Drapet på Thomas Perotto har ført til heftig rasismedebatt i Frankrike, og det handler ikke om den rasismen som går «rett vei», tvert om handler det om anti-hvit rasisme. Flere vitner skal ha fortalt at Peretto ble angrepet fordi han var hvit, og i juli i år ble tiltalen mot de 14 siktede utvidet til ikke bare å omhandle gjengkriminalitet og drap, men også rasisme, skriver Valeurs Actuelles.
Å få den anti-hvite rasismen på en tiltalebenk i en drapssak var ganske unikt, og ble derfor også av mange sett som en anerkjennelse av at anti-hvit rasisme i det hele tatt eksisterer som fenomen. Det har tradisjonelt vært en form for rasisme som myndighetene og mediene har vært motvillige til å anerkjenne.
Men nå har fransk påtalemyndighet bestemt seg for å fjerne rasisme fra den endelige tiltalen.
Påtalemyndighetens argumentasjon
Påtalemyndigheten i Valence bestrider ikke at det kan ha blitt fremsatt fiendtlige bemerkninger mot hvite eller franskmenn den kvelden. De mener imidlertid at vitneutsagnene som beskriver dette er for få, for vage og for motstridende.
Ifølge aktor er slike utsagn «i svært mindretall». Noen vitneforklaringer skal ha endret seg over tid, mens andre er upresise når det gjelder tidspunkt og sted. Viktigst av alt er det at ingen av vitnene skal ha klart å knytte de rasistiske utsagnene konkret til en av de 14 siktede. De husker hva som ble sagt, men ikke hvem av de 14 som sa det.
Allerede i november 2023 opplyste aktoratet at ni av 104 avhørte vitner eller ofre hadde rapportert om anti-hvite bemerkninger. Påtalemyndigheten fastholder nå at dette ikke er tilstrekkelig til å bygge en tiltale der rasisme inngår som skjerpende omstendighet.
Reaksjoner fra ofrene
Advokat Denis Dreyfus, som representerer foreningen for ofrene etter Crépol-ballet, har varslet at de vil be dommerne om å opprettholde både rasisme og gjengkriminalitet som skjerpende omstendigheter.
Laurent de Béchade, president i foreningen Léa (Fight for Equality in Anti-racism), kritiserer påtalemyndigheten skarpt. Han mener aktors posisjon fremstår mer styrt av en politisk tolkning av saken enn av ønsket om at rettferdigheten skal gå sin gang. «Antirasisme kan ikke operere med variabel geometri», skrev han ifølge Valeurs Actuelles.
Saken fortsetter dermed å reise spørsmål om hvorvidt det franske rettssystemet behandler ulike former for rasisme likt – og om anti-hvit rasisme i det hele tatt anerkjennes som et reelt fenomen selv når den forekommer.