Sverige står overfor en demografisk og politisk utvikling som Bulletins Mats Skogkär beskriver som en begynnende balkanisering. Begrepet brukes stadig oftere for å beskrive hva som skjer når et samfunn fragmenteres langs etniske, religiøse og kulturelle skillelinjer – og når disse skillene får direkte politisk kraft.
Hva er balkanisering?
Balkanisering viser opprinnelig til oppløsningen av det osmanske og senere jugoslaviske Balkan på 1800- og 1900-tallet. Store, flerkulturelle områder ble delt opp i mindre, ofte fiendtlige enheter basert på etnisk og religiøs tilhørighet. Resultatet var gjentatte konflikter, svake stater og vedvarende mistillit mellom grupper.
I moderne politisk språk brukes begrepet mer generelt. Når et land gradvis går fra å være et fellesskap med felles regler, språk og institusjoner til å bli en samling av parallelle samfunn som mobiliserer politisk ut fra gruppeidentitet. Når velgere i økende grad stemmer etter etnisitet eller religion, og politikere tilpasser seg for å sikre disse stemmene, er balkaniseringen i gang.
De muslimske velgerne utgjør nå en så stor gruppe at de kan avgjøre valg på alle nivåer, inkludert parlamentsvalget. Dette gir politikere et insentiv til å tilpasse politikken sin til denne gruppen. Slik fungerer et demokrati.
Når ulike befolkningsgrupper begynner å organisere seg politisk langs etniske og religiøse skillelinjer, oppstår faren for balkanisering, skriver Skogkär.
Vel så viktig som at de muslimske velgerne nå utgjør en betydelig gruppe, er at de faktisk mobiliserer på en helt annen måte enn tidligere.
Omfattende mobilisering
Moskeer mobiliserer før valget: «Første gang så mange snakker om å stemme» var overskriften hos Sveriges Television torsdag. For i kulissene foregår et omfattende påvirkningsarbeid rettet mot muslimer i forkant av valget søndag.
Forskerne mener kampanjene kan styrke partiene på venstresiden.
I Göteborg har moskeen valgambassadører i bydelen Hammarkullen i samarbeid med studieforbundet Sensus. Den har også laget en egen valgkompass med spørsmål om blant annet hijab og religiøse friskoler. I Helsingborg deler moskeen klipp i sosiale medier, Uppsala-moskeen arrangerer valgskoler, og Islamiska förbundet i Malmö jobber for å øke valgdeltakelsen i Rosengård.
Selv om aktørene understreker at de er partipolitisk uavhengige, peker forskere på at mobiliseringen likevel kan ha politisk effekt. Magnus Hagevi, professor i statsvitenskap ved Linnéuniversitetet, forsker på religion og politikk. Han sier at svenske muslimer har klart venstrelutende preferanser.
– Socialdemokraterna har svært sterk støtte blant svenske muslimer. Det ligger på mellom 55 og 60 prosent i de målingene vi har, sier han til SVT.
Det er ikke bare muslimske organisasjoner som jobber for høyere valgdeltakelse i utsatte områder. Ideelle foreninger, kommuner og blant annet Hyresgästföreningen er også aktive. Allerede nå registreres en kraftig økning i forhåndsstemmene fra disse områdene.
Den arabiskspråklige nyhetssiden Alkompis merker også en tydelig økning i interessen for innenrikspolitikk blant førstegangsvelgere med utenlandsk bakgrunn.
Frykt etter fire år med SD-innflytelse
Parallelt med moskéenes oppfordringer sprer muslimske influencere og andre stemmer i sosiale medier klare oppfordringer om ikke å stemme på Tidö-partiene, og spesielt ikke på Sverigedemokraterna. Mange av meldingene er rettet mot beboere i utsatte områder.
Mohammad Fazlhashemi, professor i islamsk teologi og filosofi ved Uppsala universitet, forklarer mobiliseringen med den politiske utviklingen de siste fire årene.
– Jeg tror mange kjenner stor uro etter de gangne fire årene der Sverigedemokraterna var støtteparti for regjeringen. Det handler om utfallene som er kommet mot islam og mot muslimer, sier han til SVT.
Det er altså to sider som opplever uro, for Sverigedemokraternas store oppslutning viser at svenske velgere ikke ser verden helt på samme måte som moskemiljøene og muslimske influencere. Medelsvensson er øyensynlig lei av særrettigheter, økt økonomisk usikkerhet og innvandret kriminalitet og vold.
Demografien
Uroen kan vise seg å gi utslag på valgresultatet, framholder Skogkär, som viser til demografi og tall.
Ved årets parlamentsvalg er det i underkant av 8 millioner stemmeberettigede; ved regional- og kommunevalgene – der også utenlandske statsborgere har stemmerett – ligger tallet på rundt 8,3 millioner. Dette betyr at omtrent tre av fire personer bosatt i Sverige har stemmerett ved parlamentsvalget, mens nesten åtte av ti kan stemme ved de øvrige valgene. En muslimsk befolkning på én million tilsvarer dermed nesten 750.000 stemmeberettigede. Disse tallene gir en pekepinn om hvor mange stemmer det dreier seg om.
Ved forrige valg krevdes det 260.000 stemmer for at et parti skulle komme over sperregrensen til parlamentet. Differansen mellom den «blå-gule» blokken og den «rød-grønne» blokken var 46.296 stemmer; dersom 23.149 velgere hadde byttet blokk, ville resultatet i stedet ha blitt et rød-grønt flertall. Det «islamofascistiske» partiet *Partiet Nyans* – grunnlagt av den tidligere Senterparti-politikeren Mikael Yüksel – fikk 28.352 stemmer, skriver han i Bulletin.
Mobiliseringen skjer i en situasjon der mange i de muslimske miljøene opplever at debatten om islam, migrasjon og integrering har hardnet til, godt hjulpet av en venstreside som ivrig roper om «høyreekstreme stemmer». Samtidig understreker forskerne både SVT og Bulletin viser til at høyere valgdeltakelse med de eksisterende preferansene i velgergruppen gjør at flere stemmer i praksis kan styrke venstresiden – særlig Socialdemokraterna.
Alt er fremdeles åpent før søndagens valg, men det som er helt sikkert er at svenske sofaslitere selv må mobilisere. At balkanisering er et realistisk framtidsscenario kan Skogkär raskt få rett i.