Utviklingsminister Aukrust ser rett inn i kameraet når han presenterer milliarden regjeringen gir på vegne av det norske folk.
– Tenk deg at barnet ditt ikke får gå på skolen. Ikke i dag, ikke neste uke, ikke neste år. For 93 millioner barn er det faktisk akkurat det som skjer. I Ukraina, i Sudan, i Palestina, også mange andre steder. De mister ikke bare skolehverdagen. De mister hele framtida si. Derfor gir Norge en milliard kroner til barn som lever med krig. Pengene skal raskt kunne settes ut i live, når krisa rammer, sånn at de skal få fortsette sin skolegang. På den måten er vi med å gi håp, trygghet og muligheter til de menneskene som trenger det aller mest.
Pensumet i Palestina er på ingen måte med på å gi det du og jeg legger i begrepet «håp, trygghet og muligheter», tvert om er det gjennomsyret av jødehat og voldsoppfordringer – ikke bare historisk, men inneværende skoleår.
Pensum fremmer jihad
Det har foregått like lenge som det har vært skoler i palestinske områder, og det har med jevne mellomrom blitt bragt inn for den til enhver tid sittende regjering via skriftlige spørsmål, men det skjer likevel ingenting med giverviljen.
Sistemann ut til å problematisere sponsingen av det dehumaniserende og voldsforherligende pensumet var Jonas Andersen Sayed (KrF) i sitt spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Er utenriksministeren kjent med innholdet i den nye rapporten om palestinske skolebøker, og hva vil han gjøre for å hindre at Norges generelle budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter går til en undervisning som fremmer jihad og jødehat?
Andersen Sayed ga videre bakgrunnen for spørsmålet:
7. mai 2025 vedtok Europaparlamentet krav til PA om å fjerne «alt utdanningsmateriale og innhold som ikke oppfyller UNESCO-standarder innen neste skoleår, særlig de som inneholder antisemittisme som definert av International Holocaust Remembrance Alliance som EU har sluttet seg til, oppvigleri til vold, hateytringer og glorifisering av terror».
19. november 2025 kom IMPACT-se med en ny rapport om palestinsk undervisningsmateriell som brukes i skoleåret 2025-2026 – til sammen 290 skolebøker og 71 lærerveiledninger er gransket.
PA-pensumet fortsetter å glorifisere vold som en religiøs og nasjonal plikt. Voldelig jihad beskrives som «islams høydepunkt» og spesifiseres som «en personlig forpliktelse» for enhver muslim for «frigjøringen av Palestina». Skolebøker fra alle klassetrinn fremstiller jøder samlet som bedragerske og korrupte. Israelere blir presentert på groteskt dehumaniserende og demoniske måter.
Israel er slettet fra kartet i pensumet, og jødisk historie blir benektet. Fredsinnhold som en gang var inkludert i tidligere utgaver, er fjernet. Kart viser nå «Palestina» fra elven til havet, og utelater Israel fullstendig; byer som Tel Aviv og Haifa forsvinner, erstattet med grenser til det obligatoriske Palestina og terminologi som «den sionistiske enheten». Jødisk historie og arv viskes på samme måte ut: Vestmuren beskrives ikke som jødedommens helligste sted, men som et «islamsk» sted som jøder feilaktig hevder å ha tilknytning til, og jødiske bånd til Jerusalem avfeies som «påskudd brukt av inntrengere».
Antisemittiske motiver forsterker denne fortellingen, inkludert bilder som viser en arm merket med Davidsstjerne som griper kloden og anklager om jødisk eller «sionistisk» kontroll over global finans, media og politikk. Sammen danner disse elementene en læreplan som benekter Israels virkelighet og visker ut jødisk tilstedeværelse fra landet.
En del av dette innholdet har vært tilbakevendende i de palestinske skolebøkene gjennom en årrekke, men det skjer tilsynelatende ikke forbedringer.
Man skulle tro det var utelukket å støtte et prosjekt som i realiteten er utdanning av fremtidens jihadister, men svaret til utenriksminister Eide er av det unnvikende slaget. Regjeringen har øyensynlig ingen intensjon om å kreve jødehat og pliktig martyrdom fjernet fra pensum.
– Pensum skaper ikke holdninger
– Norges støtte til den palestinske utdanningssektoren er høyt prioritert, og har ligget fast gjennom skiftende regjeringer. Den norske støtten bidrar ikke til å finansiere palestinske skolebøker eller utformingen av skolepensum, innleder Eide sitt svar.
Svaret er i seg selv interessant, all den tid det er påfallende å finansiere skolegang uten å stille krav til at pensum i det hele tatt er egnet for barn. Eide er heller ikke videre interessert i funnene Andersen Sayed viser til.
Vi noterer oss synspunktene i rapporten til den israelske organisasjonen IMPACT-se. I gjennomgangen foretatt av det uavhengige Georg Eckert Institut (GEI) på oppdrag fra EU, ble det i 2021 vist til at det hadde skjedd tydelige forbedringer i det palestinske skolepensumet i perioden fra 2017 til 2021. Det gjenstår likevel arbeid og palestinske myndigheter jobber med ytterligere forbedringer av pensum. Norge fortsetter sammen med andre givere dialogen med palestinske myndigheter for å bidra til fremgang. Jeg deltok helt nylig i et internasjonalt møte i Brussel der den palestinske statsministeren redegjorde for tiltakene palestinske myndigheter nå jobber med i samarbeid med UNESCO, fortsetter Eide.
Troen på dialog er som alltid på plass, og påfølgende bagatelliserer Eide pensumets påvirkningskraft:
Det er imidlertid ikke det palestinske skolepensumet primært som skaper negative holdninger til Israel blant palestinske barn og unge (min uthev.). I Palestina preges barnas hverdag av den mangeårige israelske okkupasjonen. I Gaza er situasjonen for barn katastrofal med titusenvis drept og utbombede hus, inkludert skolebygg. På Vestbredden er også situasjonen forverret. På vei til skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold fra israelske bosettere, stanses av soldater og forhindres av veisperringer på skoleveiene deres. Altfor mange barn blir også arrestert. De blir også eksponert for uttalelser fra israelske regjeringsmedlemmer som oppfordrer til vold mot, og fordrivelse av, palestinerne.
Det er altså jødenes skyld at palestinerne har så negative holdninger, skolepensum har ikke noen særlig betydning, belæres det. Det er nesten fascinerende med en så svak tro på undervisningens holdningsskapende effekt. Hvorfor da finansiere skolegang i det hele tatt? Men skolegang skal det bli, og jødehatet og voldsforherligelsen betaler vi altså selv for over skatteseddelen.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde Facebook Reels, Regjeringen