Med disse ordene ble tronskiftet formelt fullført. Kongen ble konge i det øyeblikket faren døde 28. august. Eden er ikke det som gjør ham til monark, men det som binder ham offentlig til å regjere innenfor de rammene folket har satt gjennom Grunnloven.
En tradisjon med røtter i 1814
Edsavleggelsen har dype røtter. Allerede i 1814 avla Christian Frederik løfte til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Under unionstiden med Sverige ble eden også avgitt skriftlig i statsråd eller på fremmed språk, fordi Stortinget ikke alltid var samlet. Det var først med det selvstendige Norge at eden fikk sin moderne form.
Da prins Carl av Danmark ble valgt til norsk konge i november 1905, tok han navnet Haakon VII. Den 27. november samme år gikk han inn i Stortinget og avla eden direkte for de folkevalgte. Det var et bevisst signal. Det nye kongehuset skulle ikke stå over nasjonalforsamlingen, men under den. Haakon VII valgte også valgspråket «Alt for Norge», et motto som siden har fulgt alle hans etterfølgere.
Da Haakon VII døde i 1957, avla sønnen Olav V eden først i statsråd. Stortingssalen var under ombygging, og den høytidelige gjentakelsen skjedde derfor først ved åpningen av Stortinget i januar 1958. Olav videreførte både navnetradisjonen og valgspråket, men den praktiske formen for eden ble tilpasset omstendighetene.
I 1991, fire dager etter kong Olavs død, møtte Harald V i Stortinget og avla eden direkte. Det ble den faste praksisen for det moderne Norge. Det var raskt, offentlig og foran de folkevalgte. Kong Haakon VIII følger nå nøyaktig samme mønster. Fire dager etter farens bortgang sto han i den samme salen, med den samme eden, og det samme valgspråket.
Mer enn symbolikk
Stortingspresident Masud Gharahkhani understreket i NRKs direktesending i dag at Stortinget er demokratiets hjerte, og at edsavleggelsen viser at monarkiet er innrammet av demokratiet. Det er en rimelig presis formulering. I et konstitusjonelt monarki er kongen statsoverhode, men uten politisk makt. Eden er den seremonielle bekreftelsen på denne grensen.
Historisk sett har dette vært avgjørende. Haakon VII brukte sin posisjon under krigen til å stå fast på Grunnloven og folkets vilje. Olav V og Harald V bygde videre på en stil preget av nærhet til folket og respekt for de demokratiske institusjonene. Da Haakon VIII i dag sverget den samme eden, plasserte han seg i den samme linjen.
Seremonien fulgte et fast mønster. Stortingspresidenten bekjentgjorde først meddelelsen om kong Harald Vs død og tronskiftet. Deretter avla den nye kongen eden og holdt en kort tale. Stortingspresidenten holdt minnetale over den avdøde kongen og en tale til den nye. Til slutt ble kongesangen sunget. Det var en seremoni som varte et lite kvarter, men som bar mer enn hundre års kontinuitet.
Kontinuitet og forandring
Kong Haakon VIII er den fjerde generasjonen i det moderne norske kongehuset. Fra Haakon VII via Olav V og Harald V til ham selv går det en rett linje. Valgspråket er det samme. Forpliktelsen overfor Grunnloven er den samme. Men tiden er en annen.
Da Haakon VII avla eden i 1905, var Norge et ungt selvstendig rike som nettopp hadde brutt ut av unionen. Da Harald V gjorde det samme i 1991, stod landet midt i en ny europeisk virkelighet etter den kalde krigen. I dag står Haakon VIII foran et Norge som er mer globalt, mer digitalt og mer preget av debatter om identitet, innvandring, beredskap og demokratiets robusthet.
Likevel er selve handlingen uendret. Kongen kommer til Stortinget. Han lover å følge loven. Han underkaster seg den folkevalgte forsamlingen. I en tid der mange institusjoner utfordres, er det en påminnelse om at det norske systemet fortsatt hviler på en klar arbeidsdeling der den politiske makten ligger hos de folkevalgte, mens monarken symboliserer kontinuitet og nasjonal fellesskapsfølelse.
Det er verdt å merke seg at kronprinsesse Ingrid Alexandra også avla den samme eden i dag, om enn skriftlig. Det understreker at arverekken er klar, og at den konstitusjonelle forpliktelsen gjelder videre. Fra Haakon VII, som ble hentet til Norge i 1905, til den unge kronprinsessen som en dag vil stå i den samme salen, går det en ubrutt historisk tråd.
I dag var det Kong Haakon VIIIs tur. Han avla den samme eden som oldefaren gjorde for 121 år siden. Han gjentok det samme løftet faren avla i 1991. Og han gjorde det foran de samme institusjonene som har vært kjernen i det norske demokratiet siden 1814.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRKs direktesending