Tim Walz ble aldri visepresident, og det vervet kan han nok skyte en hvit pil etter i framtiden også etter avsløringene som legges fram i rapporten The Cost of Doing Nothing.
Rapporten konkluderer med at ledende embetsmenn i staten Minnesota, inkludert Walz selv og statsadvokat Keith Ellison, både hadde kunnskap om og myndighet til å stanse utbetalinger til mistenkelige aktører, men valgte å la utbetalingene fortsette. Dette skal ha åpnet for at svindlere, og potensielt internasjonale terrornettverk, kunne utnytte føderalt finansierte programmer for blant annet sosialstønad og Medicaid (en offentlig, behovsprøvd helseforsikringsordning som skal sikre nødvendig helsehjelp for personer og familier med lavinntekt).
Kjente til svindel siden 2019
Ifølge komiteens funn var statlige myndigheter i Minnesota varslet om systematiske svindelproblemer i Sosialdepartementet allerede i 2019 og i Utdanningsdepartementet i 2020. Likevel fortsatte utbetalingene.
Komiteen understreker at staten hadde full myndighet til å suspendere eller stoppe betalinger til mistenkelige leverandører uten å måtte vente på domstoler, politi eller føderale myndigheter.
Et sentralt eksempel er den frivillige organisasjonen Feeding Our Future (FOF). Til tross for alvorlige mistanker og konkrete mangler, fortsatte Minnesota under Walz’ ledelse å utbetale hundrevis av millioner dollar i åtte måneder etter at problemene ble kjent. Dette skjedde ikke som følge av noen rettskjennelse, men var et frivillig valg fra statens side. Først da FBI gjennomførte razzia mot FOFs kontorer ble det satt en stopper for ordningen.
Rapporten peker på at frykt for å bli beskyldt for diskriminering (fordi det omhandlet «sårbare»), samt trusler om rettssaker, veide tyngre enn hensynet til skattebetalernes penger. Statlige tjenestemenn skal ha oppgitt slike bekymringer som hovedgrunn til å la mistenkelige aktører fortsette å motta midler.
Varslere ble straffet
En annen alvorlig påstand i rapporten er at Walz-administrasjonen aktivt gikk til motangrep mot ansatte som forsøkte å varsle om svindelen. Varslere ble utsatt for latterliggjøring, regelmessige «kontroller» der de måtte møte med høytstående embetsmenn, og trusler om overvåking.
Mange fikk ødelagt karrieren eller ble på andre måter straffet for å ha snakket høyt om bekymringene de hadde for pengebruk.
Komiteen noterer også at bekymring først oppsto internt da ledelsen innså at saken ville få negativ medieomtale. Det minner i stor grad om avsløringene av groomingskandalen i Storbritannia, der offentlig ansatte både holdt kjeft og svartmalte dem som forsøkte å varsle.
Både Walz og Ellison skal ha hevdet at de visste svært lite om omfanget av svindelen, til tross for at dokumentasjonen viser at sakene ble løftet til høyeste nivå i administrasjonen.
Og det var ikke småpenger Walz så gjennom fingrene på.
Storskala svindel
Minst 300 millioner dollar i føderale midler til ernæringsprogrammer for barn skal ha gått tapt gjennom svindel knyttet til Feeding Our Future alene. I tillegg er det potensielt svindlet opptil 9 milliarder dollar i Medicaid-midler. Disse pengene skulle ha gått til sårbare grupper som barn, syke og lavinntektsfamilier, men endte i stedet hos kriminelle nettverk.
Rapporten kritiserer sterkt at Minnesota ikke fjernet mistenkelige leverandører fra ordningene tidligere. Først i 2023 ble noen tiltak iverksatt, men da var allerede det meste av skaden gjort. Komiteen konkluderer at Walz’ praksis «representerer alvorlig svikt i styring og tilsyn med føderale midler». Manglende handling har ikke bare ført til økonomisk tap, men også skadet de aller mest sårbare i samfunnet, som programmene var ment å hjelpe.
Rapporten oppfordrer president Donald Trumps Anti-Fraud Task Force, altså antikorrupsjonsavdeling på norsk, Justisdepartementet og andre myndigheter til å gjennomføre en full gjennomgang av Minnesotas utbetalinger fra 2019 og frem til i dag. Den peker også på behovet for nye føderale lovendringer for å forhindre at statlige myndigheter kan tillate slik svindel i fremtiden.
Kongressrapporten er del av en bredere granskning av velferdssvindel i flere delstater. Den understreker det klassiske prinsippet at kostnaden ved å gjøre ingenting kan bli langt høyere enn kostnaden ved å gjøre noe.