Observatoire de l’Immigration et de la Démographie (OID) publiserte 9. juli rapporten Immigration et emploi en France: radiographie d’un déficit, basert på mikrodata fra folketellingen i 2022. Det er første gang OID gjennomfører en slik analyse, og funnene knuser noen seiglivede myter. Særlig er det myten om at utlendinger fyller de jobbene som franskmenn ikke vil ha, som blir grundig tilbakevist.
Rapporten gir et unikt øyeblikksbilde av sysselsettingssituasjonen til personer som er født i utlandet og bosatt i Frankrike, basert på hvilken nasjonalitet de hadde ved fødsel, hvilket utdanningsnivå de har, samt alder og kjønn.
Store forskjeller basert på opprinnelse
OID beregner sysselsettingsandelen blant personer over 15 år, ekskludert studenter og pensjonister. Resultatene viser:
- Franskfødte: rundt 79–81 prosent i jobb.
- Portugisiskfødte: høyest, med 81,7 prosent – den eneste gruppen over franskfødte.
- Personer fra Maghreb (Nord-Afrika): rundt 60 prosent.
- Tyrkiskfødte: 53–57 prosent.
- Komorene, Haiti og Pakistan: ned mot 51 prosent.
De ti nasjonalitetene med høyest sysselsetting er nesten utelukkende vesteuropeiske eller vestlige. De med lavest ligger i stor grad i Afrika, Midtøsten og deler av Asia. Studien understreker at gapene er særlig store for kvinner. Ved 40-årsalderen er forskjellen mellom franskfødte kvinner og tyrkiskfødte kvinner over 40 prosentpoeng.
Nå kan man kanskje si at dette var som forventet, men rapporten viser noe mer som er svært interessant. Sysselsettingsgapet består også når man justerer for alder og utdanningsnivå.
En vanlig forklaring på at det er så lav arbeidsdeltakelse, er at innvandrere er yngre eller har lavere formell kompetanse. OID viser at dette argumentet ikke holder vann. Ved de mest yrkesaktive aldrene (25–54 år) er gapet rundt 20 prosentpoeng mellom Maghreb-fødte og franskfødte.
Selv med identisk utdanningsnivå ligger sysselsettingen lavere for flere innvandrergrupper. En person fra Maghreb med mastergrad (Det som i rapporten omtales som Bac+5) har i gjennomsnitt lavere sysselsetting enn en franskfødt med bare videregående.
Studien peker også på at andelen som aldri har jobbet er tre til fire ganger høyere blant personer fra Maghreb, Tyrkia eller Afrika sør for Sahara enn blant franskfødte.
«Paris-effekten» forvrenger bildet
OID advarer mot at beslutningstakere i Paris overdriver behovet for arbeidsinnvandring. I Île-de-France (Paris-regionen) er andelen utenlandsfødte i enkelte «mangel på arbeidskraft-yrker» svært høy – for eksempel 66 prosent av restaurantansatte og 59 prosent av ufaglærte bygningsarbeidere. Utenfor Paris er tallene dramatisk lavere (hhv 21 prosent og 19 prosent). Dette skaper en «boble» der nasjonale behov overdrives.
Rapporten utfordrer direkte argumentet om at innvandring er nødvendig for å «fylle hull» i arbeidsmarkedet. Når store grupper har vedvarende lav sysselsetting – også etter mange år og med formell kompetanse – blir nettobidraget til økonomien svakere enn det de optimistiske fortellingene tilsier. OID understreker at dette ikke er midlertidig, men et strukturelt trekk ved enkelte innvandringsgrupper.
Funnet er relevant langt utover Frankrike. Når sysselsettingsgapene er så markante og vedvarende, svekker det argumentet om at arbeidsinnvandring automatisk er en økonomisk gevinst.