æreskultur

Usman Mushtaq kan bli Norges første muslimske byrådsleder

Usman Mushtaq er innstilt som Arbeiderpartiets byrådslederkandidat. Legen og statssekretæren Mushtaq er et vaskeekte barn av globalismen og ingen bør betvile at han er personifiseringen av Arbeiderpartiets "alle skal med", der han tar til orde for et nytt rødgrønt byråd i Oslo dersom han vinner kommunevalget til neste år. Om noen skal klare å mobilisere muslimske velgere, er det Mushtaq.

Usman Mushtaq sitter i dag som statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet, og han fikk flertall som byrådslederkandidat etter at AUF ga ham sin støtte. Dermed valgte Mushtaqs utfordrer, Marthe Scharning Lund, å trekke sitt kandidatur for å samle partiet, og partiets toppliste ser nå både urban og flerkulturell ut. Ikke minst viser listen Arbeiderpartiets etterlengtede «representasjon» av muslimer. Slik skiller partiet seg ikke fra sine søsterpartier i Europa for øvrig.

Partisystemet i de europeiske landene er i hurtig endring, og statsviterne er tydelige på at islam er årsaken. De poengterer at innvandring fra den muslimske verden har endret befolkningssammensetningen i vesteuropeiske land.

Vi har tidligere vist til Rafaela Dancygier, professor ved Princeton University og forfatter av boken Dilemmas of Inclusion: Muslims in European Politics fra 2017. Hun har analysert tusenvis av valgkamper i hundrevis av europeiske byer for å forstå hvordan de politiske partiene innlemmer muslimske kandidater og tiltrekker seg muslimske velgere. Danske Weekendavisen intervjuet professoren for fem år siden.

– Symbolsk inkludering er første skritt for partiene – ikke minst de på venstresiden. De stiller med progressive og feministiske muslimer som signaliserer assimilering og avstand fra innvandrernes patriarkalske normer. På denne måten appellerer de til sine politisk korrekte kjernevelgere, samtidig som de signaliserer interesse for den muslimske velgermassen blant deres muslimske kandidater, sa Dancygier til Weekendavisen.

Dancygier sier rett ut at valg i europeiske storbyer i dag vinnes ved å tiltrekke seg muslimske velgere, ikke minst ved å tekkes klanledere og imamer. Det er nettopp disse muslimske lederne som er viktige for politikerne å glede, fordi de har makt til å bestemme hvem hele klanen skal stemme på ved valg, forklarer hun.

Kvinnefokus

Ser man nærmere på Mushtaq, har han et uttalt ønske om å være nettopp progressiv og feministisk fokusert, slik Dancygier påpeker. Han er ikke noe ubeskrevet blad for HRS, vi har omtalt ham flere ganger. I to av omtalene er det nettopp Mushtags «feministiske» fokus vi har belyst, for det var noe han selv var opptatt av som nytt helsebyråd i 2023. Den gang hyllet han innvandrerkvinnene som er hjemmeværende og uten språktilknytning til landet de bor i, fordi han syntes det var så flott at de hadde «ofret seg for barna sine». Han gikk også ut med en oppfordring om å få innvandrerkvinner uten språkferdigheter inn i eldreomsorgen og barnehagene.

Mushtaq er selv utdannet lege, men hvorvidt han har møtt fysiske pasienter i det virkelige liv siden studiedagene betviles på det sterkeste. Da ville han neppe kunnet foreslå noe så menneskefiendtlig som å tilby de aller sykeste eldste i samfunnet å bli ivaretatt av noen som ikke engang behersker språket.

(…)Usman Mushtaq må gjerne jakte innvandrerstemmer før det forestående lokalvalget, men han bør ikke komme unna med å ofre landets eldste og presse enda flere arbeidsoppgaver på de ansatte i omsorgssektoren. Innvandrerkvinnene trenger tiltak før de sementeres i utenforskapets leiligheter med en mengde barn de ikke har kultur- og språkforståelse nok til å følge opp, ikke etterpå, selv om Mushtaq synes det høres ut som en god idé, skrev vi.

Dette fokuset vil Mushtaq etter alle solemerker opprettholde. I et ferskt intervju med Utrop er han igjen opptatt av innvandrerkvinner og (selvsagt) diskriminering.

Han viser blant annet til arbeidet med målesystemer for å følge utviklingen av diskriminering i offentlige tjenester, en handlingsplan for mangfold i kommunale styrer og endrede rekrutteringsrutiner.

– Enten du drar til NAV, helsetjenesten eller skolen, skal ingen oppleve diskriminering.

I Helse- og omsorgsdepartementet arbeider han videre med flere av de samme problemstillingene.

Gjennom arbeidet med Helsepersonellplan 2040 er målet å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i helsesektoren i tiårene som kommer. Mushtaq trekker fram forebygging av rasisme og diskriminering som en viktig del av arbeidet.

– Det er svært mange med minoritetsbakgrunn som gjør en uvurderlig jobb i helsetjenesten.

Som om det er diskriminerende å stille krav til språkkunnskaper og sosiale ferdigheter i møte med samfunnets mest sårbare.

Representasjon og stemmekveg

I det samme intervjuet med Utrop er Mushtaq svært opptatt av «representasjon».

For Mushtaq handler representasjon om mer enn hvem som sitter rundt bordet. Det handler også om hvilke erfaringer og perspektiver som blir en del av beslutningene.

– Folk som kommer med ulik bakgrunn, har med seg ulike erfaringer og perspektiver. Det kan gjøre saker som for andre virker abstrakte, helt reelle. For eksempel kampen mot rasisme og diskriminering.

Rasisme- og diskrimineringskortet brukes så aktivt av Mushtaq at det framstår altomfattende. Han sier til Utrop at han vil jobbe for at Oslo skal bli en by der skillene mellom folk blir mindre, og trekker fram skole, ungdomsarbeid og eldreomsorg som sine kjerneområder. Men i all prioriteringen og representasjonen framgår det tydelig at noen skal bli likere enn andre.

Han understreker at representasjon også har betydning for tilliten til demokratiet.

– Demokratiet blir sterkere når politikere speiler befolkningen. Det bygger tillit når folk kjenner seg igjen i dem som styrer.

Det er snarere demokratiets akilleshæl enn styrke at islam puttes i stemmeurnen. Det er som Rafaela Dancygier skriver inkluderingens dilemma.