EUs nye pakt om migrasjon og asyl reviderer noen regler for asylsøkere og fremskynder også returprosedyrer. I pakten understrekes at Dublin-avtalen faktisk skal overholdes fra nå av. Som hovedregel må asylsøkere søke asyl i det EU-landet de først ankommer. Hvis de likevel dukker opp et annet sted i EU/EØS-området kan man sende dem tilbake til førstelandet.
EU-pakten gir videre såkalte solidaritetsmekanismer for land som er under sterkt migrasjonspress, som Italia. Systemet vurderer flere alternativer: aksept av en kvote på opptil 30.000 omplasseringer per år på europeisk nivå; et kompenserende bidrag på 20.000 euro for hver asylsøker som ikke omplasseres, heter det hos den italienske avisen Corriere della Sera.
Mange av disse befinner seg ofte i et sør-europeisk land, der Italia er målet for trafikken av innvandrere på den sentrale Middelhavsruten fra Tunisia og Libya.
Italia nekter
EU-pakten ble gjeldende fra og med 12. juni, og i forrige uke ønsket Tyskland å sende de første asylsøkerne tilbake til Italia. Men det fant ikke Giorgia Meloni seg i. Selv om det i utgangspunktet bare var snakk om tre migranter, nektet den italienske regjeringen å ta imot dem.
Det var «for tidlig», hevdet Innenriksdepartementet. For migranter som ankom etter fristen 12. juni, kunne umulig ha kommet seg gjennom det tyske systemet, argumenterte de.
I tillegg heter det fra Roma at EU-paktens innstramming av Dublin-avtalen ikke har tilbakevirkende kraft.
De tusenvis av asylsøkerne som Tyskland lenge, og uten hell, har forsøkt å sende til Italia, er nå altså Tysklands ansvar. Ifølge Corriere mottok italienerne 24.152 forespørsler fra en rekke EU-land alene i 2025.
Bare 85 av dem ble godkjent.
Og hvis tyskerne vil surmule over det, er det et annet regnskap å gjøre opp, legger Italias innenriksminister Matteo Piantedosi sarkastisk til.
For hvert år plukker NGO-skip under tysk flagg opp tusenvis av «båtmigranter» i Middelhavet og landsetter dem i Italia. De bør motregnes når Tyskland ønsker å sende asylsøkere tilbake, sier Piantedosi.
Ifølge Euro News har tyske «hjelpeorganisasjoner» siden Meloni tiltrådte i oktober 2022, brakt rundt 22.500 migranter til italienske havner. Totalt skal rundt 42.300 illegale innvandrere ankommet Italia via private NGO-båter i løpet av denne perioden.
Men når konflikten oppstår akkurat nå, handler den neppe bare om at de nye EU-reglene.
Valg
Om noen uker er det valg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, der Alternative für Deutschland (AfD) ligger an til en storseier.
For kansler Friedrich Merz og hans parti ville det vært godt å skåre viktige poeng på forhånd på en høyreorientert verdikampplass.
Meloni på sin side er under press fra et nytt parti som stormer frem på hennes høyre flanke med anklager om mislykket innvandringspolitikk.
Begge har derfor behov for å stramme inn og vise at de mener alvor.
Problemet for den italienske statsministeren er også at det tyske kravet med henvisning til Dublin-forordningen bare er det første av en rekke.
Tidligere denne uken kom også Østerrike på banen – sammen med Sveits, som ikke er en del av EU, men som har signert asylavtalen.
Torsdag forrige uke annonserte Sverige og Finland at de vil sende asylsøkere tilbake til Italia. Og i løpet av helgen ble også Nederland og Irland med.
Asylpolitisk front
Den 1. august signerte 20 land et brev der Giorgia Meloni og Mette Frederiksen kom med kraftig kritikk av Spania for masseinnvandringen i eksklaven Ceuta.
Tre uker senere har altså en rekke av de samme regjeringene nå sluttet seg til det som ser ut som en asylpolitisk front mot Italia.
Den sosialdemokratiske regjeringen fra Partido Democratico i Spania, der det er valg til neste år, har heller ikke politisk råd til å bli beheftet med at de ikke har kontroll på innvandringen. Der er de nok også godt kjent med at partiene på høyresiden, PP og Vox, går frem på meningsmålingene. «Melonis populistiske suspensjon av Schengen-avtalen med Spania har truffet henne som en boomerang», sier Elly Schlein i regjeringspartiet.
Ifølge Schlein har statsministeren, med sin politikk under Ceuta-krisen, sviktet prinsippet om europeisk solidaritet.
Nederland, Sverige og Finland har tilsynelatende akseptert Italias premiss om at de nye reglene i EU-pakten gjelder fra og med 12. juni. Men det gjør ikke Tyskland, Østerrike og Sveits.
Både tøffe forhandlinger og en politisk verdikamp kan forventes i styrke fremover i Europa.
(Via Berlingske)