne, og i tillegg over år hadde uttrykt at hun ville skilles, forlot Osman Sverige med parets to barn. Han skal ha dratt til Tyrkia.

Men i september i fjor returnerte Osman til Sverige og Eskilstuna, der Abier bodde. Da skal han ha kommet fra Hellas, der visstnok deler av hans familie holder til. Noen dager senere, nærmere bestemt 15. september, ble Abier funnet drept i leiligheten sin. Ifølge politiet ble hun kvalt to dager tidligere.

Mamma Bakar skal ha gitt instruksjoner om utførelsen av drapet og kommunisert med de involverte. Hun passet også parets barn slik at sønnen kunne reise til Eskilstuna.

Livstidsdommer

Politiet har avdekket at Osmans mor beordret drapet en gang etter 5. september ved å forsøke å finne noen som var villig til å drepe svigerdatteren hennes. De har videre funnet at Osman spanet og kartla Abiers bevegelser over flere døgn. Dette fikk han hjelp til blant annet fra sin egen bror (26) og søsteren og hennes ektemann (begge 36).

Søsteren og ektemannen sørget for at Mohammed Osman hadde et sted å være i Eskilstuna mens han forberedte seg til drapet.

Søsterens ektemann lurte deretter Abier i en felle. Han fikk henne til å møte Mohammed Osman slik at de kunne «snakke om skilsmissen». Han var også mannen som kjøpte tog- og flybilletter slik at Osman kunne flykte etter drapet, og fjernet bevis fra Abiers leilighet. Han kastet mobiltelefonene til de involverte familiemedlemmene i en elv.

Etter det som omtales som en lang etterforskning og rettssak, kunngjorde Eskilstuna tingrett dommen mot totalt syv tiltalte, hvorav fem var i samme familie. Alle nektet straffeskyld, som er forståelig ut fra deres kulturelle ballast. Men denne gangen lot ikke retten seg blende.

Mohammed Osman ble dømt til livsvarig fengsel for drap. Saila Bakar ble dømt for å ha oppfordret til drap og medvirket til drapet, noe som også resulterte i en livstidsdom.

Broren fikk 12 års for medvirkning til drap og (grov) beskyttelse av en kriminell. Søsteren og mannen hennes ble dømt for (grov) medvirkning. Han fikk 2,5 års fengsel og hun 2 år. Hun ble også dømt for å ha avgitt falsk forklaring.

To venner av familien, en mor og en datter på henholdsvis 45 og 19 år, ble dømt for (grov) medvirkning til en kriminell handling etter å ha hjulpet Mohammed Osman med å rømme. Begge fikk 1,5 års fengsel.

«Tingretten har funnet at deler av motivet for drapet var å gjenopprette familiens ære», konkluderte retten.

Frihetsorienterte individer

Det er ikke den første dommen i Sverige for æresvold eller -drap, men det er likevel verdt å merke at «æresmotivet» begynner å synke inn i all sin gru, nettopp ved at det er en hendelse som ikke kun kan knyttes til det vi gjerne definerer som gjerningspersonen.

Opp gjennom årene har vi vært fôret med at drap er drap, spesielt partnerdrap, men det kollektivistiske med æresrelatert kriminalitet kan ikke lengre oversees. For alt vi vet så er det slett ikke sikkert at Mohammed Osman ønsket å drepe sin kone, men han hadde ingen valg. Det samme kan sies om moren og de andre involverte, for den kulturelle tvangstrøyen som ligger i den såkalte æreskriminaliteten har ikke snev av menneskelighet.

Det er en bisarr kultur der den enkelte familie opprettholder og viderefører systemets kontroll over individene. At det blir fullstendig verdikollisjon i Vesten bør ikke overraske, det som bør overraske er noens urokkelig tro på at det vil gå seg til. For i Vesten er det ikke de frihetsorienterte individene som er problemet, men det er akkurat de som er problemet i en æreskultur.