Man skjønner jo at hvis SSB skal kunne lage en tidsserie og si noe om utviklingen, så kan en ikke endre spørsmålene eller utsagnene så mye at det endrer innholdet. Men det hjelper ikke, for det er så mange av spørsmålene/utsagnene som ikke egner seg til å gi noen konkrete svar.
Dette har vi kritisert over flere år, likevel tillater vi oss igjen å minne om at det er viktig å lese SSBs analyse en smule kritisk.
La oss ta spørsmålet «Bør det bli lettere eller vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag?»
Som sagt før, om det bør bli lettere/vanskeligere/som i dag for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, innebærer for det første at flyktninger og asylsøkere likestilles. Det kan være en del som mener at reelle flyktninger bør kunne få opphold, men mener det motsatte om asylsøkere (de som tar seg til Norge på egen hånd og hevder at de trenger beskyttelse). Hvordan skal en respondere da? Med «som i dag»?
Politikken endrer seg
Hva er egentlig «som i dag»? Det samme alternativet har vært brukt siden 2002, men der politikken på området har endret seg – og det stort sett med innstramninger i perioden. Dessuten: Hvor mange av respondentene har til enhver tid oversikt hva som er gjeldende politikk (og praksis) på området?
Selv oss som styrer med dette til daglig har problemer med å følge med, ikke minst fordi det kan være mye politisk prat og lite handling, og der det blir realpolitikk kan unntakene være hyppigere enn hullene i en sveitserost.
SSB mener imidlertid å ha svaret, som rapporterer under overskriften «Økt skepsis til å ta imot flyktninger og asylsøkere»:
Selv om det har vært en økning i andelen som mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mener om lag halvparten at det bør være som det er i dag. Dette har vært den mest vanlige oppfatningen de siste 16 årene, og har størst oppslutning også i år. Andelen som mener det bør bli lettere, er svært liten, og vi må helt tilbake til 2013 for å finne tilsvarende lav oppslutning for dette svaralternativet.
– En liten andel, på 7 prosent, mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I 2023 mente 22 prosent at det burde bli lettere, og det har dermed vært en nedgang på 15 prosentpoeng på to år, sier rådgiver Erling Kvalø.
Utviklingen
Ut fra datene til SSB ser utviklingen slik ut etter 2013:
Etter 2023 ser vi en «snuoperasjon». I både 2022 og 2023 var det en langt større andel som mente det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge enn andelen som mente det motsatte. I 2025 og 2026 snur det, samtidig som «i dag» går nedover.
Men hvorfor er ikke godt å si. I 2022 gikk Russland til fullskalainvasjon av Ukraina, og nordmenn var utvilsomt positive til å ta imot flyktninger fra nærområdet Ukraina, men om det var forklaringen, så har positiviteten dabbet av. Det kan igjen henge sammen med at Norge har tatt imot svært mange ukrainere.
Har vi så blitt mer skepsis til at flyktninger og asylsøkere bør få opphold i Norge, eller til at Norge åpner grensene for enda flere flyktninger og asylsøkere, eller bare til en av disse gruppene? Eller kanskje det til og med sier noe om at man savner det som politikere påstår de skal praktisere, nemlig midlertidig opphold? Hvor mange flyktninger/asylsøkere har blitt returnert når forholdene i hjemlandet tilsier at det er mulig? Dette hører vi sjelden noe om – vel og merke hvis ikke MSM kommer med typiske gråtehistorier om noen skulle bli avvist.
Hva forteller det oss?
Et annet problematisk forhold med denne SSB-rapporten er bruken av «innvandrere flest».
Innvandrere flest…
…gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
…misbruker de sosiale velferdsordningene.
…beriker det kulturelle livet i Norge.
…er en kilde til utrygghet i samfunnet.
Er du helt enig, nokså enig, både og, nokså uenig, helt uenig eller ville du havnet på vet ikke? I vår tolkning er det ikke mulig å svare fornuftig på disse spørsmålene, ut over alternativet «både og», da innvandrerne er svært forskjellige.
Så selv om SSB mener at resultatene fra årets undersøkelse gjennomgående viser noe mindre positive holdninger sammenlignet med fjorårets undersøkelse, og at dette er tredje året på rad med en nedgang, så velger vi å tro at SSB kan bedre. I alle fall burde de. Med slike rapporter og analyser gjør de seg irrelevante for beslutningstakerne.