I årevis har ordningen tillatt britisk politi å registrere såkalte «hathendelser», selv om det ikke er begått noen forbrytelse, forteller Aina Fog, leder for det danske Trykkefrihedsselskabet, hos Den korte avis. Det har selvsagt påvirket ytringsfriheten, da politiet blant annet har overvåket sosiale medier og registrert det som i realiteten er lovlige ytringer som NCHI.
Samtidig har ordningen blitt et ressurssluk. I mars kunngjorde innenriksminister Shabana Mahmood at britisk politi ikke lenger skal håndtere lovlige ytringer, men i stedet patruljere gatene, fange kriminelle og beskytte lokalsamfunn.
Macpherson-rapporten
Det finnes imidlertid lite bevis for at den britiske regjeringen eller politiet har forlatt tankegangen som skapte systemet, sier Fog. Politihøgskolen påpeker eksplisitt på at «prinsippene i Stephen Lawrence-undersøkelsen fortsatt er gyldige».
Det er nettopp i Stephen Lawrence-saken og den påfølgende Macpherson-rapporten vi finner røttene til den praksisen som Labour nå har blitt tvunget til å rulle tilbake, sier Fog.
Stephen Lawrence var 18 år gammel da han ble myrdet i et rasistisk motivert angrep sørøst i London i 1993. Etterforskningen ble en skandale: politiet gjorde alvorlige feil, gjerningsmennene ble ikke dømt, og Lawrence-familien ble sviktet av myndighetene som skulle ha løst drapet.
Fire år etterpå opprettet derfor den nyvalgte Labour-regjeringen en offentlig gransking under ledelse av Sir William Macpherson. Rapporten fra granskingen ble publisert i 1999 og fikk enorm betydning for britisk politiarbeid:
Der ble det anbefalte at en rasistisk hendelse skulle defineres som «enhver hendelse som oppfattes som rasistisk av offeret eller noen annen person».
Dette skaper et farlig skifte fra den objektive handlingen til den subjektive opplevelsen, presiserer Fog: Politiet skulle altså ikke bare registrere hva som skjedde, men hvordan hendelsen oppleves av offeret – eller til og med av enhver annen person.
Ruller tilbake praksisen
Det fulgte også med en enda mer vidtrekkende anbefaling. Begrepet rasistisk hendelse burde omfatte både «kriminalitet og ikke-kriminalitet i politimessige termer», og begge bør «rapporteres, registreres og etterforskes med like stor forpliktelse». Altså skulle kriminalitet og ikke-kriminalitet etterforskes av politiet med samme engasjement.
Gjennom årene utviklet NCHI-systemet seg ved å flytte grenser. Politiet begynte å håndtere lovlige ytringer, sosiale medier, fornærmelser og vanlige konflikter mellom borgere – saker som ikke var kriminelle, men som likevel kunne bli en politisak.
Nå forsøkes praksisen rullet tilbake – men ikke fordi Labour-regjeringen har annonsert at Macpherson-prinsippet var en feil, påpeker Fog. Regjeringens begrunner det med at NCHI-praksisen skal begrenses for å «frigjøre betjenters tid til å bekjempe kriminalitet i lokalsamfunn». Politiet må ikke lenger bli trukket inn i «daglige krangler og nettkrangler». Men selv om NCHI til en viss grad opphører, vil britisk politi fortsatt kunne registrere informasjon om ikke-kriminelle hendelser.
Britisk politi har alvorlige problemer med å løse kriminalitet. Samtidig har britenes tillit til politiet falt betydelig. I 2015 mente 62 prosent at deres lokale politi gjorde en god eller utmerket jobb. Ti år senere hadde tallet falt til 49 prosent.
Kraftig advarsel
Dette bør være en kraftig advarsel til Norge, der vi stadig vekk diskuterer hets, særlig knyttet til ytringer i sosiale medier og debattfelt.
Ikke minst gjelder det når vi snakker «forebygging» som mer eller mindre kan ende i overvåking, og der vi avkreves en overveldende tillit til staten. For hvem skal bestemme hva som er en lovlig ytring eller ikke, ikke minst ut fra konteksten den fremsettes i?
Vi har sett det samme utspille seg når politiet oppsøker, typisk unge mennesker, hjemme for «bekymringssamtale».
HRS er selv stått i en slik situasjon da vi ble politianmeldt for å ha publisert et bilde som en illustrasjon til en artikkel om terrorsikring. I ytterkant av dette bildet, tatt på utsiden av Oslo City og som var tilsendt oss av en leser, ble blant annet en (tildekket) kvinne fanget opp fra siden. Vi registrerte henne ikke, da fokuset var terrorsikringen ved inngangen. Men et overivrig politi (som for øvrig først prøvde å henlegge saken) og enda mer overivrig statsadvokat ville ha oss straffet. Det endte med at riksadvokaten brøt igjennom og saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Det kunne vi takke advokat Eirik Vinje for, men det sier noe om hvor Norge er på vei.
Det vi trenger er kanskje grunnkurs i folkeskikk – som ikke minst gjelder for politikere.