Den påfallende alliansen mellom menneskerettighetsgrupper og terrorgrupper er dessverre ikke noe nytt. Likevel er det spesielt at Amnesty International tilsynelatende ignorerer vold og hærverk så lenge det er propalestinske aktivister som utfører voldshandlingene. For aktivistgruppen Palestine Action nøyer seg ikke med å gå i tog og vifte med flagg, de går lenger.
Gruppen ble i juli i fjor oppført som en terrororganisasjon under Terrorism Act 2000. Dommen mandag reverserer en tidligere High Court-avgjørelse fra februar i år, som mente forbudet var ulovlig og uforholdsmessig.
Ankedomstolen har avgjort at regjeringens forbud mot Palestine Action og oppføringen som en terrororganisasjon er lovlig.
I en av de viktigste kjennelsene om nasjonal sikkerhet de siste årene, opphevet fem av de høyeste dommerne i landet en tidligere avgjørelse fra High Court om at forbudet hadde brutt retten til å protestere og var feilaktig tatt av ministrene.
Dommere konkluderte i en høring mandag med at forbudet hadde vært «berettiget og proporsjonalt».
Ytringsfrihet
Hamas reagerte raskt og skarpt på avgjørelsen. I en pressemelding mottatt av Quds Press mandag kveld, kalte Hamas dommen «politisk motivert» og hevdet at den var tatt «under press fra sionistiske grupper».
«Denne avgjørelsen representerer et desperat forsøk på å stilne stemmer som støtter palestinske rettigheter», heter det i pressemeldingen.
Hamas oppfordrer folk, spesielt i Europa, til å fortsette solidaritetsarbeidet og ikke la seg skremme av restriksjoner på ytringsfriheten. De oppfordrer også til å utvide boikottkampanjer mot Israel og øke internasjonalt press for å stanse «krenkelsene mot det palestinske folket».
Al Jazeera påpeker at forbudet mot Palestine Action utløste skuffelse ikke bare hos Hamas, men også hos Amnesty.
I mellomtiden kalte Amnesty International rettens kjennelse «dypt skuffende».
«Forbudet mot Palestine Action som en terrororganisasjon er et alvorlig misbruk av antiterrormakt med alvorlige konsekvenser for menneskerettighetene», sto det i et innlegg på X.
Bakgrunnen for forbudet
Palestine Action er kjent for direkte aksjoner, inkludert innbrudd, hærverk og ødeleggelse av eiendom tilknyttet israelske våpenselskaper som Elbit Systems. Gruppen har stått bak en rekke aksjoner mot fabrikker og kontorer i Storbritannia.
Regjeringen, under daværende innenriksminister Yvette Cooper, argumenterte for at gruppens aktiviteter gikk utover lovlige protester og utgjorde en trussel gjennom oppfordring til – og utførelse av – voldelige handlinger.
I februar mente High Court at forbudet var uforholdsmessig og brøt med retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Dommerne pekte på at aktiviteten ikke nådde nivået som rettferdiggjør en terrorproskripsjon.
Regjeringen anket, og Court of Appeal kom til et annet resultat. Dommen som falt mandag slo fast at forbudet var både lovlig og proporsjonalt, med henvisning til gruppens skjulte operasjoner og skade på eiendom.
Reaksjoner i Storbritannia
Avgjørelsen har utløst sterke reaksjoner. Palestine Actions medgründer Huda Ammori kalte dommen overraskende og varslet anke til både Supreme Court og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Flere aktivister og støttespillere, inkludert allerede nevnte Amnesty, har kritisert forbudet som et angrep på ytringsfriheten.
På den andre siden hilste regjeringen og politiet dommen velkommen. Den gir bedre verktøy til å bekjempe rekruttering, finansiering og ulovlige aktiviteter. BBC rapporterer at over 3.000 personer tilknyttet gruppen har blitt arrestert siden terroroppføringen, og over 700 er tiltalt.
Hamas’ kritikk kommer ikke overraskende. Bevegelsen ser seg selv som en sentral del av den palestinske motstandsbevegelsen og betrakter all kritikk, inkludert vold, av israelsk politikk som legitim. De beskriver vestlige tiltak mot Palestine Action som et forsøk på å beskytte Israel og undertrykke solidaritet.
Britisk rettsvesen derimot legger vekt på skillet mellom fredelige protester og handlinger som involverer alvorlig kriminalitet og oppfordring til vold. Dommerne i Court of Appeal understreket at Palestine Action ikke kunne sammenlignes med historiske ikke-voldelige bevegelser som suffragettene (radikale forkjempere for kvinners stemmerett), nettopp på grunn av metoder og omfang.
Ytringsfrihet kontra nasjonal sikkerhet
Saken reiser grunnleggende spørsmål om grensene for politisk aktivisme i et demokrati. Palestine Action hevder at forbudet kriminaliserer det de kaller legitime protester mot israelske handlinger på Gazastripen. Ankedomstolen peker derimot på at gruppen har gått over i systematisk kriminalitet, inkludert innbrudd og ødeleggelse av kritisk infrastruktur.
Storbritannia har en lang tradisjon for å tillate kraftige politiske ytringer, men har også strenge anti-terrorlover på grunn av en lang og omfattende historie med terrorisme og etter flere tiår med trussel fra islamsk ekstremisme. Dommen viser at domstolene gir regjeringen vidt skjønn når det gjelder nasjonal sikkerhet.
Avgjørelsen styrker regjeringens posisjon i kampen mot ekstreme former for aktivisme. For Palestine Action betyr det fortsatt risiko for arrestasjoner og straffeforfølgelse for medlemmer og sympatisører.
For Hamas og andre palestinske aktører er saken et eksempel på det de kaller «vestlig dobbeltmoral» og skjevhet til fordel for Israel. De vil bruke dommen til å mobilisere støtte og fremstille Vesten som undertrykkende. Samtidig understreker saken utfordringene i Europa med å balansere ytringsfrihet, protestrett og bekjempelse av ekstremisme, ikke minst på venstresiden i politikken. For mellom all straffeforfølgelse av «hatefulle ytringer» framsatt av påståtte «høyreekstreme», er det venstresidens voldsparathet som utgjør en reell sikkerhetstrussel.
Hamas’ reaksjon viser at de ser seg som del av en global bevegelse som ikke aksepterer begrensninger på sin virksomhet. Britisk rettsvesen har derimot trukket en grense. Solidaritet med palestinerne er tillatt, men ikke når den involverer kriminalitet og støtte til vold.
(Illustrasjon: Fra video Al Jazeera)