Den svenske nettavisen Samnytt har intervjuet Henrik Johansson, forbundssekretær i Ambulansförbundet. Han forteller at utviklingen har pågått i 15–20 år. Etter drapet på en ambulansesykepleier i Harmånger har spørsmålet om sikkerhet for ambulansepersonell fått ny aktualitet, men Johansson understreker at problemet er langt eldre og bredere enn enkelthendelser.
– Vi kommer til miljøer der det er mye våpen, det kan forekomme menneskehandel. Dette er et utbredt problem som også har ført med seg en taushetskultur.
Flere ansatte har valgt å forlate yrket. I tillegg finnes en gruppe som sjelden synes i statistikken. Det er de som har fått sperret adresse eller hemmelig identitet etter trusler. Johansson peker på at ambulanseteam sendes til adresser som politiet har rødflagget, samtidig som de selv mangler tilsvarende informasjon og beskyttelse.
Et gjennomgående problem er forskjellen mellom politiets og ambulansetjenestens sikkerhetsrutiner. Johansson beskriver hvordan en ambulanse kan sendes til en adresse uten å kjenne til den samme trusselvurderingen som politiet har. Der politiet ikke ville møtt opp med færre enn tre patruljebiler, forventes ambulansene å møte opp alene.
– Hvis politiet ikke går inn, fordi det er for utrygt, forventes det fortsatt at dere går inn, helt ubeskyttet? spør Samnytt.
– Ja, det forventes at vi går inn.
Oversett varsel
Spørsmålet om å varsle ambulansetjenesten om farlige adresser er ikke nytt. Johansson fremhever Sverigedemokraternas gruppeleder Henrik Vinge som en av de politikerne som tidlig forsøkte å sette fokus på problemet, den gang han satt i Region Stockholm.
– Han var først i Sverige med å løfte spørsmålet om flagging av adresser, sier Johansson.
Vinge foreslo den gang ulike sikkerhetstiltak, blant annet beskyttelsesutstyr og systemer for å merke farlige adresser. Han fikk ikke støtte.
– Han hadde feil partibok, oppsummerer Johansson.
Vinge selv har beskrevet motstanden som både partipolitisk og knyttet til en tid der det var «svært sensitivt» å snakke om innvandring, og siteres på følgende i Samnytt:
– Vold mot ambulansepersonell er i stor grad knyttet til personer med innvandrerbakgrunn. Det er et fenomen som kommer fra masseinnvandring. For de andre partiene ville det å innrømme at ambulansepersonellet trengte disse beskyttelsestiltakene også bety å innrømme at det flerkulturelle eksperimentet hadde mislyktes. De ville heller la ambulansepersonellet ta støyten enn å innrømme at det mislyktes.
Gjenger, klaner og parallellsamfunn
Johansson peker særlig på gjenger og klanstrukturer som en sentral trussel. Han viser til forfatteren og journalisten Per Brinkemos arbeid om klansamfunn og understreker at det handler om større grupper som bevisst ikke vil være en del av det svenske samfunnet, samtidig som de ønsker å nyte godt av samfunnets goder.
Det som tidligere skjedde ved enkeltanledninger, skjer nå hele tiden. Det er forsøk på å styre, dominere og sette premissene.
– Det er en råhet som er vanskelig å sette ord på, sier han.
Ambulansepersonellet representerer det offentlige Sverige og staten. Når de rykker ut i områder der enkelte grupper oppfatter territoriet som sitt eget, kan det tolkes som en provokasjon.
Samnytt har også hentet uttalelser fra Sverigedemokraternas Henrik Vinge.
Nå diskuteres det beskyttelsesvester, ballistiske hjelmer og til og med bevæpnede sikkerhetsvakter. Hva sier det om Sverige?
– Det sier at noe har gått veldig galt i Sverige. Da denne debatten fant sted i fylkestinget, var det mange som ikke trodde det var sant. Jeg tror fortsatt at mange ikke helt forstår at det er slik det allerede fungerer i praksis.
Taktisk medisin og mørke framtidsutsikter
Utviklingen har også endret selve helseberedskapen. Ambulansförbundets Johansson viser til hvordan taktisk medisin brukes i Storbritannia, Frankrike og Danmark, der spesialtrente enheter er utstyrt for å arbeide i farlige miljøer. Han mener Sverige beveger seg i samme retning.
– Dette er en form for lavintensitetskrig, sier han.
Han viser til situasjoner der ambulansetjenesten kommer til steder der automatvåpen har vært brukt, og der trusselbildet fortsatt er til stede. Paradokset er at den samme personen som i ett øyeblikk viser forakt for samfunnet, i neste øyeblikk kan ligge skutt og være helt avhengig av at ambulansetjenesten redder livet hans.
Johansson ser mørkt på fremtiden.