Innvandring

Spansk dommer ikke nådig: Peker på Marokko etter politirapport

Hva skjedde egentlig i Ceuta? Den spanske sosialistregjeringen nekter for at det var en bevist massiv, koordinert innreise. Det til tross for en politirapport fra etterretningsavdelingen i det spanske nasjonalpolitiet som sier det motsatte. Dommer María Tardón Olmos ved Audiencia Nacional ser annerledes på rapporten - og hun fremstår ikke lettskremt. Kanskje vi får vite hva som egentlig skjedde?

Rapporten som ble lagt på bordet i forrige uke er fra Centro Nacional de Inmigración y Fronteras (CENIF), som er Spanias nasjonale senter for immigrasjon og grenser. Det er en etterretnings-/analyseavdeling i det spanske nasjonalpolitiet (Policía Nacional).

En 55 siders rapport fra CENIF om den massive innvandringen til den spanske eksklaven Ceuta 30.–31. juli, har vurdert at marokkanske sikkerhetsstyrker spilte en rolle i organiseringen og gjennomføringen.

Det er imidlertid uenighet om hvordan rapporten skal tolkes: Den sosialistiske Pedro Sanchez-regjeringen nekter for at denne rapporten dokumenterer at masseinnvandringen var regissert av marokkanske myndigheter. Også politidirektør Francisco Pardo har senere sagt at politiets materiale ikke fastslår at noen bestemt regjering sto bak.

Ulik tolkning

CENIF hadde dessuten allerede 28. juli laget en risikovurdering som omtalte muligheten for en større innreise til Ceuta 30. juli, og vurderte da muligheten for en midlertidig svekkelse av marokkansk grensekontroll som et mulig politisk pressmiddel.

Ifølge rapporten vurderes hendelsen i slutten av juli som et planlagt og organisert forløp, med forskjellige aktører og en form for koordinering. Rapporten bruker blant annet begreper som «guiado activo» – aktiv guiding – og beskriver personer som politiet mener opptrådte som «aktiviserende» aktører.

Rapporten, som en rekke medier har fått tilgang til, mener det er tegn på organisering, men har ikke identifisert hvem som ga den overordnede ordren.

Dermed står ulike aktører fast på at det ikke er dokumentert at den marokkanske regjeringen ga ordre om masseinnvandringen, eller at kong Mohammed VI, den marokkanske regjeringen eller en bestemt marokkansk etterretningstjeneste sto bak. Og det er ikke fastslått hvem som eventuelt var den øverste organisatoriske aktøren.

CENIF mener hendelsen ikke kan forklares som en spontan migrasjonsbølge, men som en massiv, koordinert innreise. Men flere peker gjerne på sosiale medier og løgner som kom frem der, blant annet om at den spanske grensen var åpen, som den «skyldige».

CENIF har blant annet analysert bilder og video fra hendelsene, undersøkt meldinger og aktivitet på sosiale medier, intervjuet migranter, identifisert marokkanske sikkerhetsfolk, både uniformerte og personer i sivile klær, beskrevet tilfeller der marokkanske gendarmer så ut til å lede eller dirigere menneskemengder mot bestemte områder og registrert en uvanlig lav grad av marokkansk grensekontroll under hendelsen.

Det er dommer María Tardón Olmos ved Audiencia Nacional (en sentral og spesialisert nasjonal domstol med sete i Madrid) som nå leder saken. Hun støtter de «klare og ubestridelige» bevisene for at tilstrømningen til Ceuta ble orkestrert «fra Marokko», ifølge avisen El Mundo.

En planlagt prosess

Dommer Tardón (som hun omtales) gikk mandag med på å iverksette en grundig etterforskning av invasjonen til Ceuta. I en kjennelse erklærte hun sin jurisdiksjon over saken og uttrykkelig støtte til CENIF-rapporten som peker på Marokko som ansvarlig for migrasjonsbølgen. Men regjeringen fortsetter å sette spørsmålstegn ved den.

