Ansatte mangler norskkunnskaper: – Vet ikke hva en dyne er er overskriften NRK har brukt på artikkelen som omtaler funnene i fagbladet Sykepleien.
Funnene er like nedslående som de er forventede. I alle former for omsorgsyrker, enten det er barnehage, skolefritidsordning, sykehjem eller hjemmetjenester ser man det samme mønsteret. De brukes som «integreringsarenaer» der ansatte med dårlige språkkunnskaper blir ansatt. Ekstra ille er det for landets gamle og pleietrengende.
NRK har intervjuet ekteparet Kirsti og Leif Smeby som bor på et omsorgssenter i Kristiansand. Når de skal legges om kvelden, er det ansatte som nikker og sier «jeg forstår», og gjør så noe helt annet. Sovemedisiner har blitt delt ut om morgenen. Tryggheten er borte.
Merarbeid, feilmedisinering og utrygghet
Norsk eldreomsorg står midt i en demografisk storm som har vært varslet i tiår. Befolkningen eldes raskt. Andelen over 80 år øker dramatisk. Samtidig er mangelen på kvalifisert helsepersonell allerede et faktum, ikke et framtidsscenario. Kommunene kjemper om de samme sykepleierne, hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne. Rekrutteringen går fort. Kravene senkes, og resultatet er at stadig flere pasienter møter ansatte som ikke behersker norsk godt nok til å forstå en enkel beskjed.
– Min bekymring er hva arbeidsgiver gjør for å sikre at de som får jobb også oppfyller kravet til språk, sier fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Agder, Ragne Quinteros, til NRK.
Det er et godt spørsmål, ikke minst når man vet at det finnes politisk vilje til å ofre de gamle på integreringsalteret. Et talende eksempel har vi belyst tidligere. Helsebyrådet i Oslo, Usman Mushtaq (Ap), gikk i 2023 ut med at løsningen for innvandrerkvinner uten norske språkferdigheter er «lavterskeltilbud tilpasset disse kvinnene, så de kan lære seg språk og ferdigheter de kan få bruk for». «Lavterskeltilbudene» han foreslo var nettopp barnehage og eldreomsorg.
Nå forteller altså 15 prosent av sykepleierne at språkproblemer har ført til pasientskade. Misforståelser i muntlige beskjeder og skriftlige rapporter skaper merarbeid, feilmedisinering og utrygghet. Når dette skjer i eldreomsorgen, der mange beboere allerede er sårbare, reduserte eller demente, blir konsekvensene alvorlige.
Det er en tragedie at landets gamle ikke blir forstått av dem som skal ivareta dem.
Pasientsikkerheten
Norsk Sykepleierforbund i Agder krever nå et nasjonalt, obligatorisk språkkrav for alle som jobber pasientnært. I dag er det opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere norskkunnskapene. Lista ligger ulikt, og presset for å fylle vakter er enormt.
Forbundsleder Lill Sissel Sverresdatter Larsen advarer mot at man aksepterer lavere språkkrav i eldreomsorgen enn man ville gjort for en fastlege.
Politikere fra flere partier ser problemet. Arbeiderpartiets Kai Steffen Østensen kaller tallene alarmerende. Fremskrittspartiet vil ha lovkrav. Kommunene, som Kristiansand, peker på språktester og opplæring, men innrømmer at utfordringene må følges opp løpende. Når ansatte ikke forstår grunnleggende ord, hjelper det lite med «kommunale opplæringsregimer» i etterkant.
– Vi kan ikke kompromisse med pasientsikkerheten. Og det er det som ligger i bunnen her, sier Frp-politiker Kristian August Eilertsen til NRK.
Frp mener, i likhet med Quinteros, at det må være et lovkrav at du skal kunne norsk skikkelig for å kunne jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
Krisen er dobbel. På den ene siden mangler omsorgsfeltet folk. På den andre siden senkes kravene for å fylle hullene, og man risikerer dermed at de som allerede er i systemet ikke klarer å gi forsvarlig omsorg.
Språk er forutsetningen for å forstå smerte, medisinbehov, frykt og enkle ønsker. Eldreomsorgen er i både en kapasitetskrise og en kvalitets- og verdighetskrise.