Forbudet mot hijab er vedtatt av den østerrikske regjeringskoalisjonen, som består av tre sentrumspartier, skriver svenske Samnytt. Det fikk også støtte fra det høyreorienterte Frihetspartiet (FPÖ) da det ble stemt gjennom i parlamentet i desember. Bare De grønne stemte imot.
Regjeringen presenterer loven som et tiltak for å styrke jenters frihet. Utdanningsminister Christoph Wiederkehr har understreket at loven er nøye utformet for å tåle en eventuell prøving i forfatningsdomstolen.
Tidligere forbud ble underkjent
Det er ikke første gang Østerrike forsøker å regulere hodeplagg i skolen. I 2020 opphevet forfatningsdomstolen et tidligere forbud som gjaldt jenter under ti år. Domstolen mente den gang at reglene diskriminerte muslimske elever, og at staten må være religiøst nøytral med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner.
Den nye loven er derfor utformet med denne dommen i bakhodet. Den gjelder jenter under 14 år, og myndighetene har lagt vekt på å argumentere med barns rett til beskyttelse og selvbestemmelse. Om det er nok til å overbevise forfatningsdomstolen, er imidlertid åpent. Da Wiederkehr nylig ble spurt om han var sikker på at loven ville bli stående, svarte han ifølge Samnytt at man aldri kan være helt sikker.
Håndhevelse
Loven innebærer ikke automatiske bøter. Hvis en elev bryter regelen, skal skolen først ta en samtale med eleven og foresatte. Først deretter kan det bli aktuelt med bøter på mellom 150 og 800 euro, skriver Samnytt.
Motstanden er likevel tydelig. Islamische Glaubensgemeinschaft in Österreich (IGGÖ), den offisielle representanten for landets muslimer, mener forbudet krenker grunnleggende rettigheter og forbereder en sak for forfatningsdomstolen. Samtidig har venstreorienterte elevorganisasjoner varslet protester når den nye terminen starter.
Saken reiser spørsmål som går langt utover Østerrikes grenser. Hvor går grensen mellom religionsfrihet og statens rett til å gripe inn for å beskytte mindreårige? Kan et demokratisk samfunn begrunne et særlig forbud med henvisning til jenters frihet fra religiøst press, eller er ethvert inngrep i religiøse uttrykk i seg selv diskriminerende?
Når skolene nå åpner, blir loven for første gang satt på prøve i praksis. Den juridiske kampen som følger, vil avgjøre om Østerrike får beholde forbudet eller om det møter samme skjebne som det tidligere forsøket som ble underkjent i 2020.
Enn så lenge bør Østerrike berømmes for å forsøke å prioritere mindreårige jenters reelle mulighet til å vokse opp uten å bære politisk islams tydeligste symbol.