Normalt ville HRS neppe rapportert om slike kvartalsvise tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), men gitt at vi er midt inne i en opphetet valgkamp der diverse tall flyr veggimellom kan det være greit å holde seg en smule oppdatert. Så kan man fortsette å slåss om forklaringene til disse tallene.
De sesongjusterte tallene fra SSBs Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at det var 145.000 arbeidsledige i 2. kvartal 2025. Det er 23.000 flere enn det var i 1. kvartal.
Allerede her må vi inn med en presisering, for vi må merke oss begrepet «arbeidsledige». De fleste av oss tror nok intuitivt at arbeidsledige handler om personer uten arbeid, altså personer som står utenfor arbeidsstyrken, så har statistikere et mer «nyansert» forhold til slike begreper (merk; det er både på godt og vondt).
Aktiv arbeidsledig
I SSBs AKU regnes man som arbeidsledig hvis man 1) ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å 2) skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene, og 3) kunne ha startet (altså tilgjengelighet) å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Til slutt 4) der ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller de overnevnte kriteriene.
Det er altså lagt en rekke kriterier til grunn fra SSBs side for å bli definert som arbeidsledig i AKU, noe vi kanskje kunne definert som en slags «aktiv arbeidsledig».
Dette til forskjell fra arbeidsledighetstallene til NAV, der det er et mer «nøkternt» forhold til begrepet. I NAVS statistikk er det en fulltelling av alle som registrerer seg som arbeidsledige hos dem, mens AKU er en utvalgsundersøkelse, der man intervjuer et representativt utvalg av befolkningen. Svarer du «ja» hos AKU for ikke å ha inntektsgivende arbeid, må du altså oppfylle punkt 2, 3 eller 4. For NAV handler det antakelig mest om du faktisk utløser rettigheter for først og fremst økonomiske stønader fra det offentlige.
Så kan det legges til at å være i arbeid også har knyttet til seg en rekke betingelser, der målemetoden har skapt en del oppmerksomhet de siste årene, ikke minst ved at det handler om at man skal ha minst én time inntektsgivende arbeid i den uken målingen blir tatt opp – der det også er en rekke unntak. Men vi må ikke av den grunn tro at SSB ikke har oversikt over arbeidsstyrkens faktiske tilknytning (med unntak av svart arbeid) til arbeidsmarkedet, for den finnes. Men av en eller annen grunn er den mindre kommunisert, kanskje detaljnivået dreper informasjonen, det samme gjelder for mer presise aldersfordelinger (altså det å forholde seg først og fremst til 20-66 år, heller enn 15-72 år, som den perioden man burde ha vært mest aktiv på arbeidsmarkedet).
Forskjellen mellom AKU og tallene fra arbeidsledighetstallene hos NAV kan du lese mer om her.
Fra til?
Ifølge Erik Horgen, seniorrådgiver i SSB, gikk ledighetsprosenten opp i 2. kvartal for alle aldersgrupper bortsett fra dem i aldersgruppen 40-54 år.
– Det var 71.000 personer som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig fra 1. til 2. kvartal i år. Dette er høyt sammenliknet med tidligere kvartaler sier Horgen.
Hva Horgen egentlig snakker om er ikke selvforklarende for oss vanlige dødende. For hva menes egentlig med at de gikk fra «utenfor arbeidsstyrken» til «arbeidsledig»? Er ikke nettopp å stå utenfor arbeidsstyrken de facto å være arbeidsledig?
Nope, for her kommer AKU-kriteriene inn. Sånn kort fortalt blir det at 71.000 gikk fra å ikke bry seg om inntektsgivende arbeid til faktisk å gå inn for det. Altså 1, 2, 3 (evt. 4).
Så når arbeidsledigheten er på 4,8 prosent ifølge AKU-tallene så vet du at det handler om disse «aktive arbeidsledige».
En svipptur innom NAVs tall kan fortelle at det er store endringer på gang i deres statistikk, men vi klarer likevel å karre til oss en viss oversikt.
Forvirret? Fortvil ikke, vi rykker sakte oppover i forståelse – i motsetning til hva politikerne vil forvirre oss med.