«Den rapporterende politienheten, som navnet antyder, […] har spesielle kvalifikasjoner til å analysere enhver dynamikk som kan være knyttet til migrasjonsfenomener og -strømmer», slår Tardón fast.

Hun legger til at undersøkelsen fra politienheten for det første har gitt en mer presis forståelse av hvordan hendelsene utspilte seg, og for det andre har vist at disse handlingene ikke var tilfeldige, spontane eller av sporadisk art, men snarere et resultat av en planlagt prosess.

Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska hevdet så sent som mandag at ingen rapporter eller annet identifiserer «hjernen» bak krisen. «Til dags dato finnes det ingen bevis, basert på selv den minste logikk, grunn eller objektivt faktum, for noen intervensjon fra Marokko eller noen annen stat, og heller ikke for noen spesifikk agent eller person som hjernen bak Ceuta-krisen», sa Grande-Marlaska.

Klare og ubestridelige bevis

Dommer Tardón har ikke den tilnærmingen: «Det er også fremlagt klare og ubestridelige bevis for særbehandling av prosessen fra Kongeriket Marokkos territorium», slår hun fast i sin kjennelse, ifølge EL Mundo. Denne domfellelsen stammer fra «den dokumenterte og grafisk bekreftede oppførselen til de marokkanske sikkerhetsstyrkene: holdningen som observeres hos de ulike uniformerte medlemmene av de marokkanske sikkerhetsstyrkene, omfattende dokumentert i rapporten gjennom inkludering av bilder (fotografier og videoer).»

Videre heter det: «En holdning som ikke bare viser ettergivenhet, men som parallelt […] beskrives i rapporten som ‘aktiv veiledning’, ettersom det bemerkes hvordan det uniformerte politiet selv gir instruksjoner til personene som krysset ulovlig.»

I tråd med påtalemyndighetens standpunkt legger dommeren frem flere grunner som støtter Høyesteretts jurisdiksjon i denne saken, inkludert det faktum at de påståtte forbrytelsene hovedsakelig ble begått på den andre siden av grensen. «Vi har å gjøre med kriminell handling som angivelig er begått i utlandet, og som alvorlig har undergravd Spanias territoriale integritet, garantert av artikkel 2 i grunnloven, ved å bruke masseinnreise til landet vårt, forverret av irregulære migrasjonsstrømmer som alvorlig har påvirket livene og rettighetene til innbyggerne i Ceuta.»

Angriper styreformen

Tardón legger til at Audiencia Nacional er ansvarlig for å behandle visse forbrytelser når de angriper «styreformen», noe som «utvilsomt» har skjedd i denne saken, og avdekker mulige forbrytelser:

  • en forbrytelse som kompromitterer statens fred eller uavhengighet,
  • forbrytelser mot utenlandske statsborgeres rettigheter i forbindelse med uaktsomt drap (de 84 som døde under massetilstrømningen, red.),
  • forbrytelsen ved å tilhøre en kriminell organisasjon.

Hun vil imidlertid ikke begrense etterforskning til kun å identifisere de ansvarlige i Marokko. Den vil også undersøke hva som ble gjort på den spanske siden av grensen, inkludert myndighetenes reaksjon på informasjonen de kunne ha hatt for å forhindre det som skjedde.

«Alle handlinger som finner sted på spansk territorium knyttet til en så massiv og irregulær innreise av titusenvis av innvandrere, som krenker den spanske grensen […], må undersøkes, slik som utformingen av tilstrekkelige responsmidler på spansk territorium, i forhold til informasjon og varsler om den mulige forekomsten, og hvilken innvirkning disse handlingene kan ha hatt på effektene av denne massive innreisen.»

Det blir uhyre interessant om det blir funnet ut hva som skjedde rundt denne hendelsen. Det vil også ha stor betydning for EU og resten av Europa, det gjelder både lærdom av det som avdekkes og hvordan det eventuelt følges opp av spanske myndigheter og politikere.